Sykehuset og helsevesen skal ikke angripes
Tekst: Sarvani Mahalingam, redaktør i Æsculap
Illustrasjon: Lea Taraldsrud Dormagen
Internasjonale lover lovfester at sykehus er beskyttet under krig og væpnede konflikter. Dagens krigføring tillater derimot at helsevesenet har blitt et militært mål. I vår tid er vi altså vitner til alvorlige krigsforbrytelser og at menneskerettighetene blir pulverisert.
Det er mange som glemmer at det finnes regler i krig. Prinsippet om medisinsk nøytralitet er forankret i Genéve konvensjonen og det handler
om at leger og helsepersonell må få lov til å verne menneskers liv og helse i et krigsherjede land, uavhengig av den politiske konflikten. Helsepersonell og helseinstitusjoner skal ikke være et militært mål i seg selv, og både krigsofre og soldater som kommer til sykehus skal under trygge rammer få medisinsk behandling. Når politiske makter bomber sykehus og går til målrettet angrep på pasienter er dette et brudd på prinsippet om medisinsk nøytralitet.
Sørgelig nok, er angrep på forsvarsløse sivile og helsepersonell blitt moderne krigføring. Det har skjedd i mange land, gang på gang, og snart er det ingen som kvier seg for å angripe sykehus. Men, hvem skal sette fingeren på dette og si at dette må ta slutt? Når ikke de utenforstående, store politiske kreftene klarer å sette stopper på dette, er det på tide at fagfolk kommer til orde. Det er en kjensgjerning at samfunnet har mye tillit til leger, og derfor har vår stemme i slike humanitære katastrofer en stor påvirkningskraft. Det er naturlig å føle seg maktesløs når man befinner seg i en annen del av verden. Men, det å rope høyt om å beskytte sivile og våres kolleger i krigsherjede land blir et felles ansvar, og blir stadig viktigere i en tid der moderne krigføring bryter prinsippet om medisinsk nøytralitet. Som helsepersonell har vi en iboende forståelse for at krig, massakre og folkemord er i stikk i strid med vår yrkesetikk, og det viktig at offentligheten også vet at vi fordømmer krigshandlinger.
Det bør påpekes at i den pågående konflikten mellom Israel og Hamas ber Legeforeningen, Psykologforeningen og Sykepleierforbundet at det internasjonale prinsippet om medisinsk nøytralitet og menneskerettigheter respekteres fra begge parter, og at hensynet til sivilbefolkningen bør veie tyngst i kommunikasjonen med partene (1). Flere norske leger bidrar i felt i krigsherjede land og mange profilerte leger prøver å nå offentligheten gjennom sosiale medier til å fordømme krigshandlinger som forårsaker tap av mange menneskeliv. Som medisinstudenter får vi lite undervisning om legers rolle og påvirkningskraft i internasjonale konflikter. Men, de ovennevnte eksemplene illustrerer hvilke muligheter vi har i humanitære kriser. Det viktigste er å forstå at vår yrkesetikk er gjeldende på tvers av landegrenser, og dette er åpenbart en viktig lærdom som vi bør ta med oss videre i karrieren.
Det er vondt å være i et av de tryggeste landene i verden og skrike våpenhvile, mens sivile og helsepersonell blir drept i hopetall. Men, både som enkeltindivider eller gjennom forening er det mulig å sette press på store politiske krefter. Kompetansen vi har gjør at vi får en viktig offentlig stemme når det gjelder helse. Vi bør bruke vår ytringsfrihet til å kreve umiddelbart opphør av angrep på sykehus, opphør av blokade for tilgang til medisinske utstyr, og kreve at humanitær nødhjelp tillates. Dette er en måte å vise at vi er medfølende ovenfor våres kolleger som jobber under ekstreme forhold, samtidig som vi tar avstand til handlinger som er i strid med vår profesjonsutøvelse.
Denne utgaven er min siste utgave som redaktør. Avslutningsvis ønsker jeg å sitere noen gode forbilder som jeg har intervjuet i løpet av min fartstid i Æsculap, da dette er passende i denne konteksten:
“Jeg kan ikke lytte til samfunnet gjennom stetoskopet. Jeg må ha øyner og ører oppe for å se de politiske prosessene og maktgrepene som påvirker folkehelsen og den enkelte pasientens levekår”
“Som leger får vi førstehåndskjennskap til forhold som mange ikke er klar over og som ikke er akseptable. Å være taus da innebærer en form for passiv aksept ”
Med dette gir jeg stafettpinnen videre til Heidi som trer inn som redaktør fra 2024, og dere kan lese om Heidi i profiler-spalten i denne utgaven. Etter
en koselig julefeiring med nære og kjære vil dere komme tilbake til flere gode utgaver av Æsculap med nytt vri. Jeg håper at dere allerede i førjultiden kan slå dere ned på en godstol og lese denne utgaven om fremtidig helse. Våre skribenter og illustratører serverer mange gode tekster og illustrasjoner, og jeg håper dere kan nyte det. Jeg takker for meg etter noen uforglemmelige år som redaktør i Æsculap. Ønsker alle sammen god jul og god lesing!
Litteraturliste
Den norske legeforening. (2023, 13.oktober). Den medisinske nøytraliteten må respekteres: Gi sivilbefolkningen helsehjelp, mat, vann og trygge områder. Den norske legeforening.
https://www.legeforeningen.no/nyheter/2023/den-medisinske-noytraliteten-ma-respekteres/
