Til deg som synes det er vanskelig å prate om sex og seksualitet

Tekst: Nicolay Berge, leder i Medisinernes seksualopplysning (MSO) Oslo
Foto: MSO Oslo

Tror de fleste vil si seg enig i at de færreste samleier ender med en ny verdensborger. Sex og reproduksjon er to vidt forskjellige ting.

Reproduksjon er lettere å forklare, lettere å prate om, og vi lærer mer om det både gjennom skole, litteratur og ellers overalt. Vi vet hvordan befruktning og implantasjon foregår, og det går som regel greit å snakke om disse tekniske detaljene. Sex er derimot langt mer sammensatt, og den største utfordringen med sex og seksualitet er å prate om det. Seksualitet handler om så mye mer, og egentlig alt annet enn reproduksjon.

Enten du er (kommende) lege eller lekfolk, er det dessverre slik at sex er noe man ikke snakker spesielt høyt om. Det er jo alltid lettere å snakke om et samleie som skal resultere i en fødsel, og om fødsel generelt. Men sex og seksualitet derimot er fortsatt preget av skam og tabu blant altfor mange av oss.  Når det ikke prates om, håndteres det ikke heller. 

“Seksualitet handler om så mye mer, og egentlig alt annet enn reproduksjon.”

Hvis du har tenkt til å bli en god lege i møte med pasienter, men også unne deg selv eller en partner et fullgodt liv på alle plan, så bør du mestre å snakke om seksualitet, og forholde deg til sex og seksualitet på en naturlig måte. Hvorfor? Mange unngår dette temaet, snakker ikke om det, slår hardt ned på det, eller ignorer det helt. Fordelen med å ignorere seksualitet er at du i hvert fall ikke da avslører til omverdenen at du er usikker og ukomfortabel. 

Men la oss tenke på de gangene du ikke får til å unngå temaet sex fullt og helt. Du blir kanskje spurt av en venn eller en pasient. Eller kanskje du må spørre om noe selv. I samtale om dette er det også lett å utstråle usikkerhet, men tenk over hva denne utstrålingen gjør for den andre? Du forteller indirekte med kroppsspråk og toneleie at «dette skal vi egentlig ikke prate om». Da overfører du bare skam til den andre. En ting er å gjøre dette som privatperson. Men ingen pasient fortjener å bli møtt av en lege, som får en til å skamme seg over kroppens naturlige funksjoner. 

“Det er jo alltids lettere å snakke om et samleie som skal resultere i en fødsel, og om fødsel generelt. Men sex og seksualitet derimot er fortsatt preget av skam og tabu blant altfor mange av oss.”

Hvis du er pinlig berørt når du snakker om sex, utstråler det egentlig bare dine egne følelser som preges av usikkerhet. Antagelig kommer dette av innlært skam og tabu rundt temaet, og at du aldri har pratet om seksualitet. Du trenger ikke ha kommet til et semester i psykiatri for å forstå at når man unngår et tema og alltid vrir seg unna det, så er det fordi det er ubehagelige følelser tilknyttet temaet. Samtidig gjør vi det ikke noe bedre for oss selv hvis de fleste man omgås også unngår å prate om sex og seksualitet. 

Hvis vi skal klare å se hele mennesket må vi anerkjenne at alle har et seksualliv, og vi må ikke bare fokusere på de negative sidene av det. Hos legen blir seksualitet sjeldent noe annet enn seksuelt overførbare infeksjoner, abort, svangerskap eller overgrep. Seksualitet er mye mer enn uønskede hendelser og sykdom. Seksualitet utgjør mye av en persons identitet, det er avgjørende for følelseslivet og det er også avhengig av å bli sett og pratet om. Vi må anerkjenne for oss selv, våre medmennesker og overfor pasienter at seksualitet er noe alle har. Hvis du skal leve opp til samfunnets forventninger om at du er «så flink som studerer medisin, eller er lege», ja da må du i det minste klare å snakke om hele mennesket, ikke bare deler av det. 

