Tuberkelpiker

Tekst: Embla Alnæs Fimland, skribent i Æsculap

“Det syke barn” av Edvard Munch

Jeg tenker på Edvard Munch. Og maleriene hans som stadig krydrer powerpointslides i våre forelesninger her på medisinstudiet. Jeg ser på Det syke barn som han malte. Kunne det forsvares? Å gjøre sykeligheten til noe vakkert? Og den døende tidløs i et maleri? Tæret men pen? Maleriet er et av de mest omtalte og beskrevne kunstverkene i norsk malerihistorie og viser hvordan kunsten på denne tiden betraktet en så dødelig sykdom som tuberkulose. En rødhåret, ung jente som ligger i sengen i mørke klær under en grønn dyne, med trøtte øyne og hviskende lepper. Den mørkkledde kvinnen, moren, som sitter med hodet bøyd ved siden av henne. Motivet er basert på erindringer fra hans søster Sophie som led av tuberkulose, og som døde av sykdommen bare 16 år gammel. Den første versjonen av maleriet ble stilt ut på Høstutstillingen i 1886. 

Munch var ikke alene om å male bleke, trøtte jenter med tuberkelbakterier i alveolene. 

Heller ikke den første. Flere kunstnere på denne tiden var fascinert av motivet. Christian Krogh stilte i 1881 ut sitt maleri Syk pike, som sannsynligvis var inspirert av hans søster Nana, som led samme skjebnen som Sophie. Henrik Rom malte sin Syk pike rundt 1914. Og Max Pechsteins versjon av motivet er et tresnitt på papir fra 1919. Fading Away av Henry Peach Robinson, ble stilt ut på The Met i 1858 og viser nok en ung tuberkuløs kvinne, sengeliggende som på en pidestall og forgjeves forlovet. 

Tuberkulose var en av de vanligste dødsårsakene i Europa på 1800- og 1900-tallet. Før sykdommen het tuberkulose, ble den kalt tæring, noe som skulle gjenspeile hvordan pasienten ‘tæret hen’ gjennom sykdomsforløpet. Tæring var en fattigmannssykdom som alle kjente til og fryktet. En vag betegnelse på en sykelighet som de fleste medisinske forfattere i begynnelsen mente skyldtes en medfødt disposisjon for sykdommen, at den var relatert til en bestemt livsstil, eller at den var en konsekvens av akkumulering av andre sykdommer. Denne oppfatningen skulle vise seg å endres gradvis, og det var ikke før i 1882 at man klarte å påvise tuberkulosebakterien for første gang. 

“(...) og viser nok en ung tuberkuløs kvinne, sengeliggende som på en pidestall og forgjeves forlovet.”

Før dette, i løpet av andre halvdel av 1800-tallet, økte omfanget av ‘tæring’ grunnet den sterke tilstrømningen av mennesker fra landet og inn til byene. Mange ble nå smittet, også velstående. Sykdommen var spesielt prevalent blant unge voksne, og unge kvinner mer enn unge menn. Samtidig med urbaniseringen ble det da også en økt sosial interesse for tuberkulose, og kunstnere fulgte selvfølgelig etter med penn og kost. Hva var det de så?

De synlige tegnene som den tuberkuløse pasienten presenterte med var typisk vekttap, blek hud, og røde kinn. Sammen med store øyne passet dette fint med skjønnhetsidealet i Viktoriatiden, som dette var. Og da i tillegg unge kvinner fra rike hjem fikk tuberkulose, ble det assosiert med skjørhet og attraktivitet. Vi skal ikke lenger tilbake enn til Kate Moss på slutten av 90-tallet, for å kjenne igjen den estetikken. Da mørke ringer under øynene og anemiske, sultne kropper ble glamorisert. 

