Økt forekomst av svangerskapskomplikasjoner blant papirløse gravide kvinner
Tekst: Sarvani Mahalingam
Foto: Thomas Barstad Eckhoff
Papirløse gravide kvinner har høyere forekomst av prematuritet, keisersnitt og dødfødsler, på grunn av at de oppsøker helsesentre for sent. Rett hjelp til rett tid for gravide er viktig, og som helsevesen har vi en moralsk plikt til å sørge for at disse kvinnene også får et trygt svangerskap og fødsel.
Siden 2011 har papirløse kvinner hatt rett til både svangerskapsomsorg i kommunen og fødsel på norske sykehus (1). Paradoksalt nok, ser man en økt forekomst av uheldige svangerskapsutfall som prematuritet, keisersnitt og dødfødsler hos denne pasientgruppen (2). En fersk norsk studie viser at 10 av 1000 fødsler blant papirløse kvinner ender opp som dødfødsel, og for en femtedel av kvinnene gjøres det hastekeisersnitt (2). 10,3 prosent av barna blir født prematurt (2), og til sammenlikning er det 5,6 prosent barn som fødes prematurt blant norske kvinner med statsborgerskap (3).
Disse uønskede svangerskapsutfallene kommer av at kvinnene oppsøker helsesentre for sent. Naturlig nok, er det noen bekymringer eller barrierer i denne pasientpopulasjonen som hindrer dem i å oppsøke hjelp. For eksempel kan frykten for å bli meldt til myndigheten, ikke ha nok penger til å dekke utgifter, lite kunnskap om sine rettigheter og psykososiale utfordringer være noen viktige pådrivende faktorer. En papirløs kvinne er uten tvil svakerestilt i samfunnet sammenliknet med en norsk borger, og vi har en moralsk plikt til å sørge for at sårbare grupper også blir tatt vare på av helsevesenet.
“10 av 1000 fødsler blant papirløse kvinner ender opp som dødfødsel, og for en femtedel av kvinnene gjøres det hastekeisersnitt ”
Selv om lovverket til en viss grad åpner opp for at kvinnene kan få svangerskapsomsorg i Norge, blir bruken av disse rettighetene i stor grad påvirket av kvinnens kompetanse om norsk helsevesen og deres rettigheter. God kommunikasjon og tilstrekkelig informasjonsformidling kan dermed være nøkkelen til et trygt og forsvarlig svangerskap hos disse kvinnene. Selv om de ikke har opphold i Norge, burde terskelen for å inkludere dem i det norske helsesystemet være lav, da dette handler om liv og helse til to individer.
Imidlertid burde også de norske reglene rundt helsehjelp til papirløse migranter bli bedre. Norge har tidligere fått kritikk av FN for ikke å tilby nødvendig helsehjelp til papirløse migranter og tilreisende EØS-borgere uten europeisk helseforsikringskort (4). Det er synd at helse har blitt en del av et storpolitisk spill, og at rigide regelverk skal stikke kjepper i hjulene for hva vi kan tilby av helsehjelp. En lege kan ikke stå i spagaten mellom medisinsk etikk og innvandringspolitikk. På sykehusene skal det bare handle om å berge liv og sørge for at alle pasientene blir ivaretatt.
Vår yrkesetikk handler i stor grad om å etterstrebe likeverdige helsetjenester for pasienter fra alle samfunnsgrupper. For en fødende kvinne er vi som helsepersonell en viktig brikke i et dramatisk øyeblikk i livet deres. Den økende forekomst av svangerskapskomplikasjoner hos papirløse gravide kvinner burde derfor gjøre oss mer nysgjerrig på den bakenforliggende årsaken til at kvinnene ikke oppsøker helsevesenet. Om barnet er født av en norsk borger eller en papirløs kvinne, skal i prinsippet ikke ha noen innvirkninger på hjelpen vi kan tilby. Alle som oppholder seg i Norge bør ha lik tilgang til helsehjelp.
Litteraturliste
Universitetet i Oslo. (2022, 22.november). Papirløse kvinner får ikke god nok oppfølging under svangerskapet. UiO, medisinsk fakultet. https://www.med.uio.no/helsam/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2022/papirlose-kvinner-far-ikke-god-nok-oppfolging.html
Eick, F., et al., Use of non-governmental maternity services and pregnancy outcomes among undocumented women: a cohort study from Norway. BMC Pregnancy Childbirth, 2022. 22(1): p. 789.
Norges ledende helseopplysning (NHI). (2022, 13.januar). For tidlig fødsel. NHI.
Dagbladet. (2020, 11.mars). FN-kritikk av Norge. Dagbladet.
