Tilhørighet eller flertilhørighet?
Enkelte ganger kan det å identifisere en pasient handle om å finne riktig navn, etternavn, fødselsdato og personnummer. Men, bak hver enkel pasient, kollega eller hvilket som helst person på gata er det en unik identitet. Har man en annen kulturell bakgrunn i tillegg, vil det evige jaget om å være norsk nok og samtidig vedlikeholde den kulturelle bagasjen man har være meget utfordrende.
Tekst: Amal Jawahir Yusuf, skribent i Æsculap
Illustrasjon: Mia Emilie Andresen Reinen
Identitet er så mangt. Identitet er vår personlighet, våre ambisjoner, vår lidenskap og alle de store og små tingene som former oss. Identitet er svaret på «Hvem er jeg?»
Det er den evige lange reisen om å finne seg selv, hvem man er, hva man brenner for og i hvilke settinger man føler trygghet og tilhørighet. Det å være usikker på hvem man er og hvordan man oppfattes av folk er det som kan føre til en identitetskrise.
Hvis man skal si det på fagspråk så er identitetskrise “en tilstand der man ikke finner seg til rette og stiller spørsmål ved følelsen av seg selv og hvilken tilhørighet man har”. (1))
Men hva med de som har bakgrunn fra flere eller fra en annen kultur? For flerkulturelle personer kan det være vanskelig å finne tilhørighet. Det er lett å ty til normativ identitets still, der man tilpasser seg omstendighetene. Det er lett å føle seg som en kameleon. Det å ha ulike karakterer i ulike situasjoner. Å være en utgave av seg selv blant venner og kollegaer, og en annen utgave hjemme blant familie. Men, som enkeltmennesker har vi et dypt behov for å føle en tilhørighet. Har man ikke det blir man forvirret; man klarer ikke å plassere seg i en bås og ender opp med å bare tenke «dette er meg». Dette kan være frustrerende, spesielt i ungdomstiden, der man er mest søkende og prøver å finne ut om seg selv.
«Hvor er du opprinnelig fra?», er et spørsmål som kan skape følelsen av å ikke høre hjemme. Kanskje også følelsen av å aldri bli norsk nok. For det er jo ikke du som bestemmer hvordan verden ser på deg. Hvis man drar til hjemmelandet kan man bli sett på som «for norsk». Man står der med en konstant følelse av å bare forsvinne i midten. Det å føle at man ikke tilhører noe, det kan være en stor belastning å bære på
Psykolog, Erik Erikson mente at identitetskriser er viktige (1). Dette en tid man intensivt analyserer seg selv og hvordan man selv ser på seg selv. Hvor mye norsk man føler seg, og hvor mye man føler seg som en utlending. Det er en utfordring å ivareta begge kulturene man tilhørere.
Tilhørighet handler blant annet om å være akseptert akkurat som man er. Det er menneskets emosjonelle behov for å få den bekreftelsen på at man tilhører noe eller noen. Man skal kunne identifisere seg som mer enn bare én ting. Identitet handler om å finne sin plass, og det er alltid rom for å finne tilhørighet i flere plasser - “flertilhørighet”.
Litteraturliste:
