Allmennmedisin - helsevesenets spennende og utfordrende førstelinje!
Hvorfor allmennmedisin?
Som allmennlege er du generalist, og må gjerne håndtere svært ulike pasienter med sammensatte og krevende problemstillinger. Allmennleger er ofte fastleger, men de kan også arbeide på legevakt eller sykehjem, helsestasjon eller skolehelsetjeneste, og i andre funksjoner i en av Norges mange kommuner. Det er også ganske vanlig å kombinere flere av disse stillingstypene.
Gode kommunikasjonsferdigheter, innlevelse og empati er svært viktig for fastleger og andre allmennleger. Noe av det mest meningsfulle og interessante som fastlege er at du blir godt kjent med pasientene dine, og følger opp mange av dem gjennom mange år og i ulike livsfaser. Du vil derfor måtte gjenkjenne og håndtere et mangfold av diagnoser og sammensatte helseutfordringer, også ved å dra nytte av pasientens egne tanker og erfaringer. Dette betyr at du gjennom hele ditt yrkesliv vil lære mer om både medisinske tilstander og dine pasienters kroppslige, psykiske og sosiale utfordringer. Den kjente engelske allmennlegen Iona Heath har formulert en viktig forskjell mellom sykehusarbeid og allmennpraksis på denne måten: In hospitals, diseases stay and patients come and go. In general practice, patients stay, and diseases come and go.
Spesialisering i allmennmedisin
Ny spesialistutdanning i allmennmedisin ble innført 1. mars 2019 for ALIS (allmennlege i spesialisering). Den er detaljert beskrevet i Spesialistforskriften (1) . I den nye ordningen må en god del krav oppfylles for å bli spesialist i allmennmedisin, men du får god hjelp. Kommunen din skal være registrert utdanningsvirksomhet, og legge godt til rette for spesialistutdanningen din. Når du ansettes eller tilknyttes en kommune skal det utarbeides en individuell utdanningsplan. Dette skal både være en plan for spesialiseringsløpet ditt det neste halvåret/året og en foreløpig plan for hele spesialiseringsløpet.
Følgende elementer inngår i spesialistutdanningen i allmennmedisin:
Tjenestetid 5 år som omfatter
Åpen uselektert praksis i minimum 2 år. Dette betyr en praksis uten noen seleksjon av pasientgrunnlaget etter diagnose eller økonomisk evne, og med ansvar for oppfølging over tid. Dette oppnås vanligvis på et fastlegekontor.
Institusjonstjeneste i minimum 6 mnd
Åpen uselektert praksis eller annen allmennmedisinsk tjeneste resten av tiden.
Læringsmål som oppnås gjennom ulike læringsaktiviteter
Individuell veiledning i 5 år.
Gruppeveiledning i 2 år. Du må arbeide i åpen uselektert praksis i minst ett av disse to årene.
En vesentlig del av utdanningen må gjennomføres i en kommune som er registrert utdanningsvirksomhet.
Om ALIS-kontorene
ALIS-kontorene har en felles nettside hvor du finner mye god informasjon om allmennlegespesialisering, den nye ALIS-ordningen og ALIS-tilskuddet. Nettsiden har en egen seksjon for ALIS/LIS3 som også vil være nyttig for deg som vurderer å bli allmennlege. Du finner også kontaktinformasjon til alle de seks regionale ALIS-kontorene på siden. På oppdrag fra Helsedirektoratet skal disse kontorene koordinere og styrke spesialistutdanningen i allmennmedisin i landets kommuner. Vi gir råd til både ALISer, veiledere og helseledere/kommuner, og tilbyr kurs for veiledere og ALISer.
Se også alis.no
Facebook-side: ALISsor.krs
Noen av mine kollegaer har visst at de skulle bli hjernekirurg siden de var 6 år. Andre har etter dyptgående personlige erfaringer endt opp med å bli psykiatere eller indremedisinere. Personlig har ikke min reise vært preget av et tydelig mål, men heller vandrelyst og nysgjerrighet.
Selv om jeg opprinnelig tenkte å starte på ingeniørstudiet, ble jeg raskt avsporet inn i militær sanitetstjeneste. Det var her, dynket i lekeblod og liksominnvoller, at jeg innså at medisin var noe for meg. Da jeg startet som lege 6 år senere, var det dog ikke akuttmedisinen som tok meg inn. Jeg ble heller forført inn i psykiatriens (tidvis) rolige ganger og den gode samtale over kaffekoppen.
Selv med en spennende turnustjeneste, hvor ingen av de tradisjonelle sykehusfagene klarte å feste sine klør i meg, var det først og fremst allmennmedisinen som ga meg mest. Så det var derfor et naturlig sted å starte for å orientere seg videre, men det jeg var på ingen måte sikker på at det var allmennlege jeg ville bli.
Så skjedde livet. To barnefødsler, en avslått jobbsøknad og et år i barne- og ungdomspsykiatrien. Med litt flere livserfaringer i bagasjen var det derfor med en underfundig overraskelse at returen til allmennpraksis bar med seg en varm følelse av å komme hjem.
