Spesialisten: Grethe Line Syvertsen

Tekst: Maria Høgeli Sjåfjell
Bilde: Privat

Grethe Line Syvertsen er en av de første akuttmedisinerne i Norge. I en av landets ferskeste spesialiteter trives hun med høyt tempo og alvorlige problemstillinger i akuttmottaket ved Skien sykehus.

Hva går spesialiteten ut på? 

Akuttmedisin er en ny medisinsk spesialitet hvor de første norske spesialistene ble godkjent sommeren 2019. Økt pasienttilstrømning til akuttmottakene i kombinasjon med økt fokus på pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring har ført til et behov for breddekompetanse og erfaring i akuttmottakene. Tanken er at man skal ha et mer utredende og behandlende akuttmottak.  

Kort fortalt går spesialiteten ut på å gjøre en rask vurdering (triagering) av alle pasienter som kommer til akuttmottaket, for å avklare alvorlighetsgrad av tilstanden, stabilisere dårlige pasienter, starte nødvendig utredning, samt å initiere behandling. Videre vil akuttlegene jobbe med logistikk av pasienter, veilede og lære opp LIS1 og LIS2-leger, samt kommunisere og være et bindeledd mellom de andre avdelingene (i et forsøk på å fjerne skott mellom ulike faggrupper).

Hvordan foregår spesialistutdanningen? 

Utdannelsen er lagt opp med et felles utdanningsløp med indremedisin i 2,5-3 år, deretter følger rotasjon til relevante spesialiteter som ortopedi, anestesi og kirurgi, i tillegg til to år i akuttmottak hvor man jobber under supervisjon av en spesialist i akutt- og mottaksmedisin. Spesialiteten «akutt- og mottaksmedisin» i Norge er ulik denne spesialiteten i andre land, både med tanke på kompetansekrav, og det at spesialiteten i Norge er en indremedisinsk spesialitet og ikke en egen spesialitet. 

Hvordan er en vanlig arbeidsdag?

Jeg starter klokken 07.30. Da hilser jeg på avtroppende og påtroppende sykepleier-team. Dette gjør jeg for å få med meg hva som har skjedd i løpet av natten samt «lodde stemningen» i avdelingen.

I dag da jeg kom, var det en merkelig stemning i akuttmottaket. Det hadde kommet inn en pasient med hjertestans, og de pårørende var akkurat kommet til avdelingen. Dette påvirker selvfølgelig de involverte. Det er fint hvis de som har vært med får mulighet til debrifing. 

Klokken 07.45 begynner felles morgenmøte med medisinsk klinikk. Der er det blant annet gjennomgang av pasientene på intensivavdelingen. Møtet avsluttes med internundervisning som varer i cirka 30-45 minutter. Tirsdager prøver vi å få til simulering i mottaket på medisinske problemstillinger, og fredager har kirurgene traumeøvelse i akuttmottaket.

Noen formiddager i akuttmottaket kan være rolige, mens andre dager er det fullt når jeg kommer på jobb. Tilstrømningen av pasienter øker utover dagen og callingen ringer ofte. Vi konfererer mye med fastleger og andre prehospitale aktører vedrørende pasienter. Vi tilstreber hele tiden å se på «alle» pasienter som kommer inn, men det er ikke alle dager det er mulig. Da velger vi å se på de dårligste pasientene for å sikre at riktig behandling blir iverksatt. Pågangen av pasienter er noen dager så stor at vi må stenge observasjonsposten for å plass til mottak av nye pasienter. Klokken 15 kommer en forhåpentligvis uthvilt akuttlege til kveldsvakt. Vi har en kort previsitt før vi går en visittrunde til pasienter i akuttmottaket og på observasjonsposten. Klokken 15.30 er det rapport med medisinske leger. Deretter forsøker jeg å samle trådene til de pasientene jeg har tilsett i løpet av dagen, ferdigstille notater og lese igjennom innkomstene som er skrevet av turnuslegene. 

Hvordan er arbeidsmiljøet?

Arbeidsmiljøet er godt, med stor takhøyde for spørsmål og drøfting av kasuistikker. Kollegene oppleves som engasjerte, faglig sterke og som trygge i rollen sin. I tillegg har de en velutviklet sans for humor og det er mye (befriende) latter i avdelingen! 

Hva vekket interessen din for faget?

Min interesse for faget startet da jeg holdt på med spesialisering i anestesi. Jeg likte godt å være i akuttmottaket, både fordi jeg likte traumatologi, men også fordi jeg likte problemstillingen med symptomdiagnoser.  Etter at jeg var ferdig spesialist i anestesi jobbet jeg noen år som fastlege. Noe av det jeg likte best med denne jobben var å kjøre legevakt. Så da sykehuset Telemark søkte etter en overlege som likte å jobbe i akuttmottaket på fast basis, følte jeg at dette var jobben for meg. 

Er det noe spesielt innenfor akuttmedisin som særlig fenger deg, og hvorfor?  

Først vil jeg si at jeg synes nesten alle problemstillinger er interessante, men jeg opplever nok, som anestesilege i bunn, en tilfredsstillelse med de pasientene som er i behov av akuttmedisinsk behandling. Her føler jeg at vi gjør en forskjell med rask igangsettelse av adekvat behandling. Det er også tilfredsstillende med pasienter som vi kan avklare i akuttmottaket.

Hvilke personlige egenskaper kjennetegner en akuttmedisiner? 

En akuttmedisiner må like å jobbe i høyt tempo og med «mange baller i lufta». De viktigste egenskapene, mener jeg, er at man klarer å holde hodet kaldt samt forbli høflig og vennlig når det blir kaotisk rundt seg. Skal man få til god samhandling, må man behandle hverandre bra uansett hvor hett det blir på jobb. Man må også, som akuttlege, akseptere at man ikke kan gå i dybden på problemstillinger eller følge pasienter over tid.

Hva slags utfordringer møter man i din spesialitet? 

En av de største utfordringene for meg, var den store skepsisen vi ble møtt med. Som rykende fersk LIS2-lege i anestesi ble jeg møtt med en respekt som ikke sto i forhold til kompetansen min. Nesten tjue år senere blir jeg møtt med en skepsis som jeg aldri tidligere har møtt min karriere. Og jeg antar (og håper) at dette bunner i manglende kunnskap om, og erfaring med, den nye spesialiteten. Jeg vil også forvente at enkelte opplever at vi tråkker i deres bed. Akutt- og mottaksmedisin blir ikke en erstatning for noen eksisterende spesialiteter, men et supplement. Jeg vil tro at andre, nye spesialiteter opplever noe av den samme skepsisen.

Hvordan vil spesialiteten utvikle seg i fremtiden? 

I årene fremover vil nok spesialiteten akutt- og mottaksmedisin endre seg i retning europeisk akutt- og mottaksmedisin, for så å bli en egen spesialitet, og ikke en medisinsk spesialitet. En stor utfordring vil bli å få dekket behovet for akutt- og mottaksmedisinere de neste årene, da det fortsatt er flere sykehus som ikke har kompetansen som kreves for å utdanne egne akutt- og mottaksmedisinere.

Tips til studenter som vil ta spesialiseringen?

Studenter som interesseres seg for akutt- og mottaksmedisin bør som student, hospitere i et akuttmottak for å få en «feeling» med faget. Etter avsluttet LIS1-tjeneste bør man søke seg inn i et utdanningsløp for akutt- og mottaksmedisin.