“Keisersnitt”- hva betyr det egentlig? Professor Per Holck forklarer ...
Tekst: Per Holck, prof.em., dr.med.
Illustrasjon: En forbløffende realistisk fremstilling av et keisersnitt på en død eller døende kvinne. Maleri fra slutten av 1400-tallet, Bibliotheque Nationale, Paris.
Dette inngrepet er i medisinen kjent under betegnelsen sectio caesarea, ved at barnet hentes ut gjennom livmorveggen. Det utføres blant annet når en normal fødsel ikke lar seg gjennomføre, eller når det foreligger livstruende tilstander for både mor og barn. Mange eldgamle sagn forteller om dette, og ifølge gresk mytologi skulle legeguden Æsculap angivelig ha kommet til verden på denne måten, forløst ved hjelp av selveste Apollon.
Der er en utbredt oppfatning at uttrykket har sin bakgrunn i at keiser Gaius Julius Cæsar (100-44 f.Kr.) angivelig ble født på denne måten. Men det er lov å tvile, for vi vet at hans mor Aurelia Cotta levde i beste velgående til hun var nesten 70 år – noe som ellers neppe ville vært mulig.
En mer naturlig forklaring på uttrykket ble nevnt allerede av den romerske forfatteren Plinius d.e. (23-79 e.Kr.) – nemlig at det var en omskrivning av det latinske caedere = ‘skjære ut’.
Vi kjenner riktignok til at keisersnitt ble forsøkt utført i eldre tid, men da på døende eller døde kvinner, utført i håp om å redde barnet. Unntak skal likevel ha forekommet. I 1500 skal en sveitsisk dyrlege ved navn Jacob Nufer med myndighetenes tillatelse ha utføret en operasjon på sin kone, som overlevde. I mangel på kunnskap om anatomien og hvordan fosteret ble utviklet, kunne det forekomme underlige oppfatninger om hvordan det skulle foregå. I Henrik Smids danske legebok fra 1577 står det: «Er Moderen død, da skal Quindens Mund oc den lønlige Lem obne holdis, paa det, at Fosteret kand faa luct oc aande til sig. Siden skal man met en skarp Ragekniff opskære den døde Quinde langs at udi den venstre side…»
Med utvikling av sykehusvesenet i løpet av 1700- og 1800-tallet ble slike inngrep nok forsøkt, men som regel med dødelig utgang som følge av infeksjoner. Først i det 20. århundre ble keisersnitt langsomt et sikkert inngrep, men under strenge indikasjoner.
