Profesjon som identitet
Som alle andre har vi som medisinstudenter også en psykisk helse. Livet vil for oss alle ha opp- og nedturer, og det kan være krevende å stå i rollen som medisinstudent eller lege i enkelte deler av livet. Derfor tror jeg det er viktig å ha fokus på at den utdanningsveien vi har valgt ikke skal være for stor del av vår identitet. Jeg mener at profesjonalitet er en viktig og nødvendig del av legeyrket, men at vi også må legge fokus på å ta vare på oss selv i en stressende studie- og jobbhverdag. Jeg tror nøkkelen til dette er å være bevisst på å ta vare på seg selv og kolleger når inntrykkene blir sterke. Dette kan innebære å «skru av» rollen litt når man kommer hjem etter en lang dag og gjøre noe som gjenspeiler din identitet på en annen måte enn jobben og studiet gjør.
Jeg har et inntrykk av at det er en forventning til at vi som medisinstudenter skal bruke all vår våkne tid til å være studenter. Selvsagt er det perioder med sene kvelder på lesesal, men hvis vi skal ha disse seine kveldene tror jeg mange av oss er avhengige av å ha noen andre holdepunkter i tillegg. Jeg tror også det er viktig å huske på at vi som medisinstudenter er like forskjellige som alle andre, og at våre behov varierer.
«Den hippokratiske ed» eller «legeløftet» er tradisjonelt en ed som har blitt avlagt av nyutdannede leger og som sier noe om hvordan man etisk skal forholde seg som lege. Som leger har man plikt til å gi medisinsk hjelp dersom det antas å være nødvendig i en situasjon. Jeg mener det er helt nødvendig at man skal bruke sin kunnskap til å bidra der det trengs, men jeg mener også dette sier noe om hvordan profesjonen kan bli en stor del av vår identitet.
Det at profesjon og identitet henger sammen er det ingen tvil om. Man velger utdanning basert på interesser, og interesser sier en hel del om vår identitet. Mitt budskap er likevel at vi må huske på oss selv og de andre delene av vår identitet når vi går inn i vårt fremtidige yrke.