Ortoreksi og helsemaksimalisering - et blikk i samfunnets speil
Tekst: Tim van Dijk, skribent i Æsculap
Illustrasjon: Lea Taraldsrud Dormagen
Det er fornuftig å ta være på sin helse, men vi blir stadig mer eksponert for påstander og informasjon som forteller oss om hva vi burde gjøre for å oppnå optimal helse. Sosiale medier utgjør en egen klasse når det gjelder pernisiøs rådgivning: ‘keto’, ‘anti-inflammatorisk kosthold’, ‘fasting’, mye og mer. Slike helseimperativer forstyrrer vår relasjon til mat og kropp, og det er kjent at medieskapte skjønnhetsidealer utgjør en risikofaktor for spiseforstyrrelser (1).
“Det er farlig å bli besatt av helse”
Som fremtidige leger skal vi vite om spiseforstyrrelser. Ortoreksi er et relativt nytt fenomen som beskriver hvordan et overdrevent helsesøk i form av ‘riktig spising’ går fra sunnhet til sykelig sunnhet. En besettelse av sunnhet går utover den fysiske og mentale helsen, samt berører ens identitet. Sammenlignet med andre sosiale mediekanaler, er spesielt bruk av Instagram assosiert med ortoreksi (2). Sosiale forventninger om hvordan vi ‘bør spise’ og ‘bør se ut’ kan være farlig. Dette skaper en såkalt diettkultur som beskriver et system av verdier som idealiserer tynnhet og 'riktig' spising. Ortorektikere tror at de gjør noe bra, samtidig sliter med et usunt helsestrev. Ortoreksi-fenomenet speiler dermed vår samtid: Mange føler på et helsepress, noe som bidrar til stigmatisering og sosialt skapte helseforskjeller (3).
Ortoreksi
“Får å være en ‘vinner’ er det ikke nok med penger og makt, du må være ung, pen, hvit og ren”
De fleste har nok hørt om spiseforstyrrelsene anoreksi, bulimi og overspising. Disse lidelsene kjennetegnes ved at pasienter opplever en sterk redusert livskvalitet som følge av forstyrrende tanker rundt mat og kropp (4). En person med ortoreksi er besatt av å spise sunn mat og ha riktig kosthold, noe som ofte går sammen med et rigid treningsopplegg (5). Matvarer kategoriseres - sunt/usunt, rent/urent, “ja/nei” mat. Det handler ikke om vektnedgang nødvendigvis, selv om dette kan være en konsekvens. Ortorektikere bruker overdrevent mye tid på planlegging av måltider, sjekking av næringsinnhold, “prepping”, handling og matlaging. Mange unngår sammenkomster, når de ikke selv står ansvarlig for måltidet. Dette går utover sosiale relasjoner og et ‘vanlig’ liv ettersom matrelaterte tanker begynner å oppta mesteparten av tiden. Etterlevelse av en slik diett føles godt, samtidig som det å bryte selvpålagte kostholdsregler er assosiert med angst, skam, en følelse av ‘urenhet’ eller negative fysiske følelser (6). Per nå mangler det egne diagnostiske kriterier, allikevel vet vi at forekomsten av spiseforstyrrelser som ikke oppnår kriteriene fullt ut er hyppig forekommende (7).
Ortorektiker som det ytre-styrte mennesket
“Når vi er usikre på identitet, usikre på sosial rang, så blir det kroppslige fort et psykologisk redskap”
Fra forskningsverden vet vi at forstyrret spising henger sammen med et negativt selvbilde og identitetsforvirring (10). Det er to grunner til dette. For det første mister ortorektikere et indre-jeg i et jag etter sunnhet. Det indre kompass om metthet, sult og tretthet begynner å svikte. Regler, kontroll og etterlevelse av en diett overskygger kroppssignaler som man før kunne stole på. Når planlegging og kontroll tar over, mister man sin intuisjon om hva man egentlig ønsker. For det andre internaliserer ortorektikere idealer om 'riktig' spising. Kommentarer og beundring fra familier, venner, og kolleger styrker dette:, "Så flink du er som tar med sunn lunsj", "Har du gått ned i vekt?", "Så sunn du er". Personen blir til 'den sunne' og knytter sin identitet til dette.
Som medisinstudent møter du pasienter som er flinke, tar bevisste matvalg og trener. Men for noen bikker dette over i en avhengighet eller til en et myopisk bilde av hva som er sunt. De blir for flinke i etterstrebelsen av et sunt livsstil, noe som ikke er rart når vårt samfunn pøser på med sin helsediktat. Dette gir et urealistisk bilde av hva sunnhet er for oss. Fleksibilitet, spontanitet og litt risiko gjør et menneske også godt.
Litteraturliste
(1) Stice, E., Gau, J. M., Rohde, P., & Shaw, H. (2017). Risk factors that predict future onset of each DSM-5 eating disorder: Predictive specificity in high-risk adolescent females. J Abnorm Psychol, 126(1), 38-51. doi:10.1037/abn0000219
(2) Turner, P. G., & Lefevre, C. E. (2017). Instagram use is linked to increased symptoms of orthorexia nervosa. Eating and weight disorders : EWD, 22(2), 277–284.
(3) McGill, R., Anwar, E., Orton, L. et al. (2015) Are interventions to promote healthy eating equally effective for all? Systematic review of socioeconomic inequalities in impact. BMC Public Health 15, 457
(4) Helsedirektoratet. Spiseforstyrrelser. Hentet, 12.11.2022, www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser
(5) Atchison, A. E., & Zickgraf, H. F. (2022). Orthorexia nervosa and eating disorder behaviors: A systematic review of the literature. Appetite, 177, 106134.
(6) McComb, S. E., & Mills, J. S. (2019). Orthorexia nervosa: A review of psychosocial risk factors. Appetite, 140, 50-75.
(7) Gowers, S, Bryant-Waugh, R. (2004) Management of child and adolescent eating disorders: the current evidence base and future directions. Journal of Child Psychology and Psychiatry 45: 63-83.
(8). Fugelli, P. (1994). Pasienten Norge: Studier i politisk patologi (s. 60). J.W: Cappelens Forlag AS.
(9) Skårderud, F. (2019). Presentasjon: “Skjønneste uorden”. Spiseforstyrrelser og prestasjoner. Universell.
(10) Verschueren, M. et al. (2018). Eating Disorder Symptomatology and Identity Formation in Adolescence: A Cross-Lagged Longitudinal Approach. Frontiers in psychology, 9, 816.
(14) Baksaas, J.M. (2021). “Besatt av å spise sunt” - Psykologisk.no. Hentet 12.11.2022,.
