Suksess med Doulaer på norske fødestuer
Tekst: Hanne Christine Myklebust Øverbø, skribent i Æsculap
Illustrasjon: Lea Taraldsrud Dormagen
Fødselsomsorgen i Norge er noe av det vi sjelden tenker på som et forskjellsområde. Likevel skaper språk, økonomi og kultur barrierer som gjør at minoritetskvinner langt oftere oppfyller kriteriene for en «fødsel med økt risikonivå». (3)
Fødelandet til den gravide er rett og slett ganske så avgjørende for hvordan fødsel vedkommende får i norsk helsevesen. (2) Jordmor Linda Rogstad ved sykehuset i Kristiansand peker blant annet på at språkbarrierer er en stor grunn til at gravide ikke tar tidlig nok kontakt med helsevesenet om noe kjennes unormalt i magen. Dette gjelder særlig i de tilfeller der den gravide verken snakker norsk eller engelsk. Hun sier også at dårlig økonomi og lite sosialt nettverk i Norge kan gjøre det praktisk vanskelig å komme seg raskt til sykehuset om for eksempel vannet går for tidlig eller uventet, eller om de kjenner mindre liv fra magen.
Jordmoren trekker også frem at det er vanskelig å gi god fødselshjelp på fødestua om språket hindrer en god dialog. Norske kvinners sanitetsforening (NKS, red. anm.) anslår faktisk at enkelte grupper innvandrerkvinner både har høyere risiko for alvorlige komplikasjoner under fødsel, får mindre smertelindring under fødsel, har høyere risiko for dødfødsel og er overrepresentert blant dem med barseldepresjon. (1) «Dette kan vi ikke godta» skriver NKS på sine hjemmesider. De har derfor i samarbeid med OUS skapt tilbudet flerkulturell Doula. En flerkulturell Doula er en kvinne som selv har etnisk minoritetsbakgrunn og selv har innvandret til Norge og født barn her. (1)
Rogstad forteller videre at de har god erfaring med samarbeid med Doulaene på Sørlandet sykehus, der hun jobber. En av jordmorkollegaene hennes, Hanna Oommen, sitter faktisk i forskningsgruppen «Flerkulturell Doula.» Hun forteller at Doulaene bidrar til at de som helsepersonell bedre kan forstå den fødende, fordi Doulaene hjelper så godt til med kommunikasjonen, for eksempel om det er behov for smertelindring eller om det er noe den fødende ønsker å formidle til jordmoren. Dette er verdifull kommunikasjon i en slik situasjon, og uten den blir fort utfallet at man ikke smertelindrer så mye som man skulle, fordi jordmoren rett og slett ikke får inntrykket av at den fødende trenger eller ønsker det.
Også de fødende er svært fornøyde med Doulaene. En kvinne som benyttet seg av tilbudet skriver følgende på NKS sine hjemmesider: «Det beste av alt var da hun kom inn i operasjonssalen sammen med meg, støttet meg og roste meg. Hun sa at du må ikke være redd, for jeg var veldig redd. Fordi du vet at man har ikke noen fra familien sin, hverken søster mor eller noe annet, så jeg følte at hun var min søster ved siden av meg.» (1) Dette utsagnet forteller kort og godt at Doulaene kan være et levende bevis for at god kommunikasjon leder til trygghet. Og kanskje er det nettopp det mange pasienter trenger, særlig om man er relativt alene i et fremmed land når man skal føde.
Teksten er skrevet i samarbeid med Jordmor Linda Rogstad, som har bidratt med synspunkter og erfaringer fra sitt virke på Sørlandet sykehus, og kompetanse innenfor området via forsningsgruppen til Oommen.
Litteraturliste
Norske kvinners sanitetsforening. Flerkulturell doula
Flerkulturell Doula. Forskergruppe.
Forskning.no. (2019, 7.januar). Større risiko for mødredødsfall blant innvandrerkvinner. Forskning.no
Den Norske Legeforeningen. (2020, 16.februar). Svangerskapsdiabetes. Den Norske Legeforeningen.
Haugaard, A., et al., Norwegian multicultural doulas' experiences of supporting newly-arrived migrant women during pregnancy and childbirth: A qualitative study. Sex Reprod Healthc, 2020. 26: p. 100540.
Store norske leksikon. (2022, 5.september). Minoritet. Store norske leksikon.
https://sanitetskvinnene.no/vare-tilbud/innvandrerkvinner/flerkulturell-doula (1)
