Rus ________ følelser
□ vekker □ svekker □ dekker
Tekst: Linn-Iren Paasche Blystad, leder for Legestudentenes rusopplysning (LRO Oslo)
Illustrasjon: Mia Emilie Andresen Reinen
Det finnes ingen rus uten en følelsespåvirkning. Ja, bare det å snakke om rus vekker følelser hos mange. Men hva er egentlig en rus?
En rus er ikke én bestemt følelse eller tilstand. Ifølge Store Norske Leksikon defineres rus som «en tilstand av endret bevissthet og fysisk tilstand som inntrer etter inntak av rusmidler.» (1). Muligens kan dette være en snever beskrivelse, fordi det er absolutt mulig å oppnå rus uten rusmidler. Å være forelsket kan gi en naturlig, men sterk rus. Likeså kan også idrettsprestasjoner, personlige seiere, samt adrenalinfylte aktiviteter som fallskjermhopping. Du følte kanskje på lykkerus etter at du besto forrige eksamen?
Likevel forbinder de fleste ordet «rus» med rusmidler, og den type rus er det nærmest tabubelagt å snakke om. Det virker som om store deler av samfunnet ser på rusmiddelbruk som noe umoralsk, og dette er kanskje årsaken til at vi ikke hører stort om de positive aspektene ved rusbruk. Normen er å fokusere på risikoen for skade og avhengighet, og dersom man skulle gjøre noe annet, blir det gjerne stemplet som «rus-reklamasjon» eller «oppfordring til bruk». Dette fenomenet er et tveegget sverd. På den ene siden kan det bidra til å opprettholde en frykt for rusmidler som muligens kan forhindre bruk. På den andre siden undertrykkes en viktig del av virkeligheten; rusmiddelbruk kan også medføre noe positivt for de som bruker dem. Siden dette ikke snakkes om, oppstår ignoranse rundt rusbruk og stigmatisering av brukerne. Dette er et dilemma. Hvordan burde det være? Tenk om vi kun hadde vært opptatt av legemidlers bivirkninger i stedet for nytteverdien deres?
Mange tenker at rus handler om hedonisme; eufori og kroppslig velbehag. Mange leger generaliserer og kaller gjerne alt «narkotika» - et ord som vekker følelser hos meg, og kanskje hos de fleste. Ordlyden låter skremmende i seg selv og i tillegg kan det vekke så sterke negative assosiasjoner at det nærmest har blitt et skjellsord. Kanskje media har mye av skylden for dette, da de flittig har benyttet seg av ordet for å lage fengende reportasjer?
“Det virker som om store deler av samfunnet ser på rusmiddelbruk som noe umoralsk, og dette er kanskje årsaken til at vi ikke hører stort om de positive aspektene ved rusbruk.”
I utgangspunktet er ‘narko’ et gresk ord som betyr «å numme» (2). Narkotika burde derfor egentlig bare brukes om rusmidler med en sløvende effekt - slik som morfin, angstdempende, for ikke å glemme alkohol. Det blir underlig å kalle rusmidler som har helt motsatt effekt, for narkotika. Jeg blir oppgitt over måten mediene bruker det på, fordi det bidrar til ytterligere stigmatisering. Som fremtidige leger må vi være bevisste på ordbruken vår, da dette har mye å si for lege-pasient forholdet.
Folk bruker rusmidler av ulike grunner, og det kan være for å vekke, dekke eller svekke visse følelser. For de som utvikler problematisk rusbruk, har rusen ofte fungert som en flukt fra virkeligheten. Mange som utvikler avhengighet av dempende rusmidler som opioider og angstdempende, kan fortelle om en tragisk fortid. Dersom rusen blir et plaster på et sår der livet selv er selve såret, er veien til avhengighet kort. Bruk av slike stoffer fører raskt til fysisk avhengighet og går det for lenge mellom inntakene, kan man bli syk. Den avhengige må derfor innta stoffene for å holde seg i sjakk. En del smertepasienter oppdager dessverre dette når det er for sent. Mennesker med rusproblemer blir sviktet av systemet og de ender opp som kasteballer mellom instanser. I helsesystemet blir de underbehandlet, de nektes medikamentene de trenger og de får ikke nok bedøvelse under inngrep (3). Rekrutteringen av nye heroin-brukere har vært en synkende trend en god stund nå, men derimot ser vi en skremmende økning i antall pasienter som får utskrevet opioider til vedvarende bruk, noe som trosser anbefalingene (4,5). Det er også en økning i bruken av sterke smertestillende, slik som oksykodon (6).
“I utgangspunktet er ‘narko’ et gresk ord som betyr «å numme». “Narkotika” burde derfor egentlig bare brukes om rusmidler med en sløvende effekt.”
Rusmidler har ulike virkemåter og effekter, så de blir naturligvis også brukt til andre formål enn virkelighetsflukt. Vi må huske på at det heldigvis kun er de færreste som får store problemer knyttet til sin bruk.
“Folk bruker rusmidler av ulike grunner, og det kan være for å vekke, dekke eller svekke visse følelser. For de som utvikler problematisk rusbruk, har rusen ofte fungert som en flukt fra virkeligheten.”
Jeg håper denne teksten kan inspirere noen til å utdype seg mer i dette emnet. Jeg har stor tro på at vi kommer til å bli en generasjon leger som viser mer forståelse for hvorfor mennesker søker rusopplevelser, enn det våre forgjengere har gjort. Prøv som lege å ikke stemple noen som det ene eller det andre, og unngå ordet «narkoman» eller «rusmisbruker».
Litteraturliste:
https://sml.snl.no/.versionview/1147822 ( versjon 7)
https://tidsskriftet.no/2022/02/debatt/endringer-i-opioidbruken-i-norge-ma-tas-pa-dypeste-alvor