Min identitetsreise som lege har inneholdt en stor spennvidde, mang en brå vending og mer enn en smule ambivalens. Jeg opplever at allmennpraksis rommer mitt behov for variasjon, fleksibilitet og opplevelsesgleder. Som Bo Burnham synger i sin sang Welcome to the Internet: “A little bit of everything all of the time”.
I dag jobber jeg som ALIS ved et legekontor med både kollegaer og pasienter som jeg kan le sammen med. Samtidig er jeg også så heldig at jeg jobber ved ALIS-kontor Sør som rådgiver, hvor jeg kan kaste meg ut i det store bildet med lange tanker og gode diskusjoner over en kaffekopp. Til slutt har jeg også fleksibiliteten til å kunne jobbe deltid på en måte som lar meg kunne hente barna i barnehagen og være den tilstedeværende faren jeg ønsker å være.
For min del har jeg funnet min identitet som allmennlege, eller alt-mulig-mann, i det norske helsevesen.
Helsestasjonen er den delen av det forebyggende helsearbeidet i kommunen som jobber mest på individnivå. På helsestasjonen jobber det oftest fastleger som har sin «kommunale bistilling» som helsestasjonslege, gjerne i 10-20% stilling. Alle fastleger som inngår fastlegeavtale med sin kommune, har i sin avtale at de kan bli bedt om å jobbe opptil 7,5 timer i uken i slik bistilling, typisk på sykehjem eller helsestasjon. I større kommuner er det blitt vanligere med egne helsestasjonsleger, enten i ALIS-stilling, eller erfarne leger som tidligere har vært fastleger eller barneleger på sykehuset. På helsestasjonen er det fokus på å fange opp tilstander som kan være vanskelig å oppdage, uten at en leter spesifikt etter tilstanden. Eksempler er medfødt hofteleddsdysplasi hos de minste («grunne hofteskåler»), bilyder på hjertet i alle aldre, og latent/intermitterende skjeling eller redusert syn og hørsel på de litt større barna. En annen viktig oppgave for både helsesykepleierne og helsestasjonslegene er å gi råd og informasjon til foreldre om både normaltilstander og hva de skal se etter ved mistanke om sykdom.
Helsestasjonen er en flott arbeidsplass, hvor en får god mengdetrening i å undersøke barn, som viktig læring når en skal skille syke fra ikke fullt så syke eller friske barn. Det er også gøy å jobbe tverrfaglig i team med helsesykepleiere, jordmødre og fysioterapeuter, og det gir en god følelse å bidra til å trygge usikre foreldre. Helsestasjonsarbeid er med andre ord et flott supplement til jobben som fastlege, både for ALIS og mer erfarne fastleger.
Sykehjemslege
Tekst: Guro Strandberg, rådgivende lege og spesialist i allmennmedisin
Etter flere år som fastlege og helsestasjonslege startet jeg som vikarierende tilsynslege på sykehjem. Jeg hadde en tanke om at arbeid på sykehjem muligens var noe kjedelig, men ønsket likevel å finne ut av dette allmennmedisinske fagfeltet. Overraskelsen var derfor stor da jeg litt etter litt forsto bredden i dette arbeidet både rent faglig, men også menneskelig. Det er faglig særdeles spennende med mye indremedisin og geriatri, tidvis akuttmedisin, men også mange etiske vurderinger. Hvorfor er pasienten blitt tungpusten ila. natta? Hvorfor er pasienten plutselig forvirret? Når skal behandlingen avsluttes? Er pasienten samtykkekompetent? Det er også spennende å møte mennesker som allerede har levd et langt liv og har sin historie. Også demente kan fortelle bruddstykker fra livet sitt. Og når livet nærmer seg siste etappe, hva har pasienten da på hjertet?
Pasienter som kommer på langtidsavdeling i dag er særdeles syke, og gjennomsnittlig tid på sykehjem i Kristiansand er ca. 7 mnd. Som tilsynslege er det vanlig med én arbeidsdag per uke per avdeling. Arbeidsdagen består av en gjennomgang av inneliggende pasienter sammen med personalet, innkomst av nye pasienter, vurdering av pasienter som har behov for tilsyn, justering av medisiner mm. Hverdagen styrer man mye selv.
Etter hvert fikk jeg jobb som sykehjemslege på et stort korttidssykehjem med ØHD/KAD-avdeling. Dette har vært spennende og faglig det mest utfordrende arbeidet jeg har stått i. På korttidsavdelingen innlegges noen pasienter direkte fra hjemmet, men de fleste overflyttes fra sykehus så fort det er forsvarlig etter at de har fått sin diagnose og behandlingen er startet. Oftest har disse flere sykdommer og får mange medisiner. Pasientene kommer fra alle avdelinger inkludert lindrende avdeling, men oftest fra indremedisinsk og kirurgisk avdeling. Noen skal rehabiliteres f.eks. etter brudd og operasjoner, mens andre er alvorlig syke der det er uklart hvordan det går videre.
På sykehjem (spesielt korttidsavdeling) jobbes det tverrfaglig med bl.a. sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter, og det er hyppig dialog og tett samarbeid både med spesialisthelsetjenesten, fastleger og andre deler av primærhelsetjenesten i kommunen.
Det er med stor entusiasme og stolthet jeg kan si at min identitet bl.a. er som sykehjemslege. Et fagfelt jeg varmt kan anbefale.
Litteraturliste: