Anja Døssland Holstad

Tekst: Ola Selnes.
Bilde: Trude Dale

Ikke alle helter bruker kapper; noen bruker kokkehatter, andre slips – og en helt tredje gruppe bruker legefrakk (hvit). Denne hvite frakken har igjennom tiden vært statist til livets tragedier og lykkeligste stunder, noe man innenfor gynekologiens verden kan oppleve på én og samme dag. Gynekolog og avdelingsoverlege Anja Døssland Holstad er lege med frakk – og forteller om en variert og allsidig spesialitet med spennende kirurgi, medisin og behandling.

Hva går spesialiteten ut på?
Gynekologi og obstetrikk er et allsidig fag, hvor kvinner i alle aldre utgjør pasientpopulasjonen. Faget dekker over mange oppgaver, med gynekologi og fødselshjelp som de to store hovedområdene. Den gynekologiske delen av faget kan for eksempel omhandle kreftproblematikk, som ofte er lengre forløp som følges opp poliklinisk, operativt og på avdelingen. Det kan også være mer akutte tilstander som større blødninger eller andre «subspesialiteter» som urogynekologi. Gynekologi er også et praktisk fag, da en del sykdommer krever operativ behandling. Fødselshjelp er også en stor del av faget og vaktarbeidet. I fødselssituasjoner er det jordmødrene som har ansvaret for den normale fødselen og gynekologene kommer til unnsetning, hvis det skulle skje noe unormalt og det er et ekstra behov for hjelp. Vi har også, i forbindelse med graviditet og fødselshjelp, oppfølging av foster og mor under graviditeten.

Så er det engang slik, at man på større sykehus er mer «snevert» spesialisert, som for eksempel at man i hovedsak holder på med kreftbehandling. På mindre sykehus som Gjøvik, er vi nok noe mer allsidige, da vi behandler en rekke forskjellige tilstander – og ikke er like mange overleger som på de store sykehusene.

Hvordan er spesialiseringsforløpet i gynekologi?
Som i alle andre spesialiteter er også spesialiseringsforløpet endret i forbindelse med den nye forskriften. For leger i spesialistutdanning innenfor gynekologi og obstetrikk skal man nå oppnå en rekke kompetansemål, i sammenheng med at man skal opparbeide seg en bred erfaring. Ved Gjøvik sykehus har vi tre LIS-leger ansatt, som med gode muligheter for å jobbe mye og «komme til» i de forskjellige prosedyrene, er veldig fornøyde. Det er nemlig slik at man som LIS-lege på lokalsykehus har gode muligheter til å oppnå mange av kompetansemålene raskere enn på regionale sykehus. Det er fordi, man fort blir selvstendig i de forskjellige prosedyrer som kreves

og blant annet slipper raskt til på operasjon og føden – hvilket også gjør at man danner et godt erfaringsgrunnlag tidlig i spesialistforløpet. LIS-legene på Gjøvik sykehus tilbringer omkring 3 år på gynekologisk avdeling og fødeavdelingen, før de har 6-12mnd med kirurgisk rotering samt vanligvis 18 måneder med spesialisering på et regionalt sykehus. For å oppnå kompetansemål og få god erfaring i høyt spesialiserte ting, skal man nemlig ha litt tid på regionale sykehus eller Rikshospitalet. Det gjelder særlig volum og erfaring på føden med premature fødsel, tvillinger og seteleier.

Hvorfor er du interessert i gynekologi og obstetrikk?
Jeg er nok litt arvelig belastet – min far var gynekolog, og i 2004 tok jeg over hans stilling ved Gjøvik sykehus. Vi jobbet sammen noen år. Gynekologi er et allsidig fag med muligheter for «å oppleve litt action», ment som om at det ofte kan være ting som haster og skal gjøres med en gang. Det er noe jeg syntes er spennende og interessant. Arbeidsoppgavene er mange og varierte. Man har bruk for stor medisinsk forståelse – i tillegg til den praktiske tilnærming. Gynekologi og operativ fødselshjelp er spennende kirurgi og jeg er personlig veldig glad i å operere.

Er det spesielle prosedyrer/operasjoner du liker?
Jeg er som sagt veldig glad i å operere, og synes spesielt større laparoskopiske operasjoner er spennende og utfordrende. En givende del av jobben, som også er veldig gøy, er det å lære bort av sin egen kunnskap – både i den operative del, men også i polikliniske og andre situasjoner. For eksempel syntes jeg det er like gøy å undervise på operasjonsstuen, som det er å selv operere. Som gynekologer bruker vi også ultralydapparatet flittig, tolker røntgenbilder og har mye tverrfaglig samarbeid – som alt er spennende og gøy.

