FREMTID
Tekst av Kristine Brunvand, redaksjonssjef
Bilde: Privat
Og så var det fremtiden da. Den er om to sekunder, om to uker, om to år. Om to hundre år. For alltid. Den var nettopp, men nå er det fortid. Det er så mye jeg kan skrive her. Fremtiden virker som det mest omtalte fenomenet.. noensinne? Hva skal jeg i morgen, hvor er jeg om fem år? Hvordan ser verden ut om hundre år? Om tusen år? Hvor skal jeg begynne?
Det mest opplagte er vel å begynne med at vi nå lever i fremtiden. Jeg skjønner, det høres pompøst ut. Men se for deg hva du tenkte 12. mars 2020. Norge stengte ned, med de strengeste tiltakene i fredstid. Når skulle pandemien være over? - Det er vel over om seks-syv uker, tenkte vi. Men da det hadde gått seks-syv uker, sto vi og stampet. Nei, det var ikke over, men til høsten, da blir det bedre, tenkte vi. Høsten kom, og det var ikke over. Det var vel den høsten, da mørket og regnværet kom, at vi innså hvor langdradd det kunne bli. Når blir hverdagen normal igjen? En gang i fremtiden.. Og nå – nå er vi her. Norge har åpnet. Verden åpner gradvis. Hverdagen nærmer seg den gode gamle med stormskritt. Vi lever nå i den fremtiden vi bare kunne drømme om for halvannet år siden. Hva nå?
Fremtiden kan oppleves som både håndfast og diffus. Når du ser på ukeplanen din, forbereder deg til morgendagens forelesning, planlegger middager for flere dager frem i tid, da virker fremtiden håndfast. Hvor skal jeg jobbe i sommer? Hvor går neste utenlandstur? Men om du løfter blikket ørlite grann, bare litt, hvor er vi da? Hva med klimaendringer? Hva med teknologien? Hvordan ser verden ut i fremtiden? Hvor lang er fremtiden? Jo mer du løfter blikket, desto mer diffust virker det. Og hvis det er én ting vi ikke kan sette to streker under svaret på, så er det hvordan fremtiden blir. Vi kan anta, vi kan foreslå, vi kan forberede oss. Men vi kan ikke vite. Og det er vel litt av sjarmen og, synes du ikke?
Med disse ubesvarte spørsmålene stående nettopp slik de er – ubesvarte - ønsker vi i Æsculap deg god lesing. Og god gjenåpning.