Vaner og (u)vaner
Tekst: Merete Lan Olsen, redaktør for Æsculap 2021
Bilde: Privat
Uvaner kommer i mange varianter. Ifølge Merriam - Webster ordbok, er en vane definert som «an acquired mode of behavior that has become nearly or completely involuntary» (1). Så, en uvane vil derfor være noe som er en automatisert handling med et uønsket resultat. Typiske uvaner er for eksempel for lite fysisk aktivitet, prokrastinering, usunt kosthold, stresspising, se på telefonen i sengen, røyking og å drikke for mye alkohol. Listen er lang og man kan, bare ved å tenke på sine egne uvaner, få skyldfølelse. Felles for listen er likevel at en uvane er noe som krever mindre energi og gir kortsiktig glede sammenliknet med gode vaner.
Vi hører det stadig fra dem rundt oss, være seg foreldre, lærere, venner, kjæreste, samboere: «Ikke legg deg til denne uvanen!». For ikke å snakke om sosiale medier og nyheter hvor man blir eksponert for oppskriften på et bedre liv nærmest daglig:
«10 uvaner du ikke må slutte med nå for å oppnå et bedre liv», «Hvordan bli kvitt dårlige uvaner med disse enkle stegene». Likevel, så er spørsmålet vi heller bør stille oss kanskje ikke hva og hvordan vi kan få bukt med uvanen, men å forstå hvorfor man utfører disse uønskede handlingen.
Når man strever med å oppnå langsiktige mål, er det enkelt å komme i konflikt med distraksjoner som gir kortsiktig lykke. I samfunnet vi lever i er det lett å bli distrahert av fristelser hvor man automatisk sjekker sosiale medier, kjøper godteri når man er innom butikken eller å slappe av tankeløst foran Netflix istedenfor å dra på trening. For langsiktige mål krever ofte at man bruker mer energi, konsentrasjon og bevissthet sammenliknet med å være inne i den komfortable uvane-boblen. Men bør vi klandre oss selv for disse ubevisste handlingene eller skal vi heller prøve å forstå hvorfor det oppstår?
Som man kan lese mer detaljert i magasinet i Sara Endestad sin anmeldelsen om «Mikrovaner», består en vane av fire deler: et signal, et sug, en respons og belønning. Når man heller danner en uvane, så henger det naturlig sammen med dårlig selvkontroll. Selvkontroll blir referert til kapasiteten til å endre handlinger i tråd med egne verdier, idealer, moraler og sosiale forventninger slik at man kan oppnå et langsiktig mål (2). Det er en komplisert prosess som også er assosiert med utholdenhet, og man kan gjerne sammenligne selvkontroll gjennom analogien å bygge muskler. Trening gjør muskler sterkere slik som regelmessig anstrengelser kan forbedre viljestyrken og selvkontroll. Likevel kan selvkontroll forverres dersom man yter for store anstrengelser, slik som muskler blir fortere trøtte og utslitte om man prøver å yte mer enn man er trent til (3). Derfor er en trinnvis tilnærming mer vellykket for å oppnå et langsiktig mål. Som Silje, spaltist for «Utenom Pensum», så fint formulerer, så er det er viktig å gi seg selv selvskryt, ikke bare for de store målene, men også de små delmålene som man fullfører hver eneste dag.
Uten tvil har pandemien ført til både nye rutiner og nye (u)vaner. Vi har, gjennom et helt år, vært utsatt for svært inngripende og omfattende endringer som ingen kunne forutse på forhånd. Som medisinstudenter har dette vært spesielt utfordrende hvor digital hjemmeundervisning, isolasjon på hybelen og ensomhet har blitt den nye normalen (4). Kanskje isolasjonen har gitt oss mye tid til å fundere, tenke på fremtiden og hvordan vi kan gjøre det bedre for både oss selv og andre. Likevel er det lett å glemme at det vi har opplevd over lang tid, og fremdeles lever i, er en krise. Med andre ord en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt eller en plutselig forandring; en endring i balansen - akkurat slik COVID-19 har forandret samfunnet vårt.
Pandemien har derfor lært meg at vi ikke skal ta livet og det å realisere ambisjonene våre for gitt. Det er kanskje derfor det er viktigere enn noensinne å ta vare på vår egen mentale helse og gi oss selv pusterom før vi prøver å presse oss selv til å oppnå de langsiktige målene. Kanskje det er likegyldigheten overfor oss selv og andre som er den største uvanen akkurat nå.
Litteraturliste
Englert C. The Strength Model of Self-Control in Sport and Exercise Psychology. Front Psychol. 2016;7:314. Published 2016 Mar 2. doi:10.3389/fpsyg.2016.00314
Baumeister RF, Gailliot M, DeWall CN, Oaten M. Self-regulation and personality: how interventions increase regulatory success, and how depletion moderates the effects of traits on behavior. J Pers. 2006;74(6):1773-1801. doi:10.1111/j.1467-6494.2006.00428.x