Hva slags utfordringer møter man som gynekolog, og avdelingssjef ?
I min hverdag syntes jeg å møte varierte utfordringer, noe som vel også skyldes min rolle som administrativ leder i avdelingen. Dette overlapper selvfølgelig i en viss grad – spesielt i forbindelse med bemanning, som har vært og er, en utfordring. Det handler om at det i lang tid har vært vanskelig å ansette overleger, noe vi nå – heldigvis – er fullbemannet med. I lang tid har det ført til mange forskjellige vikarer, som i noen tilfeller har vært utfordrende, nettopp fordi mye av det vi gjør er «teamarbeid» som krever trening og erfaring med hverandre. I gynekologien, og da spesielt fødselshjelp, kan det til tider være akutt behov for hjelp hvis det oppstår problemer. Tider med flere utskiftninger vil følgelig bidra til utfordringer i samarbeidet, og hvordan vi som «team» fungerer best sammen. Med andre ord; et velsmurt og fungerende team er alfa omega for at mange situasjoner kan løses best mulig! Vaktturnusen på mindre sykehus til tider er utfordrende. Periodevis er dette belastende, men det er viktig for meg å understreke at hvis man syntes det er et interessant fag og et godt arbeidssted – så er hver dag spennende, samme hvor mye man jobber.

En annen bemerkning, er at LIS-leger ( fra Gjøvik) ofte blir tilbudt jobb ved de store regionale sykehusene i de større byene. Det er et resultat av et godt spesialiseringsforløp ved oss. De er nemlig svært dyktige leger, men selvfølgelig et tap for lokalsykehuset, da disse legene heller vil jobbe ved de større regionale sykehusene med andre vaktordninger. Jeg har engasjert meg i «Mjøssykehus-debatten» og mener at man burde samle småsykehusene under ett og samme tak. Vi får samlet og styrket fagmiljøene med muligheter for samarbeid på tvers av spesialiteter. Innen vårt fag vil ved akutte eller vanskelige situasjoner kunne få hjelp fra intervensjonsradiologi, gastrokirurgi, intensiv og urologi. Den muligheten har vi ikke i dag. Vi får også mer attraktive og robuste vaktordninger. Alt dette tror jeg vil gjøre Innlandet og Mjøssykehuset til en attraktiv arbeidsplass.

Hvordan er arbeidshverdagen?
Min arbeidshverdag er variert, og siden jeg har min dagliggang på et mindre sykehus er jeg så heldig å kunne gjøre det meste innenfor spesialiteten. Dagene, som ofte er fylt, kan gå med til alt fra planlagte og akutte operasjoner til poliklinisk arbeid både i forbindelse med fødselshjelp og gynekologiske lidelser. I tillegg bistår jeg LIS- leger med konsultasjoner og videreformidler prøvesvar. 1-2 dager har jeg også administrativt arbeid, hvor det ofte er møter og e-poster som skal besvares. I alt; min hverdag på avdelingen er både allsidig og spennende.

Hva er det av forskjeller, siden du først startet innenfor gyn/obs?
Av de store forskjellene er det nok spesielt det, at det har blitt mer dagkirurgi og det vi kaller for «samme dagkirurgi» (innlegges samme dag som operasjon og utskrives dagen etter, typisk). I tillegg er det jo blitt mange tekniske fremskritt, både innenfor det operative, men også i de polikliniske oppgavene. Operativt er det mange flere laparoskopiske inngrep enn tidligere, da det tidligere ofte var laparotomi som var førstevalgsbehandling. I tillegg gjør vi mange flere, «enkle» ting poliklinisk i lokalbedøvelse, som konisering (operasjon på livmorhalsen) ved celleforandringer og hysteroskopier.

I de senere år har det også vært en stor teknologisk fremgang med ultralyd i tillegg til det at vi er blitt bedre til å bruke ultralydapparatet, enn tidligere. Det har så resultert i at man bedre kan «sortere» fødsler, forstått som at man bedre kan «time» og planlegge fødsel – samt at man er bedre til å oppdage prenatal sykdom. Et verktøy vi bruker mye!

Hvordan vil spesialiteten utvikle seg i fremtiden?
Det er et vanskelig spørsmål å svare på, men i løpet av de siste 10 år har robotkirurgi blitt en større del av den operative behandlingen av pasientene. Robotkirurgi er et lapraoskopisk inngrep der man opererer med konsoller et par meter vekk fra pasienten, men i samme rom. Med dagens fremskritt av teknologi og kommende 5G-nett er det jo ikke helt utenkelig at man kan operere pasienter, med konsollen stående i en annen by på et annet sykehus. I forbindelse med behandling, vil jeg tro og håpe at immunterapautisk behandling innenfor gynekologisk kreft blir mer utbredt. Det samme gjelder også for endometriose, der jeg håper det blir flere og bedre behandlingsmuligheter enn de man har i dag.

Tips til studenter som vil ta spesialiseringen?
For å være gynekolog må man kunne tåle litt «action», være glad i allsidighet og uredd for høyt tempo. Det er mange ting man skal forholde seg til, spesielt på mindre sykehus og arbeidstidene kan til tider være krevende; man må nemlig tåle å være litt oppe om natta. Med det sagt, anbefaler jeg gynekologi og obstetrikk varmt, det er et spennende fag der man kan utfolde seg i mange av medisinens grener. Man får bruk for mye av den kunnskapen man har lært på medisinstudiet, samtidig som det er et praktisk fag.