STILLHET - på tide å rope høyt?

 
Skjermbilde 2021-04-18 kl. 13.30.22.png
 

Tekst av: Merete Lan Olsen, redaktør Æsculap
Illustrasjon: Angelina Bambina, shutterstock.com

For over et år siden ble alle de selvfølgelige lydene rundt oss borte - lydene av selve livet. Det er stemmene på kaféen der vi kunne sitte og studere. Det er halloien fra studentene på full fart ut på byen og baren. Bruset av publikum på konsert og festivaler. Stemningen av mennesker som nyter livet i parken og utelivet. 

I begynnelsen var det mange som satte pris på stillheten. Vi hadde tid til å fundere over livet, tid til kvalitetstid med familien og nære venner, tid til å starte opp hobbyer vi aldri hadde tid til før. Men når dager blir til uker og uker blir til måneder, så tar det ikke lang tid før stillheten blir overdøvende. Slik som dikteren Hans Børli skriver, så er stillheten ikke fravær av lyd, men fravær av lyd som ikke hører naturlig hjemme i omgivelsene.

Som student kan stillheten på hybelen bli overveldende. En unik skildring av følelsene som student i dag beskrives på en svært gjenkjennelig måte i Evgenia Taranova sin tekst «Stillhet på 8 m²». Flere studenter enn noensinne opplever nå at ensomheten mellom de fire veggene er vanskeligere og vanskeligere å håndtere. Overskrifter i nyhetene som «Ekspertgruppe slår alarm: – Stor bekymring for studiemiljø og psykisk helse», «Ny undersøkelse bekymrer: Studentene sliter psykisk», er derfor ikke overraskende eller nyheter for oss studenter. Derfor er ord som psykiater Reidar Tyssen formidler viktige i tiden vi lever i: «Det er viktig at de som sliter psykisk ikke stigmatiseres. At det å søke hjelp sees på som en styrke og ikke som en svakhet. En “bivirkning” ved medisinutdannelsen og annen helseprofesjonsutdannelse er at vi ser på oss selv som “de friske” og pasientene eller de andre som “de syke”.»

For det andre er det stillheten mange menneskerettighetsspørsmål opplever etter å ha blitt satt i skyggen av pandemien. Rekordmange barn er ute av vanlig skolegang og mange vil aldri komme tilbake til skolebenken (1). Kvinner blir spesielt satt på sidelinjen og opplever nå en situasjon hvor trygg abort er vanskelig å oppdrive (2). Kvinner er også spesielt utsatt ved å representere 70% av førstelinjen i kampen mot viruset (3). Vaksinenasjonalisme er bekymringsverdig og viser at distribusjonen av vaksinene er svært ujevn i verden hvor 0.1% av COVID-19 vaksinene har gått til utviklingsland, mens 86% av dosene har gått til industriland (4). Og med tanke på at vi er fremtiden og at halvparten av verdens befolkning er yngre enn 30 år, så er det skuffende hvor lite unge får delta ved forhandlingsbordet (5).

For det tredje er arbeidet med klimakrisen, en erklært helsekrise, blitt oversett og lite prioritert av verdens myndigheter. Da COVID-19 traff, ble forståelig nok samtalene om klimaet stille mens sykehussengene ble fylt opp. Likevel har vi sett en økende interesse for klima og gjenoppbyggingen av samfunnet ettersom pandemien minnet folk om risikoen for å ignorere vitenskapen og hvordan verden henger sammen. Verdens befolkning er derfor mer bekymret for klimaendringer enn noen gang før (6) og da pandemien ødela økonomiene, lovet ledere over hele verden å gjenoppbygge med tanke på klimaendringene. "Folk reflekterer plutselig: Hva slags samfunn, hva slags verden, hvilken type økonomi lever vi i?" sier Achim Steiner, leder for FNs utviklingsprogram. "Klimaendringene har plutselig blitt et redskap for grønn utvinning."

Nå er lydene fra det gamle livet kommet gradvis tilbake og det ser ut til av vi kan se enden av pandemien. Men fremdeles ligger dette rare lokket av stillhet over dagene. Stillheten av at mange av problemene vi startet å ta tak i før pandemien står i en flaskehals om vi ikke snart roper høyt. Vi må ikke la pandemien overdøve oss. Vi må ikke la munnbind gjøre oss helt stille. Det er på tide å rope høyt, med megafon, for ungt lederskap, for å fjerne stigmatiseringen av mental helse, kjempe for bedre menneskerettigheter, likestilling og en grønnere verden. 

Litteraturliste
1.  https://www.unicef.org/press-releases/schools-more-168-million-children-globally-have-been-completely-closed 

2. https://www.guttmacher.org/article/2020/04/crisis-horizon-devastating-losses-global-reproductive-health-are-possible-due-covid#

3. https://unfoundation.org/blog/post/women-shoulder-brunt-of-covid-19-impact/ 

4. https://www.nytimes.com/interactive/2021/03/31/world/global-vaccine-supply-inequity.html 

5.  https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ungt_lederskap/id2843318/ 

6. https://www.pewresearch.org/fact-tank/2020/10/16/many-globally-are-as-concerned-about-climate-change-as-about-the-spread-of-infectious-diseases/ 


Previous
Previous

FREMTID

Next
Next

Vaner og (u)vaner