Barnefattigdommen øker i rike Norge
Å forebygge sykdom, funksjonshemming og død skal ikke være eneansvaret for de som jobber med forebyggende medisin, men det er noe alle leger bør praktisere. Det er vårt ansvar å bekjempe barnefattigdom!
Tekst: Samsam Sharif, skribent i Æsculap
Illustrasjon: Mia Emilie Andresen Reinen
I 2020 bodde 115 000 barn, eller 11,7 prosent, av alle barn i Norge i husholdninger med lav husholdningsinntekt, ifølge SSB [1]. 6 av 10 av barna i denne gruppen har innvandrerbakgrunn, en økende overrepresentasjon. Økende økonomisk ulikhet i Norge er en årsak til barnefattigdom [2]. Selv om Norge har lav økonomisk ulikhet sammenlignet med andre land, har forskjellene mellom de rike og de fattige vokst siden 1980-tallet [3].
Barnefattigdom er et viktig helseproblem. Inntektsbasert barnefattigdom er knyttet til en rekke negative faktorer som kan være skadelig for barn [4]. Det er blant annet en signifikant sammenheng mellom barnefattigdom og lav fødselsvekt, strukturelle endringer i hjernen, dårligere fysisk helse, psykiske problemer, redusert utdanningsnivå, økende risikoatferd og kriminell atferd [4]. Konsekvensene er enda verre hvis barnefattigdom oppstår i tidlig barndom eller er vedvarende [4].
Selv om fattige barn i Norge kan ha en økonomisk bedre situasjon enn fattige barn i andre land, kan det å leve i fattigdom i Norge være mer utfordrende psykisk [2]. Slike barn kan oppleve skam og sosial isolasjon (arrangementer, skoleturer, bursdager), som igjen kan medføre negativt selvbilde og redusert egenverdi [2].
“Selv om fattige barn i Norge kan ha en økonomisk bedre situasjon enn fattige barn i andre land, kan det å leve i fattigdom i Norge være mer utfordrende psykisk ”
Mest tragisk er det at barnefattigdom øker dødelighet i voksen alder [5]. Dette kan blant annet skyldes fysisk funksjonshemming og klinisk depresjon [6]. Kronisk stress, nedsatt korttidshukommelse og høyere grader av eksternaliserende symptomer (for eksempel aggresjon) er noen psykologiske effekter av barndomsfattigdom hos voksne [7].
“Gitt de skadelige effektene av barnefattigdom på barns helse og velvære, må helsesektoren spille en mer aktiv rolle i å ta tak i og bekjempe barnefattigdom.”
Å tilskrive dem slik helserisiko, kun basert på sosioøkonomiske vansker, kan medføre unødvendig stigmatisering av familier og lokalsamfunn, der barn er vellykket til tross for begrensede ressurser [8]. Noen barn er motstandsdyktige mot mange av de negative konsekvensene av barnefattigdom, da det også er avhengig av deres miljø og gener [8]. Likevel er det overbevisende resultater som knytter økende barnefattigdom til redusert barnehelse [9]. Gitt de skadelige effektene av barnefattigdom på barns helse og velvære, må helsesektoren spille en mer aktiv rolle i å ta tak i og bekjempe barnefattigdom.
Litteraturliste:
[1] “115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt,” SSB. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/115-000-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt (accessed Oct. 20, 2022).
[2] A. O. Eikeland, “Child poverty and persistent low income in Norway – with special attention on the Sámi indigenous minority,” in Recognition, Reconciliation and Restoration: Applying a Decolonized Understanding in Social Work and Healing Processes, J. E. Henriksen, I. Hydle, and B. Kramvig, Eds. Orkana Forlag, 2019, pp. 143–164. doi: 10.33673/OOA20201/7.
[3] “Mindre ulikhet.” https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/mindre-ulikhet (accessed Oct. 20, 2022).
[4] E. National Academies of Sciences et al., Consequences of Child Poverty. National Academies Press (US), 2019. Accessed: Oct. 20, 2022. [Online]. Available: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK547371/
[5] P. Kim et al., “Effects of childhood poverty and chronic stress on emotion regulatory brain function in adulthood,” Proc. Natl. Acad. Sci. U. S. A., vol. 110, no. 46, pp. 18442–18447, Nov. 2013, doi: 10.1073/pnas.1308240110.
[6] R. P.-S. Gupta, M. L. de Wit, and D. McKeown, “The impact of poverty on the current and future health status of children,” Paediatr. Child Health, vol. 12, no. 8, pp. 667–672, Oct. 2007.
[7] G. W. Evans, “Childhood poverty and adult psychological well-being,” Proc. Natl. Acad. Sci. U. S. A., vol. 113, no. 52, pp. 14949–14952, Dec. 2016, doi: 10.1073/pnas.1604756114.
[8] S. B. Johnson, J. L. Riis, and K. G. Noble, “State of the Art Review: Poverty and the Developing Brain,” Pediatrics, vol. 137, no. 4, p. e20153075, Apr. 2016, doi: 10.1542/peds.2015-3075.
[9] D. Taylor-Robinson et al., “Assessing the impact of rising child poverty on the unprecedented rise in infant mortality in England, 2000–2017: time trend analysis,” BMJ Open, vol. 9, no. 10, p. e029424, Oct. 2019, doi: 10.1136/bmjopen-2019-029424.
