Hvordan bør helseteknologi forstås?
Tekst: Iver Lars Håvard Koppen
Illustrasjon: Lea Taraldsrud Dormagen
I vår tid er det ikke uvanlig å høre om hvordan ny teknologisk utvikling kan endre måten helsetjenester leveres på. Som helsepersonell er det derfor viktig å ha et bevisst forhold til hvilken rolle teknologien spiller i et helsesystem. Denne teknologien utøves på en kvalitativ annerledes måte enn det som er tilfelle i industriell vareproduksjon.
Hovedmålet til en bedrift er høyest mulig fortjeneste. Satt på spissen gjøres dette ved å produsere mer og til lavere kostnader. Dette var Henry Fords målsetning da han introduserte samlebåndsproduksjonen ved bilfabrikken sin. Samlebåndet fraktet bilene rundt i fabrikken, mens arbeiderne stod på sin tildelte arbeidspost langs samlebåndet. Slik kunne arbeidsoppgavene splittes opp, og hver enkelt arbeider ble spesialisert på sin oppgave. Denne arbeidsfordelingen effektiviserte bilproduksjonen. Teknologiens rolle eller samlebåndets funksjon, var i denne situasjonen å minimere de menneskelige vurderingene involvert i bilproduksjonen. Denne funksjonen står i kontrast til teknologiens rolle i den offentlige helsetjenesten.
“Overordnet kan ikke helsetjenesten sies å «produsere» konsultasjoner eller prosedyrer. Disse må heller forstås som løpende prosesser i pasientens og legens samproduksjon av god helse. ”
Helsetjenesten kan også analyseres som et produksjonssystem. Innsatsfaktorene er blant annet pasienten, sekretæren, sykepleieren, legen og sykehuset med tilhørende teknologi og utstyr. Hovedproduktet er helsegevinst. Dette systemet produserer ingen kommersielle varer som kan selges for profitt. Overordnet kan ikke helsetjenesten sies å «produsere» konsultasjoner eller prosedyrer. Disse må heller forstås som løpende prosesser i pasientens og legens samproduksjon av god helse. (1)
Teknologiens rolle i helsetjenestens samproduksjon, blir derfor kvalitativt forskjellig fra teknologiens rolle i en industriell vareproduksjon. Et enkelt eksempel på teknologi som brukes hyppig på legekontoret, er blodtrykksmåleren. I løpet av noen få sekunder kan legen måle blodtrykket til pasienten. Dersom legen i stedet måtte basere sin kliniske vurdering på uklare symptomer som hodepine og svimmelhet – som kan oppstå ved kraftig forhøyet blodtrykk – ville dette vært tidkrevende. Men blodtrykksmålerens funksjon i samproduksjonen er ikke å erstatte menneskelige vurderinger, heller tvert imot. Ved å frigjøre mer tid til samtale mellom lege og pasient, åpner blodtrykksmålingen for flere nyanserte og gjennomtenkte vurderinger som kan føre til et bedre behandlingsforløp, tilpasset pasientens forutsetninger og livssituasjon.
“ Et privatisert og fragmentert helsesystem kan selvsagt imitere en strømlinjeformet industriell vareproduksjon ved å tilby episodiske intervensjoner. Derimot vil man aldri unnslippe faktumet at god helse ikke kan kjøpes eller selges, bare kontinuerlig produseres i felleskap. ”
Et privatisert og fragmentert helsesystem kan selvsagt imitere en strømlinjeformet industriell vareproduksjon ved å tilby episodiske konsultasjoner og intervensjoner. Derimot vil man aldri kunne komme bort fra det faktumet at god helse ikke kan reduseres til en vare som kjøpes eller selges, men som må kontinuerlig bearbeides i felleskap. Ved å være teknologiens rolle bevisst, slipper vi forhåpentligvis å havne på sykehusets samlebånd.
Litteraturliste:
(1) Oversatt fra Julian Tudor Hart sitt begrep “the co-production of health”. Se for eksempel “Tudor Hart J. The political economy of health care. 2nd ed. Bristol (GB): The Policy Press; 2010.
