Podcastanmeldelse: Er det sant?

Skjermbilde 2021-02-27 kl. 10.18.55.png
 

Tekst: Kristine Brunvand 


Produsert av Bauer Media
Programledere: Christer Torjussen og Halvor Johansson
Sjanger: Komedie
Ny episode ukentlig
2021

Er du av dem som liker å lytte til det som blir sagt, å bli dratt inn i en altoppslukende podcastverden med gode historier og grundige refleksjoner? Da går nok ikke «Er det sant?» helt hjem hos deg. For nærmere tullprat har jeg sjelden hørt. Bokstavelig talt. Ikke bare er det svada og fjas, det er også et gjennomgående grunnlag av (forsøk på) humor. 

Komikerne Christer Torjussen og Halvor Johansson prøver i denne podcasten å se om det er noe som helst sannhet i påstander som «folk bare lirer av seg». Er det sant at om ting nevnes mange nok ganger så blir det en sannhet i det? Er det sant at et nys er 9 prosent av en orgasme? Eller var det 15 prosent? Er det sant at grønnsaker er like god snacks som potetgull? Dette er noen av påstandene programlederne skal utforske. De tilføyer raskt at de absolutt ikke er forskere, og har i grunn svært lite grunnlag for det de diskuterer. Og der settes standarden. Det blir en god del fjas, digresjoner, ordspill og svada. Og selvfølgelig programledernes egne meninger, erfaringer og konklusjoner. Som jo er essensen i denne typen underholdning. 

Jingelen minner mest om en barnesang med banjospill, og akkurat det lever innholdet opp til. Man får nøyaktig det man forventer. Useriøs babling. Det tok forøvrig ikke mange minuttene inn i første episode før undertegnede trakk godt på smilebåndene. I en hverdag som nå, med både tungt lesestoff og sosial nedstenging for ørtende gang, er denne podcasten perfekt om man ønsker å koble helt av. Er det sant at ubåt-Madsen og Laila Bertheussen har hatt et forhold? Eller at kongen og dronningen egentlig har vært skilt i mange år, og bor i hver sin fløy på slottet? Av og til er det ypperlig med fjas og surr og tull i en så seriøs og faglig tung hverdag. Det blir imidlertid ofte for mye av den altfor banale humoren, og det kan fremstå som litt påtatt. 

Fordelen er at episodene er nokså korte – mellom 20 og 30 minutter hver. Det holder til en lesepause, eller mens man henger opp en klesvask og tar ut av oppvaskmaskinen. Dette er nemlig underholdning man kun tyr til når hjernen skal få seg en skikkelig pause. Og da mener jeg skikkelig skal-ikke-bruke-en-eneste-hjernecelle-pause. 

Om jeg kommer til å vente på ny episode hver uke? Neppe. Men om jeg trenger rask underholdning mens jeg rydder kjøkkenet, kan det hende jeg ser gjennom de nyeste episodene for å få svar på om katter faktisk er onde.

Previous
Previous

Anmeldelse - Beyond the White Coat

Next
Next

Bokanmeldelse: Mikrovaner