Ris og ros
Tekst: Amal Jawahir Yusuf, skribent i Æsculap
Illustratør: Niki Moghadam
Fra ung alder lærer barn om konsekvenser av deres handlinger. Så tidlig som i barnehagen brukes det et stjernesystem, der man får gull-stjerne om man oppfører seg. Hvis ikke man hører etter får man ingen stjerner i boka, med mindre man får en sølvstjerne. Hvordan gagner det barn-og unge og deres utvikling, og skal det alltid være pisk eller gulrot?
At alle handlinger har konsekvenser lærer barn allerede fra ung alder. Det å høre etter for å få den gullstjerna i barnehagen har en stor betydning for barnets motivasjon. Man gir stjerner i boka for å motivere barna til å høre på voksne i f.eks. på barnehager og skoler. Det å belønne barn- og unge har dermed blitt en metode for å kontrollere dem for korte øyeblikk, sett i henhold til det store bildet. Sagt med andre ord, kan det virke som at systemet med å belønne barn er så og si basert på negative antagelser om barnet, som får oss til å tro at det er behov for en viss kontroll for at de skal høre etter. Det er også større sannsynlighet for at atferd som belønnes eller er etterfulgt av positive konsekvenser gjentas av barn.
I barn og ungdomspsykiatrien er det barn som lider av ulike psykiske problemer, og i dette feltet er det vanskelig å finne balansen mellom pisk eller gulrot som en egnet metode. Hos barn- og unge med diagnosen ADHD har det blitt gjort forskning på at de har en endret følsomhet overfor det å belønnes eller få konsekvenser for deres handlinger (1). Dette er fordi de ikke klarer å regulere deres følelser og oppførsel. De er mer sensitive overfor konsekvenser. I en studie gjort av hvordan barn med ADHD reagerer på konsekvenser ble det observert at de likte små belønninger underveis enn en større belønning på slutten da de enten utagerte eller ga opp (1).
Straff oppleves veldig individuelt for både barn og voksne, og for barn som har psykiske plager kan dette være spesielt sensitivt. Noen gir en liten straff for at barna skal lære av egne feil, men enkelte ganger kan dette forverre problemet og ikke åpne for læringsmulighet. Det kan trigge en «fight or flight» respons og resultere i en for form for forsvarsmekanisme. Istedenfor å eliminere problemet kan det å straffe barn-og unge føre til at de ikke forstår hvorfor de straffes, og dermed lærer de hvordan de kan gjenta atferden uten å bli ferska neste gang.
Noen bruker fysisk straff som en metode for å kontrollere barn. Det er en tynn linje mellom fysisk avstraffelse og fysisk overgrep mot barn og unge. Fysisk avstraffelse fører til en del mentale og følelsesmessige helseproblemer, og studier har vist at det kan medføre konsekvenser som spiller seg ut i voksen alder (2). Det fører til blant annet mer aggresjon, antisosiale tendenser og en følelse av ensomhet. Det skader også barns selvtillit, gjør de usikre, og det går utover deres autonomi. Når barn blir straffet lærer barn at de er underdanige, og dette forringer deres mentale helse og kognitive evner.
“Istedenfor å eliminere problemet kan det å straffe barn-og unge føre til at de ikke forstår hvorfor de straffes, og dermed lærer de hvordan de kan gjenta atferden uten å bli ferska neste gang.”
Psykiske problemer hos barn er ofte sett i sammenheng med at det ikke er tidlig nok innblanding av voksne og utredning av barn med plager. Da er det normalt at foreldre som ikke innser at de har et barn med psykiske plager ikke tar det til betraktning når de står overfor de hverdagslige konfliktene man møter på med barn og måten de velger å håndtere det på. Barn og unge er veldig sensitive og følsomme, og all voksen figur i deres liv er med på å forme dem. Da er det spesielt viktige at alle både i og utenfor helsesektoren er observante når det gjelder barn. Tross alt er jo egenskapene til barn oftest et produkt av miljøet rundt dem.
Belønning og konsekvenser er betinget, men godt hensyn og kjærlighet burde være ubetinget. Det er ikke alltid behov for hverken pisk eller gulrot til enhver situasjon. Ofte er det en god samtale, og det å skape en trygghet for barn som er nøkkelen. Man skal heller være opptatt av å se hele barnet og å møte deres behov for kjærlighet og trygghet.
Litteraturliste
1) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7191994/ i.e., reward anticipation; Becker et al., 2013; Sonuga-Barke, Sergeant, Nigg, & Willcutt, 200
2) Samplius. (2020, 10.oktober). Parent-Child Relationships Are Critical For Children’s Mental Health And Wellbeing. Samplius. https://samplius.com/free-essay-examples/parent-child-relationships-are-critical-for-childrens-mental-health-and-wellbeing/
3) Henriette Bertheussen Isachsen. (2022, 28.mars). Behov for å jobbe mer effektivt innen barne- og ungdomspsykiatri. Dagens medisin. https://www.dagensmedisin.no/adhd-barn-og-unge-primaerhelsetjeneste/behov-for-a-jobbe-mer-effektivt-innen-barne-og-ungdomspsykiatri/101337
4) Bok : Pål Henriksen Barne- og ungdomspsykiatri. Bergen: Fagbokforlaget, 2022. ISBN 978-82-450-3527-8
5)Li J. J. (2018). Children's Reward and Punishment Sensitivity Moderates the Association of Negative and Positive Parenting Behaviors in Child ADHD Symptoms. Journal of abnormal child psychology, 46(8), 1585–1598.
6) Samplius. (2020, 10.oktober). Parent-Child Relationships Are Critical For Children’s Mental Health And Wellbeing. Samplius.
7) Henriette Bertheussen Isachsen. (2022, 28.mars). Behov for å jobbe mer effektivt innen barne- og ungdomspsykiatri. Dagens medisin.
8)Pål Henriksen Barne- og ungdomspsykiatri. Bergen: Fagbokforlaget, 2022.
