Spesialisten: Camilla Stoltenberg
Tekst: Maria Høgeli Sjåfjell
Bilde: Lånt av Psykatriveka.no
Camilla Stoltenberg er utdannet lege, og har en doktorgrad i epidemiologi. Hun jobber for tiden som direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) – et norsk statlig forvaltningsorgan med mange arbeidsområder, der folkehelse står i fokus.
Hva går din legespesialitet/ditt fagfelt ut på?
Sannheten er at jeg ikke har en legespesialitet. Jeg er lege med doktorgrad i epidemiologi og mange års erfaring med epidemiologisk forskning. Epidemiologi er læren om av risikofaktorer, sykdom og død i befolkninger. Man studerer utbredelse og fordeling, årsaker, forløp og konsekvenser, og effekten av tiltak eller hendelser. Det kan også omfatte nytte-risikovurderinger eller kost-nyttevurderinger. Epidemiologi er ikke tydelig avgrenset, og overlapper med kliniske studier, samfunnsvitenskap, statistikk og demografi. Epidemiologi er ikke en legespesialitet i Norge, i motsetning til i noen andre land. Men jeg anbefaler alle leger å lære seg noe – eller mye – om epidemiologiske tenkemåter og metoder. Da blir det lettere å stille gode spørsmål, utvikle andre legespesialiteter – og sette det man arbeider med inn i en større helhet.
Hvordan så veien frem mot et yrke som epidemiolog ut for deg?
Jeg tok min doktorgrad i epidemiologi i 1998. Jeg hadde tilgang på unike data fra Medisinsk fødselsregister og Statistisk sentralbyrå (SSB), som gjorde det mulig å studere medisinske virkninger av nært slektskap hos foreldre på barnas risiko for dødfødsel, spedbarnsdød og medfødte misdannelser. Min utdanning i epidemiologi består av en rekke kurs i Norge, Norden, England og USA – og ikke minst en europeisk sommerskole i Firenze. Det var svært lærerikt og inspirerende. I ettertid skulle jeg likevel ønske jeg hadde satt av et helt år utelukkende til studier i epidemiologi, og tatt en mastergrad.
Engasjerte du deg i studietiden innen ditt fagfelt? Hva ville du bli da du studerte?
Mens jeg studerte medisin tok jeg permisjon, for å ta masterstudier i medisinsk antropologi ved University of California i Berkeley og San Fransisco. Der ble vi introdusert for både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, der de kvalitative metodene fikk størst oppmerksomhet. Det var spennende, men etter hvert ble jeg mest opptatt av kvantitative metoder. Sammen med et betydelig samfunnsengasjement ledet dette meg i retning av epidemiologien. Det viktigste jeg lærte da jeg studerte i USA, var gleden og betydningen av å kunne skrive når man er lege og forsker. Da jeg kom tilbake fra USA meldte jeg meg til tjeneste i Æsculap-redaksjonen! Videre gjennom studiet ble interessert i alle fagene: fra kjemi, via kirurgi, til psykiatri og sosialmedisin som det het den gangen. Etter å ha fullført studiene ville jeg bli psykiater og genetiker, og helst begge deler. Jeg har jobbet en del med både genetikk og psykiske lidelser, men har ikke endt opp med å ta spesialistutdannelse innen disse feltene.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag?
Det er umulig å svare på. En epidemiolog kan ha mange ulike jobber, og mange leger kombinerer epidemiologisk forskning med en legespesialitet. Tidligere jobbet jeg som forsker, men jeg har hatt lederstillinger i FHI i snart 20 år, og forskningsarbeidet har dermed tatt opp mindre av min tid. Som leder i Folkehelseinstituttet er den epidemiologiske, befolkningsbaserte tenkningen avgjørende.
Hvordan er arbeidsmiljøet?
Det er mange ulike arbeidsmiljøer for en epidemiolog – i forskning, i kommunehelsetjenestene, i forvaltning, og i andre samfunnsmedisinske stillinger. Selv har jeg alltid hatt et veldig godt og inspirerende arbeidsmiljø, med ledere som har vært sjenerøse og inspirerende.
Hva vekket interessen din for faget?
Interessen jeg hadde for forskning, samfunnet og for kunnskapsgrunnlaget i medisinen.
Er det noe spesielt innenfor epidemiologi og folkehelse som særlig fenger deg, og hvorfor?
Jeg blir engasjert av det store bildet, og de store spørsmålene. Fra genetiske disposisjoner til samfunnsutvikling og bærekraft. Spørsmål som: Hva er årsakene til at stadig flere unge får diagnostisert psykiske lidelser? Hvordan påvirker det deres skoleresultater og sosial ulikhet? Hvordan utvikle en bærekraftig klode, som kan skaffe sunn mat til 10 milliarder mennesker i 2050? Hvordan bygge et kunnskapssystem for bedre beredskap mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer?
Hvilke personlige egenskaper kjennetegner en epidemiolog?
Nysgjerrighet og en viss interesse for tall.
Hva slags utfordringer møter man i ditt felt? Noe du tenker skiller seg fra andre spesialiteter?
Det er en utfordring for rekrutteringen at det ikke er en egen legespesialitet. Samtidig er det tverrfaglige ved epidemiologien ett av fagets sterke sider. Så jeg vet ikke hva den rette løsningen på dette skulle vært.
Hvordan vil feltet utvikle seg i fremtiden?
Jeg tror at mange flere vil oppdage verdien av epidemiologiske tilnærminger og datakilder. Metodene og tenkemåtene vil i økende grad tas i bruk innenfor grunnforskning, klinisk forskning og folkehelseforskning. Epidemiologisk kunnskap er også avgjørende som grunnlag for beslutninger, og ikke minst i beredskap og respons ved pandemier. Vi trenger flere gode undervisere og lettere tilgang til utdanning i epidemiologi.
Tips til studenter som ønsker å jobbe med epidemiologi?
Ta gjerne en mastergrad i epidemiologi, og velg også gjerne en annen spesialitet, for eksempel samfunnsmedisin. Dette kan man gjerne kombinere det med forskning. Utnytt de enestående mulighetene for epidemiologisk forskning som vi har i Norge. Vi har store befolkningsbaserte helseundersøkelser som MoBa (den norske mor, far og barnundersøkelsen), helseundersøkelsene i Tromsø, Trøndelag og Vestlandet, helseregistre og andre registre, og biobanker. Samarbeid med forskere i andre nordiske land.
*Æsculap-redaksjonen er klar over at epidemiologi ikke er en godkjent spesialitet i Norge per dags dato.
