Hvordan håndterer DU følelsene dine?

Oda Myrvold Thorud, Leder Medisinernes mentale helseopplysning (MMO Oslo) . Bilde: høyre
Amalie Egeberg Moger, Nestleder Medisinernes mentale helseopplysning (MMO Oslo) . Bilde: venstre

Tekst: Oda Myrvold Thorud og Amalie Egeberg Moger.

“Vi vil rette en stor takk til Jan Ivar Røssberg for interessante diskusjoner og gode innspill!”

1. Hva er følelser og hvorfor er de viktige?

Følelser er viktig. De subjektive opplevelsene kan gi oss nyttig informasjon om hvordan vi har det og om omgivelsene våre. Vi har det alle sammen, hele tiden. Vi kjenner på angst, tristhet, skyld, sinne, glede og lykke. Disse følelsene blir utløst av noe, inni oss eller utenfor oss. De har potensial til å overta hele vår fungering, ved å innta høyeste prioritet i vår oppmerksomhet og det vi foretar oss. Følelser veileder og forteller om hvor man står i forhold til sine behov. De kan også minne oss på å ivareta disse behovene. Derfor kan det være fint å lære sine egne følelser å kjenne, slik at man til enhver tid kan ha en idé om hvordan man kan håndtere de på best mulig måte. 

Vi leser at vi som studenter er mer stressa enn generasjoner før oss, og undersøkelser viser at dette ikke bedres blant studenter - det er heller en økning. Hele 44 % savner ofte/svært ofte noen å være sammen med, 24 % føler seg utenfor, mens 37 % føler seg ofte/svært ofte isolert. Over halvparten (54 %) av studenter svarer ofte/svært ofte på minst ett av disse tre spørsmålene (SHoT 2021-undersøkelsen). Årsaken til denne økningen, vet man ikke helt sikkert. Men det som er sikkert er at uansett hvilken årsak økningen har grunn i, er det viktig å ta tak i det.

Som leger må vi forholde oss til personer som viser følelser i ulik grad. Personer med psykiske lidelser kommer til å oppsøke oss fordi de har triste eller engstelige følelser, og generelt kan det sies at følelsene er med på å bestemme om man oppsøker legehjelp. Når følelser blir tema, er det naturlig at dette utløser noe i legen på emosjonelt plan, og dette noe er det viktig å reflektere rundt for å kunne gi best mulig behandlingshjelp. Det handler om å våge å være følelsesnær, da det viser seg at de legene som møter pasienten på pasientens følelsesplan, får fasilitert aktuell behandling tidligere og grundigere for pasienten. En må sette seg inn i pasientens situasjon og skape et trygt rom der alle følelser er velkomne, dette med å bruke de magiske stille sekundene som gir pasienten mulighet til å fortelle. Følelser er individuelt, og noe som kan være av mindre betydning for deg, kan oppleves som av større betydning for pasienten. 

2. Stressende liv som student

For å vite hvordan å hjelpe, er det også viktig å vite hvordan man skal forholde seg til sine egne følelser. Som legestudent er det en kjent sak at hverdagen noen ganger kan bli litt mye, og dermed forventningene for hvilken terskel av press som skal aksepteres, kan tenkes å bli vel høy. 

Tenk deg at du står i en stressende periode. Du har eksamen, et viktig jobbintervju eller går gjennom noe som trenger din fulle oppmerksomhet - til enhver tid. Så skjer det utenkelige - kjæresten slår opp, crushet slutter å svare, et familiemedlem blir syk eller en i kollokvien stenger deg ute. Pusten stopper opp, og det presser i brystet. I forelesningssalen går ordene inn det ene øret, og ut det andre. Samtidig tikker det mot eksamen. Hodet ditt er et helt annet sted, og bekymringene for hvordan det skal gå blir sterkere og sterkere. Hva gjør du nå? Hvordan løser du situasjonen, slik at det gir best utfall etter hva du ønsker, og som er til det beste for deg? 

