Utenom pensum - Frihet, relativisme og kaos
Tekst: Trine Melinda Vollan, skribent i Æsculap
Illustrasjon: Lea Taraldsrud Dormagen
Vi lever i historiske tider: Pandemi. Krig i Europa. Klimakrise. Det er åpenbare faktorer som kan skape reell uro og bekymring. Men har du noen gang tenkt over hvordan vårt moderne hverdagsliv i sin mer snikende og usynlige form kan bringe med seg en betydelig dose av usikkerhet og kaos? Du føler det, kjenner det kanskje på kroppen, men vet ikke helt hvor det kommer fra? Kanskje synes du det er litt vanskelig å finne din plass i verden, eller finne mening i livet? Tenker du ofte på hvem du egentlig er eller burde være?
Vi lever i en tid som ofte beskrives som den postmoderne alder, og det er preget av konstant endring, både sosialt, kulturelt og ikke minst teknologisk [1][3][5].
Hvis vi flytter blikket bakover i tid, vil vi finne et mer tradisjonsorientert samfunn. Her kunne man forvente et liv som i større grad var preget av stabile sosiale og institusjonelle mønstre. Forventningene til hvilke roller man hadde i samfunnet var mer forutbestemt. Måtene man tolket livet på var også mer oversiktlig og klarere definert, siden de allerede var nokså klarlagt i de forventningene som omverdenen hadde til hver enkelt. Dette førte til at spillerommet for folks personlige livsvalg var svært redusert i forhold til nyere tid. Identiteten til individene var mer fastsatt ved en ytre sosial og symbolsk orden [2][3].
Den senmoderne tid kan beskrives som mer flytende, flertydig og foranderlig [2]. Vi lever i et langt mer mangfoldig samfunn hvor selvforståelsen og identitetsutvikling har blitt langt mer krevende. Det moderne mennesket er dessuten i større grad løsrevet fra fellesskapet, og på den måten også mer overlatt til seg selv [2].
Når alt er relativt, blir ingenting gyldig
Oppløsningen av et såkalt tradisjonsbasert samfunn åpnet også for inntoget av relativismen, som for alvor er kommet inn i våre liv [5]. Med relativisme forstår vi at sannheter stadig betviles og tilgangen til fortolkninger både av oss selv, andre og samfunnet kan være uendelige [5]. Denne tilgangen til å velge mellom relative sannheter kan være både berikende, utvidende og mangfoldig, men den kommer også med risiko; det urolige kan bare erfares og nyttiggjøres hvis det organiseres av et sammenhengende selv. [5] Uten det vil vi kanskje slite med å skille det verdifulle fra det verdiløse, og det ønskverdige fra det forkastelige. Det kan rett og slett bli vanskelig å skille det gyldige fra det ugyldige. Og med dette trenger man
kanskje ikke lete så lenge for å finne det iboende paradokset i moderniteten; det kreves i utgangspunktet en indre stabilitet for å organisere det utvendige kaoset. Det blir dermed en personlig oppgave å bevare en slik psykologisk helhet i en tid der selve identitetsutviklingen er krevende. Dette kan til syvende og sist bli både stort og smertefullt for individet. Enkelte mennesker kan derfor slite med å tilpasse seg det moderne livet, noe som kan bli definert som psykiske problemer, før noen i det hele tatt har utforsket hvilke omstendigheter individet lever under [6]. Denne problematikken, hvor samfunnsmessige faktorer forstås som individuelle og psykologiske problemer, kalles gjerne for psykologisering av mennesket [5]. Når verden utenfor oss blir uoversiktlig, kan vi få det kaotisk på innsiden.
Selvrealisering og de andre
De nye livsbetingelsene som det senmoderne samfunnet tilbyr, gir oss et mangfold av muligheter for selvutvikling [4], noe som utsetter det psykologisk frisatte mennesket for enda mer potensiell risiko. Kanskje ikke i tradisjonell forstand, men individet blir stadig konfrontert med nye farer som innbefatter at du står fritt til å velge livsstrategi, og herunder også risikoen for å velge «feil» og dermed forverre ditt eget liv [4].
Denne risikoen medfører også overføring til våre personlige forhold. På den ene siden finner vi mulighet for frihet til selvutfoldelse og intimitet, som var fraværende i mer tradisjonell sammenheng. Men på den andre siden kan slike relasjoner og personlige forhold, i vid forstand, bli risikable og farlige [4]. Vi kan velge, og velge bort. Vi kan blir valgt, men bli valgt bort: Vår oppførsel og tilnærming forbundet med de seksuelle og ekteskapelige deler av tilværelsen har blitt mer mobile, ustabile og åpne. Denne åpenheten og mobiliteten kan være psykisk krevende - og angst er denne risikoens naturlige korrelat [4]. Denne angsten beskrives av den kjente psykiateren Finn Skårderud på følgende måte i boken hans Uro - en reise i det moderne selvet: «Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen risiko. Det er bare en etteraping av livets virkelige risiko. Kjærlighet, intimitet og de andre er virkelig risiko. Hva er rafting mot en avvisning? Hva er et strikkhopp mot den elskedes telefon som aldri ringer?» [5].
I et samfunn der det knyttes stor verdi til uavhengighet, altså individets evne til å mestre livets utfordringer på egen hånd, vil man langt på vei kunne vurdere avhengighet og sårbarhet som noe negativt: avhengighet og sårbarhet blir noe som skal overvinnes. Trygghet blir noe som individet må føle innenfra; en psykologisk sikkerhet, og har derfor selv fått ansvaret for sin livsførsel, hvor det historisk sett har vært mer satt og formalisert gjennom tradisjoner, og således veiledende for livsvalg og livsstrategier [4][6].
I den posttradisjonelle orden må individet daglig besvare de fleste spørsmål selv: «Hvem er jeg?», «hvordan skal jeg leve?» og «hvordan bør jeg oppføre meg?». Alt må fortolkes i lys av selvidentiteten i et samfunn som ikke tilbyr noe entydig fundament for denne livsutfoldelsen. Moderniteten tilbyr derfor lite hjelp i forhold til hvilke muligheter som bør velges i våre hverdagsbeslutninger. Er det rart at livet noen ganger kan føles kaotisk?
Litteraturliste:
Bristeid, Lars Gunnar (2008): Danning i det postmoderne. Norsk pedagogisk tidsskrift. Årgang 92: 328-337.
Engedal, Leif Gunnar (1999): Ecce Homo – En studie av psykovitenskaplige identitetsteorier med særlig henblikk på identitetserfaringens konstituerende elementer og de metateoretiske forutsetningenes funksjon i teoriutformingen (Unipub, Oslo): Utdrag: Identitet og kontekst - momenter til en mentalitetshistorisk perspektivering. En relevant og interessant modernitetsanalyse.
Foros, Per Bjørn (2003): Tid for besinnelse - Om krisen i det moderne. Vidarforlaget AS, Oslo.
Giddens, Antony (2004): Modernitet og selvidentitet – Selvet og samfundet under senmoderniteten. GU Videregående.
Skårderud, Finn (2013): Uro – En reise i det moderne selvet. Aschehoug. Oslo.
Vetlesen, Arne Johan (2009): Frihetens forvandling. Universitetsforlaget, Oslo.
