Kan eldrebølgen møtes uten en ny skattebølge?

Tekst: Iver Lars Håvard Koppen, skribent
Illustrasjon: Lea Taraldsrud Dormagen

Dagens forståelse av statsbudsjettet baserer seg på at skattepenger finansierer offentlige fellesgoder. Hva om vi snur på det, nemlig at investeringer kommer før skatt?

Fortellingen om eldrebølgen handler om en fremtid hvor kapasiteten til velferdsstaten står ved et veiskille. Årsaken er at et økt antall alderspensjonister vil ha behov for et økt omsorgs- og bistandsbehov. Videre vil et redusert antall yrkesaktive per alderspensjonister bety at forholdsvis færre skattebetalere må finansiere dette behovet. Denne fremstillingen etterlater oss gjerne to valg. Man kan enten kutte ned på tilbudet som det offentlige skal finansiere, eller kan man øke skattepresset på befolkningen. Men hvordan ville denne fortellingen vært dersom det ikke var riktig at skatteinntekter finansierte velferdsstaten?

Vår tradisjonelle forståelse av makroøkonomi bygger på oppfattelsen av at statsbudsjettet er tilsynelatende lik en privat bankkonto. Hvis vi skal finansiere økte utgifter til helsetjenesten, altså øke statens utgifter, må vi først øke statens inntekter gjennom å hente inn mer penger i skatter og avgifter.

“Vår tradisjonelle forståelse av makroøkonomi bygger på oppfattelsen av at statsbudsjettet er tilsynelatende lik en privat
bankkonto.”

Modern monetary theory (MMT), eller ny monetær teori, snur denne logikken på hodet (1). Teorien argumenterer heller for at staten først må bruke penger, før de kan skattes tilbake. Årsaken er enkel: Mens vanlige personer er brukere av valuta, er staten en utsteder av valuta. Staten kan aldri gå tom for en egen, suveren valuta når det er staten som bestemmer pengemengden som sirkulerer i økonomien. Ifølge MMT er hver krone som staten bruker, en ny krone som legges til økonomien. Siden penger i dag er overveiende digitaliserte, «trykker» staten penger med noen tastetrykk til en digitalisert bankkonto, og ved skatteinndragning «sletter» staten penger fra sirkulasjonen med noen tilsvarende tastetrykk.

“Modern monetary theory (MMT), eller ny monetær teori, snur denne logikken på hodet. Teorien argumenterer heller for at staten først må bruke penger, før de kan skattes tilbake.”

Med andre ord fjerner MMT premisset om at det er skatteinntekter som vil finansiere fremtidens økte utgifter i forbindelse med eldrebølgen. Sett gjennom MMT-briller skal staten alltid kunne garantere at den kan finne pengene til å finansiere en aldrende befolknings omsorgsbehov. Derimot finnes det selvsagt begrensninger for pengebruken her og. Pengebruken kan ikke overgå tålegrensen for hva økonomien kan nyttiggjøre seg av, uten at det fører til inflasjon. Den er altså avhengig av den generelle produktiviteten i økonomien. Har vi utviklet nok kapasitet til å produsere de varene og tjenestene vi etterspør? Har vi «ledige hender» som kan trå til i eldreomsorgen? Har disse tilstrekkelig utdanning? Har vi nok sykehjemsplasser? Tilsvarende spørsmål kan anvendes i alle andre sektorer i økonomien.

Det skal sies at MMT ikke tilbyr noen magiske løsninger på fremtidens utfordringer. Det er heller ikke sikkert at en slik samfunnsøkonomisk tankegang bør eller ønskes som grunnlag for bestemmelse av finans- og pengepolitikken vår. Det interessante med perspektivet som MMT tilbyr, er derimot muligheten for en ærlig debatt om hvilke verdier som betyr noe for oss som samfunn. Når vi flytter fokuset fra finansielle begrensninger over til reelle, menneskelige begrensninger, kan vi begynne å diskutere hvilke prioriteringer som må til for å gi den omsorgen som vi mener at våre besteforeldre, foreldre og til slutt oss selv bør få oppleve på slutten av livet.

“Det interessante med perspektivet som MMT tilbyr, er derimot muligheten for en ærlig debatt om hvilke verdier som betyr noe for oss som samfunn.”

Litteraturliste
[1] Kelton S. The Deficit Myth. Modern Monetary Theory and How to Build a Better Economy. London: John Murray (Publishers); 2021.