Spesialisten -anestesiologi

Tekst: Heidi Peura, skribent i Æsculap

Foto: Jan Fredrik Frantzen, Universitetssykehuset Nord Norge

I akuttmedisin dukker det opp overraskelser hver dag. Ingen dager er like, og du vet aldri hva som skjer når du kommer til ditt neste arbeidsskift. Anestesilegen Knut Fredriksen fra Tromsø har årelang erfaring innenfor akuttmedisin, og dermed har han også mye å dele om sin spesialitet til medisinstudentene.

Fredriksen ble interessert i anestesiologi allerede under medisinstudiet. Han syntes dette var en spennende blanding av fysiologiske mekanismer og praktiske prosedyrer. Etter endt medisinsk utdanning tok han senere en doktorgrad i immunologi. Han jobbet på medisinsk avdeling og mye på legevakt før han begynte som anestesilege.

–⁠ Det meste av akuttmedisin gjøres imidlertid av allmennleger på legevakter, og flere andre sykehus-spesialiteter. Min vei inn i akuttmedisin var som anestesilege og som luftambulanselege. Dersom man skal fly ambulansefly og helikopter må man bli spesialist i anestesiologi, og man må vinkle seg inn mot akuttmedisin. Det vil si at man må gjennom kurs og praksis, forteller han.

I tillegg har også Fredriksen hovedstilling ved Universitetet i Tromsø, noe som vil si at hans arbeid inkluderer også kontorarbeid med forskning og planlegging av undervisning. Han har vakt på ambulansehelikopteret en uke i strekk. Da bor han på basen sammen med de andre i besetningen.

– Jeg elsker å dra utenfor sykehuset og hente pasienter. Det er spennende at man på veldig kort varsel blir sendt ut til det uavklarte. Det får jeg nok av, forteller han.

Når man er på vakt, pleier man å sjekke utstyret og trene på prosedyrer og forberede seg ordentlig godt:

– Vi må være klare for avgang innen femten minutter når det går alarm. Som regel bruker vi bare halvparten av tiden. Det krever at alt er klart og i orden.

Enkle huskeregler er viktig for kaoshåndtering

For å lykkes i arbeidet må man også klare å håndtere kaotiske situasjoner. Fredriksen forteller at de viktigste verktøyene som skal til for å motvirke kaos er å ha omforente prosedyrer og arbeidsmetoder. Alle i teamet må kjenne til og beherske utstyrene i luftambulansen, og man må klare å finne utstyrene i rett pakning eller sekk.

– Sammen øver vi på vanskelige scenarier, og det hjelper oss veldig med å være forberedt på det uventede. Vi har enkle huskeregler for akuttbehandling av pasienter og innøvde kritiske prosedyrer. Da blir det system i kaoset, og teamet kan jobbe effektivt, forteller han.

Til tross for hardt arbeid og en travel arbeidshverdag, har man også lange perioder hvor man får tid til å roe ned og drive med andre ting.

– Vi lager felles måltider og slapper av med TV, film eller jobbrelaterte prosjekter, forteller Fredriksen.

Fredriksen forteller også at de fleste luftambulanseleger fortsetter å jobbe med det samme til de blir pensjonert. Han mener at dette sier litt om at arbeidsbelastningen ikke er så høy. Samtidig nevner han at vaktlivet ikke passer for alle eller i alle faser av livet:

– De døgnene man har vakt har man også langt fravær fra familien. Som luftambulanselege må man i tillegg også like å jobbe utendørs til alle årstider, forteller han.

En liten hilsen til medisinstudentene

Som lærer ved medisinstudiet er Fredriksen bekymret for at mange studenter ikke bruker lærebøker aktivt nok. PowerPoint-kopier fra forelesningene er ikke det samme som å utforske stoffet man skal lære:

– Medisin er fullt av spennende fakta og sammenhenger, og det er mye man kan finne i bøker. Dere trenger ikke å lære alt utenat, men det er viktig å forstå hovedprinsippene. Jobb hardt med studiene, organisér hverdagen slik at dere er effektive, men sett av mye tid til å ha det gøy! Livet er kort nok som det er!