To scenarier kan man tenke seg er mulig her:

“Tankene blir altomfattende og du har en sterk følelse av at du ikke duger mer. Framtiden vil virke litt håpløs. Du blir sittende alene på hybelen, bekymrer deg over eksamen som snart kommer, de negative tankene om deg selv raser gjennom hodet og du blir liggende på sofaen og gruble over hvorfor ting er blitt akkurat som de er blitt. Du har ikke energi til verken å være sosial eller dra på forelesning. Lite gir mening. ”

“En annen mulighet er hvis det var mulig og man klarte, å prøve å dele problemene opp i litt mer håndterbare størrelser. Spørsmål du kunne stilt til en venn som opplevde det samme som deg:
Hva ville en god venn sagt om kjæresten din som hadde gjort det slutt?
Hva ville du sagt til en god venn som opplevde at en studiekamerat sa noe stygt til seg?”

For når er det tristheten blir så alvorlig at vi bør søke hjelp? Når er det en del av det normale og noe vi må og skal håndtere selv? Dette er ikke alltid så lett å vite. For det er jo naturlig å være engstelig før en eksamen, grue seg til første gang man skal ta et journalopptak på akuttmottaket eller skal presentere innkomststatus til en tilsynelatende streng overlege. Det er naturlig å kjenne på ensomhet og tristhet når man har flyttet hjemmefra, og kanskje langt vekk fra venner og kjente. Det er ikke sykelig, men en del av det å være menneske. Vi må lære oss å takle det og ofte er det sånn at vi blir bedre til å takle disse tingene etter hvert. Vi glemmer så lett at det som regel ordner seg, når vi står midt oppi en stressende situasjon, som for eksempel en eksamensperiode. 

I en stressende studiesituasjon vil også forsvaret vårt til å takle tilleggsstress og vanskelige situasjoner bli mindre. Stress, når krav overstiger egne ressurser, trigger et flertall av negative følelser og responser. De stressende tingene legger seg oppå hverandre. Vi kan faktisk være ganske så sårbare, når anstrengelser og mestringsstrategier ikke fungerer. Likevel kan man tillære seg og erfare metoder for å ruste seg selv enda bedre til å i større grad takle slike situasjoner. Men for å komme dit, ligger nok nøkkelen i å aller først lære seg selv å kjenne. 

3. Hvordan er det best å håndtere dette? / Hvordan ta best vare på seg selv og sine følelser som student?

For du har nemlig et valg. Hvordan vil du at følelsene dine og det indre stresset skal påvirke deg i dag? I hvilken retning ønsker du at tankene dine skal lede deg, og i hvilken grad tillater du stresset og følelsene dine å ha en innvirkning på hvordan du har det - akkurat nå?

En tanke er noe som fører til utløsning av en følelse, mens en følelse er noe som fører til en type atferd. Følelsesmessige reaksjoner står ofte ikke i forhold til de konkrete situasjonene de oppstår i.

Tenk deg nå at du identifiserer tanken din som er utløsende for hvordan du har det. Et eksempel kan være “Når noe negativt skjer, viser det seg at jeg er hjelpeløs, håpløs og uten mulighet til å få det bedre.”. Oppfatningen virker overdreven, men slike tanker kan man identifisere seg med etter kun én dårlig opplevelse. Tenk deg nå at du får mulighet til å endre på denne tanken, ved å gi den et alternativ. For eksempel: “Når noe negativt skjer, viser det seg at jeg gjør alt for å få det bedre”. Legg merke til hva som skjer med følelsen i kroppen din. Tenk også på hvilke to typer atferder dette igjen ville kunne ha utløst. 

Med den første tanken ville en nok automatisk gått inn i en grublespiral. Fra det ene som var utløsende, vandrer tankene til nye bekymringer, mulige ubehagelige kommende scenarioer, og konspirasjonsteoriene rundt situasjonen du står i når de blir flere og flere. Stresset blir sterkere og dagene mer ubehagelige. I atferden blir du tilbaketrukket, rigid, usikker og tvilende.

