Spesialisten: Jan Erik Berdal

Tekst av Ola Selnes
Bilde: Privat

Jan Erik Berdal er infeksjonsmedisiner og avdelingsoverlege på infeksjonsmedisinsk avdeling ved Akershus Universitetssykehus (AHUS). Til Æsculap forteller Berdal om hvordan det er å være infeksjonsmedisiner i tider både med og uten pandemi, om det å være avdelingsoverlege – og hvordan han ser spesialiteten i fremtiden.

Hvordan vil du best forklare infeksjonsmedisin som en spesialitet? 

Infeksjonsmedisin tar for seg et vidt spekter av sykdommer og vi infeksjonsmedisinere kan ha mange arbeidsoppgaver. På vår avdeling er det både pasienter med alminnelige infeksjoner og andre kompliserte sykdommer, og vi behandler derfor sykdommer av varierende kompleksitet - fra lungebetennelse og urinveisinfeksjoner til HIV-infeksjoner, tuberkulose og Covid-19. 

Utover arbeid på egen avdeling, er man som infeksjonsmedisiner ettertraktet i mange spesialiteter, og vi har en betydelig tilsynsvirksomhet på andre avdelinger. Dette fordi en andel av de inneliggende pasientene pådrar seg komplikasjoner etter prosedyrer, har infeksjoner som kompliserer underliggende sykdom eller har organovergripende tilstander som det trengs en organovergripende tilnærming for å forstå og behandle. Dette er typiske problemstillinger vi ofte inkluderes i. Vi er for eksempel ofte på tilsyn hos kritisk syke pasienter på intensiv, hos post-operative pasienter på kirurgiske avdelinger, eller på avdelinger med kreftpasienter under behandling med immunsuppressive medisiner. Paradoksalt nok resulterer våre tilsyn ofte med at vi kan avkrefte at manglende bedring, eller vedvarende feber skyldes aktiv infeksjon. I tillegg, gir vi ofte råd om korrekt antibiotikabehandling i forbindelse med medikamentvalg og behandlingslengder. 

Utover dette har vi også poliklinisk virksomhet, hvor vi følger opp kroniske infeksjonssykdommer som HIV eller hepatitt B – og vurderer henvisninger fra primærhelsetjenesten. Jeg synes også det er viktig å understreke at man som infeksjonsmedisiner ofte forholder seg til multimorbide pasienter, som med sine komplekse forløp er mer omfattende enn kun infeksjonsmedisin. Disse behandles jo også – og skal ha en plass i herberget. 

“Infeksjonsmedisin tar for seg et vidt spekter av sykdommer og vi infeksjonsmedisinere kan ha mange arbeidsoppgaver. På vår avdeling er det både pasienter med alminnelige infeksjoner og andre kompliserte sykdommer, og vi behandler derfor sykdommer av varierende kompleksitet - fra lungebetennelse og urinveisinfeksjoner til HIV-infeksjoner, tuberkulose og Covid-19. ”

Hvordan er spesialistutdanningen?

Medisin som fag, derunder infeksjonsmedisin, er veldig preget av «mester-svenn-læring» - noe jeg også selv tar på alvor, og mener er viktig for utdanningen av spesialister og yngre leger. Hvordan dette faktisk fungerer har sikkert variert fra sted til sted, hvilket vel også er en av grunnene til at spesialistutdanningen nå er lagt litt om. Tidligere var det krav om å være i et miljø i et bestemt antall år, der man forhåpentligvis ble eksponert for de forskjellige problemstillingene innenfor spesialiteten. Prinsipielt er dette det samme med den nye spesialistutdanningen, men det er nå i større grad krav til dokumentasjon på at definerte læringsmål er oppnådd. Om dette er overambisiøst kan man diskutere, men det gir på en annen side et slags system i utdanningen. Man får bedre kontroll på hva man har gjort, skal gjøre - og burde kunne, både under og etter utdanningen. Hvordan kravene skal tilfredsstilles, og hvordan det løses i praksis senere, gjenstår å se.  

Det er mye man skal igjennom, med andre ord?

Siden den nye ordningen er bygget opp slik at det stilles krav til måloppnåelse og ikke lengde, er det vanskelig å estimere spesialiseringens lengde. Tidligere var utdanningen omkring åtte år, med indremedisin i fem år, infeksjonsmedisin i to år og mikrobiologi i ett år. Dette er nå kuttet betydelig ned, og man kan bli LIS3-lege allerede etter tre år i spesialisering. Men, med alle de forskjellige måloppnåelsene man skal igjennom, vil jeg tro at utdannelsen tar like lang tid nå, som tidligere. Det er uansett viktig å formidle at infeksjonsmedisin er et stort fag som det kreves lang erfaring for å beherske, og man er oftest ingen fullbefaren infeksjonsmedisiner etter minimumskravet for å kunne kalle seg spesialist er fullført.  

“Tidligere var utdanningen omkring åtte år, med indremedisin i fem år, infeksjonsmedisin i to år og mikrobiologi i ett år. Dette er nå kuttet betydelig ned, og man kan bli LIS3-lege allerede etter tre år i spesialisering. Men, med alle de forskjellige måloppnåelsene man skal igjennom, vil jeg tro at utdannelsen tar like lang tid nå, som tidligere. ”

Vi kommer heller ikke unna korona, som åpenbart har vært en utfordring de siste 18 månedene. Er det spennende å være infeksjonsmedisiner i en slik tid?

