Identitet som norsk helsevesen

Tekst: Sarvani Mahalingam, redaktør i Æsculap

Vi topper verdensstatistikken når det gjelder land med best helsesystem. Selv om en sterk norsk økonomi er en viktig pådriver for dette, er det nok en «særnorsk medisinsk identitet» i helsevesenet som har brakt oss helt til toppen. 

Identitetsbegrepet omfatter ikke bare enkeltmennesker. Utvider man begrepet litt mer, kan man også begynne å gruble litt på hva slags identitet det norske helsevesenet har. Det finnes ingen fasit, men riktignok er det mye av de samme kjerneverdiene i befolkningen som går igjen som viktige verdier i vårt helsevesen. For å nevne et eksempel, er de fleste av oss enige om at alle skal få en likeverdig helsetjeneste. Dette sterke fellesskapsidealet gjør at vi sørger for å tilrettelegge helsetilbudene for alle pasientgrupper, også for marginaliserte grupper eller svakerestilte. Om du tilhører kongefamilien eller bor på gaten spiller ingen rolle – alle har rett på likeverdig og likestilt helsetjeneste. En slik tankegang kan vi ikke ta for gitt, og det er ikke alle land i verden som praktiserer et slikt tankesett.

Pasientfokuset er også noe som er særegent for det norske helsesystemet. Det stadig voksende fokuset på persontilpasset medisin i legevirksomheten gjør at vi er ekstra opptatt av å ivareta pasientene. I mange land kan man fortsatt se et paternalistisk lege-pasient forhold, der legen har en betydelig større innflytelse og makt overfor pasienten på grunn av sine kunnskaper. Fagmiljøene i dag er derimot opptatt av å involvere pasienter i beslutningene, noe som styrker kvalitet på helsetjenesten. Vi møter pasientene med en tverrfaglig tilnærming, og pasientene har lover og forskrifter som ivaretar deres interesser. Når det gjelder pasienter med annen etnisk bakgrunn er vi i dag mer åpne for en flerkulturell forståelse og tilnærming enn tidligere. 

“Om du tilhører kongefamilien eller bor på gaten spiller ingen rolle – alle har rett på likeverdig og likestilt helsetjeneste. ”

Men - alt dette er nok et produkt av hardt arbeid, tid og ressurser. Vi vet i dag at legerollen omfatter mye mer enn det å berge liv. Det har blitt mer byråkratisk arbeid, spesielt for fastlegene som nå jobber utover sin arbeidskapasitet. For stor arbeidsbelastning fører til at arbeidsdagen blir tyngre, og at en del spesialiteter blir mindre populære enn andre. Som medisinstudenter merker vi også at pensumet blir større og større, i takt med en rivende utvikling innenfor teknologi, forskning og kunnskap. I tillegg til den allerede tøffe studiehverdagen kommer også presset til å skaffe seg nok arbeidserfaring for sikre jobb etter endt studie.

“Det stadig voksende fokuset på persontilpasset medisin i legevirksomheten gjør at vi er ekstra opptatt av å ivareta pasientene. ”

Med andre ord skjuler det seg mange problemstillinger, som også inngår i identitetsbegrepet til norsk helsevesen. Når det er sagt har vi mye mindre å klage på i forhold til helsetjenestene i andre land, og det er kanskje det som gjør oss til et av verdens beste helsesystemer. De fleste av oss er nok meget glade og takknemlig over hvordan helsesystemet vårt er bygd opp.  

Nok om det, her kommer Æsculap nr. 4. Som dere sikkert har skjønt er temaet for dette nummeret «identitet», og jeg er ganske sikker på at du finner en spennende tekst som du ønsker å lese. Nå som vi har kommet til enden av 2022 er dette det siste nummeret fra Æsculap. Julestemningen er godt i gang, og da er det lov å ta et lite  avbrekk fra lesing og skriving for oss alle sammen. Vi kommer selvfølgelig tilbake med et nytt nummer når semesteret starter etter jul. Inntil videre ønsker Æsculap alle sammen en riktig god jul og lykke til med alle nyttårsforsettene!