Derimot, vil man med den alternative tanken kunne vurdere den problematiske situasjonen på en annen måte. Med en tanke om hva som kan bli bedre, kan man forholde seg mer aktivt til situasjonen man står i. Den kan deles opp i mer håndterlige størrelser, for så å angripes enkeltvis. I atferden blir du roligere, tryggere og aktivt løsningsorientert.

Når triste følelser tar overhånd er det en del ting vi burde tenke på. Ofte gjør vi dette annerledes når vi er i en vanskelig situasjon, og det kan være lett å bli blind på hva slags situasjon du egentlig selv står i - og dermed også vanskeligere å behandle seg selv på en måte som er rettferdig overfor en selv. 

Når noen oppfører seg dumt mot oss er det ofte vanskelig å vite hvordan vi skal forholde oss til det. Vi kan ikke gjøre noe med hva andre mennesker mener, tenker eller sier om oss. Skal vi begynne å gruble over hvorfor vedkommende sa det, eller skal vi ta det som fakta og begynne å gruble over om vi egentlig er bra nok. Hvis en overlege, en foreleser eller en venn oppfører seg ubehagelig mot meg, kan jeg ikke gjøre noe med det. Men jeg kan til en viss grad velge hvordan jeg skal forholde meg til det.

Jeg trenger ikke tenke at vedkommende har rett og at det er meg det er noe galt med. Det fører bare til at jeg blir trist. Jeg kan velge å tenke at jeg ikke kan forholde meg skikkelig til personer som oppfører seg på en urettferdig og dårlig måte, og brøler til meg. Det er deres problem, og ikke mitt. Jeg kan velge å ikke la ting som jeg ikke kan gjøre noe med, gå inn på meg. Jeg kan velge å sette min egenverdi, min glede, og mitt liv - foran andre som ikke fortjener min energi. Jeg kan velge å sette meg selv først, for hvem andre fortjener egentlig min energi, mine tanker, og min tid - andre enn meg selv?

Dessuten er det slik at ikke alle mennesker liker oss. Uansett hva vi gjør, har vi (i MMO, red. anm) lært at ca. 80 % liker oss og 20 % gjør ikke det, eller er likegyldige. Og hvorfor skal jeg da strebe etter å få de resterende 20 prosentene til å like meg, når jeg heller kan bruke den tiden og energien til å like meg selv, enda bedre. 

4. Avslutningsord

Først og fremst er det viktig å understreke at det vil komme perioder der du føler at livet blir litt for mye å takle. Perioder der du ikke klarer å lære det du leser like raskt og perioder der du kjenner at du helst skulle ligget i sengen fremfor å møte det dagen har å by på. Og om du ikke har opplevd det enda, kommer du nok til å kjenne på lignende følelse engang i fremtiden du også. Det kalles livet, og noen ganger må man la livet få skje. Likevel kan det være greit og nyttig å ha kontroll over i hvilken grad man skal la livet få ta styring og i hvilke perioder DU skal ta styringen på tankene i livet ditt. Du kan fortsatt la livet skje, men denne gangen lar du det skje under kontroll. 

Du kan ta ansvar over tankene dine, ved å ta stilling til i hvilken grad du tillater tankene å påvirke deg til den tiden det passer best for deg, basert på hvilken plass de fortjener å ta. 

For når livet skjer har du alltid et valg. Hvilket valg som passer best for deg, det skal ikke vi fortelle deg. Det må du nok finne ut av på egenhånd. Å overse følelsene dine og å overse situasjonen du står i, er nok ikke det lureste på sikt. For av og til tar følelsene likevel ukontrollert for stor plass, selv om du besitter mange verdifulle ressurser og er god på egenhåndtering. Vi vil ikke at du står alene om hvordan å takle fremtidige, eller nåværende, utfordrende situasjoner av denne skala. Når følelsene tar overhånd - når skal jeg søke hjelp? Når er situasjonen jeg står i og følelsene jeg bærer på normalen?

For når livet skjer har du alltid er valg. Et valg kan være å søke hjelp.