Infeksjonsmedisinere har rimeligvis en sentral rolle i behandlingen av smittsomme luftveisinfeksjoner, ikke minst de med pandemisk potensiale, og vi fikk derfor en ledende rolle i behandling, prosedyreutvikling og bistand til andre avdelinger og kolleger under pandemien. I starten var det faglig veldig spennende, og usikkerhet rundt behandling førte til lange morgenmøter, diskusjoner og informasjonsinnhenting. Vi satt i morgenmøter på over én time for å diskutere hver enkelt pasient – forløp, behandling, respons – og fikk etter hvert en følelse av hvordan vi best mulig kunne håndtere dette. Det var veldig interessant. 

Men, du er litt lei pandemi nå?

Ja, vi kan det nå – så det kan gjerne ta slutt for min del. 

For å gå litt tilbake i tid, hvorfor valgte du å bli lege og senere infeksjonsmedisiner? 

For meg var det tiltalende med et studium som førte frem til et bestemt yrke. At yrket skulle omfatte mine interesser for både biologi og arbeid med mennesker, var jo heller ikke feil. Etter hvert endte jeg opp med å bli infeksjonsmedisiner på grunn av fagets bredde, hvilket appellerte godt til meg. Det er i tillegg et «tenkefag» som det tar lang tid å beherske, nettopp fordi de mange infeksjonssykdommene presenteres forskjellig – og man bruker lang tid på å kjenne igjen de forskjellige tilstandene og sykdomsforløpene.    

Du er jo også avdelingsleder ved infeksjonsmedisinsk avdeling, hvordan er den erfaringen?

Som avdelingsoverlege har jeg det øverste administrative ansvaret for avdelingen, derunder budsjett og personalansvar. Jeg er nok én av de få som er igjen, som forsøker å kombinere virket som både faglig og administrativ leder. Det er «litt i spagaten», men jeg må ha, og har, gode hjelpere som avlaster det administrative arbeidet. På en annen side, gir lederstillingen meg gode muligheter til å være med på å forme avdelingen – og være med å prege og forme legene vi utdanner. Denne innflytelsen er kanskje hovedgrunnen til at jeg har valgt å være avdelingsleder. 

Hvilken type er egentlig en infeksjonsmedisiner?

Infeksjonsmedisineren er gjerne analytisk av natur, med evne til å treffe beslutninger under usikkerhet. Gitt fagets bredde er også evnen til å absorbere mye, og ny kunnskap sentral. Det er også mye forskningsaktivitet på områder som er relevante for spesialiteten, både basalt og klinisk og det er en god andel leger med forskningskompetanse – spesielt på de større sykehusene. 

“Infeksjonsmedisineren er gjerne analytisk av natur, med evne til å treffe beslutninger under usikkerhet. Gitt fagets bredde er også evnen til å absorbere mye, og ny kunnskap sentral”

Tema for dette nummeret er fremtid, har du noen tanker om hvordan infeksjonsmedisin som spesialitet vil utvikle seg? 

Ja, på flere områder. Medisin er blitt såpass sub-spesialisert at etterspørselen etter våre råd bare øker, og vi er nødt til å bistå med råd på både komplekse og banale spørsmål. Mange mener infeksjonsmedisinere gjør mest nytte for seg når man har en pasient med en tilstand man ikke forstå, en «medisinsk nøtt» - og ikke for råd om penicillin skal gis i 5 eller 7 dager. Det er også en stor teknologisk utvikling på gang, hva angår å identifisere mikrober og resistensmekanismer raskere – og utvikling av tester som kanskje bedre kan skille infeksjon og inflammasjon fra hverandre. De stadig flere, nye kreftmedisinene og immunsuppressive medisinene kan også være med å påvirke vår hverdag på forskjellige måter. Foreløpig ser det ut til at de nye medikamentene gir færre bivirkninger enn tidligere – og jeg er derfor usikker på om vi får flere infeksjoner av det. På en annen side vil disse nye, bedre medisinene resultere i at man lever lengre med kronisk sykdom som kreft. En større populasjon som lever lengre med kronisk sykdom vil sannsynligvis føre til økt etterspørsel etter infeksjonsmedisinsk kompetanse. 

Det vil også komme nye, såkalte «emerging diseases». Dette vil ikke nødvendigvis innebære pandemier, men muligheten for at nye mikroorganismer vil gi oss nye sykdommer og nye behandlingsutfordringer er absolutt til stede. Det er også en langsom pandemi gående, med en ubønnhørlig økende antibiotikaresistens og tap av våre kanskje viktigste medisiner, antibiotika. Det er mange problemstillinger, og mange områder som utvikles – så vi kommer absolutt ikke til å bli arbeidsledige med det første. 

Til slutt, har du noen tips til fremtidens leger med interesse for infeksjonsmedisin?

Gi uttrykk for interessen – både i utdannelsessituasjoner, som LIS-1-lege eller som ansatt i rotasjonsstilling på en infeksjonsavdeling. Vi er tross alt avhengig å vite at interessen er der. I tillegg, er dette en spesialitet der man vekter egenskaper som analytiske ferdigheter og evne til å beslutte og behandle under usikkerhet. Det er viktig å være ydmyk når man vet lite, men ikke for ydmyk – slik at man får skåret igjennom, og truffet en beslutning. Dessuten er infeksjonsmedisin et stadig mer etterspurt fagområde med et vidt spekter av arbeidsoppgaver både på sykehus, i offentlige institusjoner og i forskningen – så man blir heller ikke arbeidsledig med det første, hvis man velger denne retningen. 

“Infeksjonsmedisin et stadig mer etterspurt fagområde med et vidt spekter av arbeidsoppgaver både på sykehus, i offentlige institusjoner og i forskningen – så man blir heller ikke arbeidsledig med det første, hvis man velger denne retningen. ”