Likevel. Den dødelige sykdommen tuberkulose var først og fremst fryktet. Fryktet, og en smule romantisert. Spesielt mens man enda ikke helt skjønte hva sykdommen innebar og hele dens patologi. Det man imidlertid så var at kroppen til den syke sakte svinnet hen, mens sjelen gradvis skinte klarere gjennom den stadige mer gjennomsiktige huden. Man snakket om «Den hvite død». Sykdommen ble av forfattere og malere portrettert som en del av en høyere åndelighet og et uttrykk for kunstnerisk følsomhet. Den kunne også være et uttrykk for trekk ved en personlighet som var svak, sentimental og feminin. 

Samtidsforfattere som John Keats og Edgar Allan Poe bidro til denne forestillingen gjennom sin litteratur. John Keats døde selv av sykdommen, og Edgar Allen Poe opplevde at den tok fra ham kvinnene han elsket. Maleriene Syk pike og Det syke barn var bare en del av bølgen. Tendensen ble også forsterket av at kjente kunstnere etter hvert døde av sykdommen mens de enda var unge, som Frederic Chopin og de engelske forfattersøstrene Brontë. Dette var frarøvelse av ungdommen og de gode årene. De ble nærmest fremstilt som martyrer. 

Den hvite pesten, som tuberkulosen også ble kalt. Hvorfor ble den opphøyet i kunsten? Hvorfor ble den kalt det? Og av noen ansett som en klassisk, romantisk død? Sammenligner du det med andre sykdommer på denne tiden; kolera, meslinger, syfilis, kopper, lepra og enda lenger tilbake, svartedauden, blir det kanskje lettere å forstå. Utenom hosten så man den tuberkuloselidende som en stille pasient, som sakte ble brutt ned og visnet. Sinnet og verdigheten til pasienten ble ansett som intakt igjennom hele sykdomsforløpet. Kroppen fri for alarmerende utslett og svarte nekroser.

Etter at tuberkulosebakterien ble oppdaget mot slutten av det 19. århundre, og ettersom man da bedre forstod sykdommen, alvorligheten og dens smittsomme natur, fordampet den romantiske skyen av myter og mysterier. Tilnærmingen ble i større grad prosaisk. Forhøyede portretteringer ble erstattet med vitenskapelige fakta, og den en gang så mystiske sykdommen ble til et folkehelseproblem og noe man i større grad klarte å ta tak i. Men disse portretteringene. Kunne det likevel forsvares? Selv om døden tok dem, ble den forvridde skjønnheten i bildet sittende igjen med oss. Gjorde det relevant. Og vi som står her mange år senere, vi glemmer det ikke. At tuberkulosen rakk å ta så mange liv. Kanskje frarøvet den oss også fra noen store kunstnere, men til gjengjeld fikk vi tidløse verk som kommer til å være med fremover til evigheten.

Kilder:

Munchmuseet. Det syke barnet. https://www.munchmuseet.no/om-samlingen/det-syke barn/#:~:text=Edvard%20Munch%20stilte%20ut%20den,han%20var%2023%20%C3%A5r%20gammel.

Margrete S. Andås, 16.09.23. Syk pike. Store Norske Leksikon. https://snl.no/Syk_pike

Nasjonalmusset. Syk pike. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00805

Nasjonalmusset. Syk pike. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.1978.0132

Bjørn Myrvang, (2023, 16.september). Tuberkulose. Store Medisinske Leksikon. https://sml.snl.no/tuberkulose

Kilden. (2020, 18.juni). Pandemien rammer kvinner og menn. https://kjonnsforskning.no/nb/2020/06/pandemier-rammer-kvinner-og-menn-forskjellig

Constance Manoli-Skocay. (2015). A Gentle Death: Tuberculosis in 19th Century Concord. https://concordlibrary.org/special-collections/essays-on-concord-history/a-gentle-death-tuberculosis-in-19th-century-concord

Philippa Ogden. (2023, 16.september). «Romanticizing Death: Art in the Age of Tuberculosis”. The Collector. https://www.thecollector.com/tuberculosis-art/

NHI. Tæring og tuberkulosekamp i Norge. https://nhi.no/forskning-og-intervju/taring-og-tuberkulosekamp-i-norge/?page=4

Science Museum. Tuberculosis: A Fashionable Disease? https://blog.sciencemuseum.org.uk/tuberculosis-a-fashionable-disease/