Over 70 prosent av medisinstudenter er kvinner - hvordan rekruttere guttene?
Tekst: Sarvani Mahalingam, redaktør i Æsculap
I forelesningssalen er hver femte student en gutt. Guttene er uten tvil underrepresentert på medisinstudiet, og i nærmeste fremtid vil andelen av mannlige leger på sykehusene være redusert. Men hva er gulroten som kan motivere flere menn til å studere medisin?
For noen tiår tilbake var legeyrket blant de mannsdominerte yrkene. I vår tid har derimot pendelen svingt i motsatt retning. Med jevne mellomrom dukker det opp statistikker som viser at guttene er sterk underrepresentert i medisinske yrker, snart også i legeyrket. For eksempel utgjorde menn 28,3 prosent av de som kom inn på medisinstudiet i Norge i fjorårets opptak (1). På sikt betyr det færre mannlige leger, og dette skaper en ubalansert kjønnsfordeling som verken er sunn eller hensiktsmessig for pasientene og helsevesenet i sin helhet.
Det er dermed betimelig å rekruttere flere menn til medisinstudiet. Men hva må til? Noen mener at det nåværende skolesystemet ikke er tilpasset guttenes kapasitet, tenkemåter og atferd, som gjør at det blir store prestasjonsforskjeller på skolen i jentenes favør (2). Det skyhøye karakterkravet gjør ikke saken enklere. Et karakterbasert inntak plukker bare ut sekser-elevene, uavhengig av kjønn. Dermed er det umusikalsk å forvente at guttene må prestere bedre på skolen for å komme inn på medisin. Kanskje er det på tide å bruke gulrot fremfor pisk?
“Et karakterbasert inntak plukker bare ut sekser-elevene, uavhengig av kjønn. Dermed er det umusikalsk å forvente at guttene må prestere bedre på skolen for å komme inn på medisin. Kanskje er det på tide å bruke gulrot fremfor pisk?”
En kjønnskvotering kan være en gunstig løsning for å jevne ut skjevfordelingen. Et kjønnsnøytralt helsevesen gir et kvalitetsløft i pasientbehandlingen, i den forstand at kvinner og menn har ulike egenskaper og tankemønstre som utfyller hverandre. Noen ganger foretrekker pasientene at legen skal være det ene kjønnet fremfor det andre, og pasientene kan ha ulike grunner til det. Det at de norske sykehuskorridorene består av både kvinnelige og mannlige leger gjenspeiler også hvor likestilt vi er som samfunn.
En kjønnskvotering vil nok ha en positiv effekt på kjønnsbalansen, men den enes gulrot kan være den andres pisk. Ved kjønnskvotering er det en viss risiko for at mennene får komme inn på medisinstudiet med lavere karakterpoeng enn kvinnene. Skal opptakskravene favorisere menn fremfor kvinner i likestillingens navn? Noen mener at årsaken til færre menn på medisinstudiet ikke er karakterkravene i seg selv. Flere menn gjør karrierevalg som gir dem større innflytelse på egen arbeidshverdag, fremfor å velge å studere medisin (3). Blant de 5414 søkerne i 2022 var det kun 1642 menn som søkte medisin (4). Altså var 30% av søkerne menn, et tall som viser at andelen som søkte samsvarer med andelen som fikk plass.
Studier og yrker med ubalansert kjønnsfordeling er ikke et nytt fenomen. I dag ser vi også at noen studier gir kjønnspoeng som en gulrot for å rekruttere flere søkere av det underrepresenterte kjønnet. Eksempelvis kan man nevne at sykepleiestudiet i løpet av et tiår har klart å doble mannlige sykepleierstudenter, til tross for at mannlige sykepleiere har vært sterk underrepresentert i mange år (5). Tidligere fikk menn som søkte seg inn på sykepleie kjønnspoeng, men det ble lagt frem et forslag om å stoppe ordningen i 2020 (6). Likevel har de lyktes med å gjøre sykepleierstudiet attraktivt for menn.
“ Tidligere fikk menn som søkte seg inn på sykepleie kjønnspoeng, men det ble lagt frem et forslag om å stoppe ordningen i 2020 (6). Likevel har de lyktes med å gjøre sykepleierstudiet attraktivt for menn.”
Det er nevneverdig at denne problemstillingen er meget komplekst, og at det er flere sider som burde belyses og reflekteres når man først diskuterer. Uansett burde fremtidig opptak legge forholdene til rette for å rekruttere flere menn inn på medisinstudiet. Legeforeningen ønsker at Kunnskapsdepartementet og universitetene skal innføre en kjønnskvotering, der andelen av hvert kjønn er minst 40% (7). Norsk medisinstudentforening (Nmf) mener at norske universiteter må gjennomføre målrettede rekrutteringstiltak for at kjønnsandelen ikke overstiger 60% av hvert kjønn (8). Diskusjonen er allerede i gang, men det er viktig å iverksette noen tiltak, nå som saken ligger på bordet.
Litteraturliste
Dagens medisin. (2022, 26. juli). Kjønnsgapet blant studiesøkere økte: Over 70 prosent kvinner som får studere medisin. Dagens medisin. https://www.dagensmedisin.no/jobb-og-utdanning-utdanning/kjonnsgapet-blant-studiesokere-okte-over-70-prosent-kvinner-som-far-studere-medisin/119152
NRK. (2017, 17.februar). Forskere: Gjør skolen mer guttevennlig. NRK. https://www.nrk.no/norge/forskere_-gjor-skolen-mer-guttevennlig-1.13384079
Nettavisen. (2021, 13.juni). Stadig færre menn tar legeutdanning: - Vi vil ikke bare ha damer. Nettavisen. https://www.nettavisen.no/nyheter/stadig-farre-menn-tar-legeutdanning-vi-vil-ikke-bare-ha-damer/s/12-95-3424126977
Dagens medisin. (2021, 23. april). Over dobbelt så mange kvinner som menn vil bli leger. Dagens medisin. https://www.dagensmedisin.no/jobb-og-utdanning-medisinutdanning-utdanning/over-dobbelt-sa-mange-kvinner-som-menn-vil-bli-leger/103779
Sykepleien. (2021, 21. desember). Stadig flere menn vil bli sykepleiere. Sykepleien. https://sykepleien.no/2021/12/stadig-flere-menn-vil-bli-sykepleiere
Sykepleien. (2020, 17.juni). NSF vil beholde kjønnspoeng ved studieopptak. Sykepleien. https://sykepleien.no/2020/06/nsf-vil-beholde-kjonnspoeng-ved-studieopptak
L.B Johannessen. (2018, 26.juni). Vedtok kjønnskvotering på medisinstudiet. Tidsskriftet for Den norske legeforeningen. https://tidsskriftet.no/2018/06/aktuelt-i-foreningen/vedtok-kjonnskvotering-pa-medisinstudiet
Norsk medisinstudentforening. (2021, 29. august). Politisk måldokument for Norsk medisinstudentforening. Norsk medisinstudentforening. https://www.legeforeningen.no/contentassets/83efd7fb8bae4b15870bad543f09a8bc/politisk-maldokument-rev-29.08.21.pdf