Det er kanskje en liten utopi at seksualitet blir et naturlig samtaletema over natten for hele befolkningen, men i det minste bør leger og annet helsepersonell mestre å prate om dette på en naturlig måte. Som pasient er du i en ekstremt sårbar situasjon, og nettopp derfor må du tenke over hvordan du som behandler, kommuniserer til andre. Veldig mange pasienter og befolkningen for øvrig vegrer seg for å snakke om seksualitet. Hvis man først tør å dra til legen for å snakke om en seksuell problemstilling, så skal du i det minste ikke påføre pasienten noe skam eller ubehag fordi du selv ikke mestrer dine negative følelser og tanker. 

“Hos legen blir seksualitet sjeldent noe annet enn seksuelt overførbare infeksjoner, abort, svangerskap eller overgrep. Seksualitet er mye mer enn uønskede hendelser og sykdom. ”

Hvis du etter hvert klarer å overkomme ubehaget ved å snakke om seksualitet med pasienter, og i hverdagen ellers, så åpner det seg mange dører. Det finnes ikke noe mer tabubelagt i samfunnet enn sex og seksualitet. Så hvis du klarer å mestre det mest tabubelagte temaet, da kan du klare å prate om hva som helst.  Du vil vise dine pasienter og medmennesker at du er trygg, og i samtale med andre er det ingen begrensninger om hva som er greit å snakke om. Dette vil ikke bare bidra til at du blir bedre i kommunikasjon, men du blir mer åpen som person når du får høre mer.  Du vil tørre å ta de samtalene andre kvier seg for å ta. 

For å få dette til må du bruke det velkjente konseptet som eksponeringsterapi baserer seg på. Bare utsett deg for det. Eksponer deg for de situasjonene der seksualitet er et samtaletema. Og gjør det ofte, i ulike settinger og med ulike mennesker. Spør en venn hva de tenker målet bak det å ha sex er, spør en annen om hva som er vitsen med å ha sex med en partner istedenfor å onanere. Spør noen om deres erogene soner, og utforsk dine egne. Spør en bekjent om når han innså at han var heterofil, eller kanskje han aldri har tenkt over det? Antageligvis ikke hvis han er heterofil. 

“For har du en partner, hvor lang tid inn i forholdet tok det før du eventuelt spurte den andre hva hen liker når det kommer til sex? Eller har du kanskje aldri spurt om det? Du bare antar?”

De fleste av oss handler og gjør alt det som forventes av oss. Så kommer man til en midtlivskrise hvor man betviler om man egentlig har gjort det man selv vil eller om man bare har levd et liv i tråd med forventningene fra omverdenen. Dette konseptet er overførbart til seksualitet. For det første skal man gjerne tenke at det er et tabubelagt tema, og hvis du i så fall prater om det skal du kun snakke om en seksualitet som møter omverdens forventninger og normer. Er du ung skal du kanskje helst ha en del one-night-stands uten at noen har spurt deg om du egentlig liker det. Har du et forhold skal det være monogamt, og mellom en mann og en kvinne, og man skal ha sex på en viss måte. Alt utenfor disse forventningene og normene ses på som perverst eller vulgært. Listen med rigide forventninger er lang. 

Alle disse forventningene og normene er mye av grunnen til at de fleste aldri utforsker verken med tanker eller handlinger hva de selv har lyst til. Fordi vi glemmer hva seksualitet egentlig handler om. Det skal handle om nytelse, positive følelser, bli kjent med seg selv og med andre. Derfor må du slutte å forvente at alle møter en norm som noen har satt. Vær åpen og lytt. Lytt også til deg selv. For har du en partner, hvor lang tid inn i forholdet tok det før du eventuelt spurte den andre hva hen liker når det kommer til sex? Eller har du kanskje aldri spurt om det? Du bare antar?

“Hvis du prater om sex og seksualitet, i det minste i ditt eget hode før du tør å snakke med andre, så er du hvertfall langt på vei.”

For din egen del og dine medmenneskers del, snakk om det! Spør deg selv hvorfor du tenker at seksualitet er noe man unngår å prate om, og når eller hvor du lærte at det skal være hysjet ned. Og spør deg selv hvor alle disse forventningene kommer fra. Hvis du prater om sex og seksualitet, i det minste i ditt eget hode før du tør å snakke med andre, så er du hvertfall langt på vei. Vær åpen, lytt til deg selv og andre, utforsk med ord og handlinger. Seksualitet skal være positivt for alle, så vis begeistring neste gang det snakkes om, ikke bli klein. Lykke til! Bare husk, snakk om det.