Medisinstudenter og #legermåleve
Tekst: Sarvani Mahalingam, redaktør i Æsculap
«Leger må leve» er en viktig kampanje for mange utbrente leger som stadig jobber under uutholdelige og bekymringsverdige arbeidsforhold. Det bør ikke gå i glemmeboka at denne kampanjen er like viktig for medisinstudentene som støter på mange av de samme problemstillingene.
Make it stand out
Bortgangen av Maiken Schultz har åpenbart vært startskuddet for å snakke om det som har ligget latent og murret i tankene hos mange slitne leger. Først nå har ramaskriket om overtidsarbeid, overflod av arbeidsoppgaver og omstridte praksiser i arbeidslivet fått ordentlig fotfeste i offentligheten.
Selv om denne kampanjen stort sett har fokusert på ferdigutdannede leger, er det soleklart at medisinstudenter også er en involvert part i dette. I skrivende stund var det en lege som oppga at hun en uke jobbet 102 arbeidstimer, da hun var medisinstudent med midlertidig lisens (1). Det finnes flere ikke-offisielle historier om studenter som har vært i helt uholdbare situasjoner, blitt kastet ut i arbeid uten tilstrekkelig opplæring, vært sårbar for ukultur som gjør det vanskelig å si ifra om ting, kanskje blitt skjelt ut på jobb, eller stått alene helt hjelpeløs. Når arbeidsmengden er så stor må alle løpe 100 km i timen i 60-sonen, og medisinstudentene blir dratt med i lasset.
Utvilsomt er vi medisinstudenter, med og uten midlertidig lisens, en viktig ressurs for å få dette hamsterhjulet til å snurre rundt tjuefire syv. Vi stepper inn om sommeren, ferier, helger og helligdager,og er med på å avlaste en god del. Dette evinnelige jaget for å kapre en LIS1-stilling gjør at man på intervjuer må selge seg selv, og vise at man er tilbøyelig for det meste. Når man først er i jobb, føler man seg liten i et gigantisk system. Som ny og fersk drar man ofte hjem, litt subbende, og tenker på hvor mye man har vært til nytte - og til unytte.
“I skrivende stund var det en lege som oppga at hun en uke jobbet 102 arbeidstimer, da hun var medisinstudent med midlertidig lisens”
Til tross for at det er klare retningslinjer på hva vi skal og ikke skal gjøre, kan man neppe si at alt følges til punkt og prikke i alle norske sykehuskorridorer. Litt avhengig av hvor man jobber kan ansvaret som forventes være ganske forskjellige. Er det lite bemanning og stor pågang på et sykehus er man i faresonen for å bli dyttet inn i arbeid som er utenfor vår kompetanse og kapasitet. Det er kanskje få som tør å si ifra om det, spesielt hvis man vil mekke noen gode referanser til LIS1-søknaden.
Ikke alle arbeidssteder er slik. Riktignok er det mange solskinnshistorier om fantastiske opplevelser av turnustiden eller midlertidig lisens-stillinger, som ikke skrives så mye om i mediene. Samtidig er det viktig å ikke være altfor opptatt av å rosemale situasjonen leger befinner seg i. Poenget med kampanjen er å opplyse utfordringene leger støter på og få til en endring. I denne prosessen er det viktig at vi som studenter også forteller det vi opplever som problematisk, samtidig som at vi slår et slag for våre fremtidige kolleger. Å bygge et velfungerende helsesystem og verne om pasientsikkerheten er et gruppearbeid, og man trenger flere hender. Det er viktig at vi ikke mister flere på veien.
Temaet i dette magasinet er «kunst og medisin». Denne utgaven er spesiell, siden vi har forsøkt å tale gjennom kunsten, så vel som tekstene. Slå deg ned i en varm godstol, bla gjennom side for side, og nyt denne utgaven. God lesing!
Litteraturliste:
NRK. (2023, 2.oktober). Lege fikk beskjed om «å gjøre så godt hun kunne» – varslet om forholdene. https://www.nrk.no/innlandet/lege-pa-sykehuset-ostfold-kalnes-fikk-beskjed-om-_a-gjore-sa-godt-hun-kunne_-_-varslet-1.16573159
