Leder - #1 Hvit frakk

Tekst: Sarvani Mahalingam
lllustrasjon: Mia Emilie Andresen Reinen

Det er en kjensgjerning at den hvite frakken nærmest er ensbetydende med lege. Som legestudenter har vi alltid ventet på den dagen vi endelig får ta den på. Først da kan man kjenne legefølelsen blomstre: en følelse av stolthet og glede over å ha oppnådd noe. Når man først har blitt lege symboliserer frakken tillit, profesjonalitet, og ikke minst håp for pasientene. Til tross for at den har blitt anklaget for å være en smittebærer, eksisterer den fortsatt på norske sykehus i all sin prakt. Den er altså uten tvil mer enn et klesplagg.

Som fremtidige leger kommer vi til å ta mange viktige avgjørelser som preger pasientenes liv og helse. Sammen med frakken, tar vi også på ansvaret en lege har overfor en pasient. Veivalgene vi tar beskytter ikke bare pasienten, men også samfunnet. Ansvaret for en god folkehelse ligger i våre hender, noe pandemien vitner til. Akkurat som at jurister bærer den sorte rettskappen, bærer vi den hvite frakken som pasientenes advokater. Bevisstheten rundt vår rolle i samfunnet er dermed viktig å kjenne til som medisinstudenter.

Med andre ord er det krevende å være legestudent. I tillegg til en tøff utdanning har vi alle sammen en tendens til å sjonglere med mange baller i luften samtidig. Gjennom det seksårige studieforløpet tilegner vi oss mye kunnskap på kort tid. Mange av oss har også deltidsjobber for å skaffe oss tilstrekkelig erfaring på si. Noen vil kanskje pynte CV-en ekstra godt med mange verv. Slik har det blitt i dag. Dagens ordning rundt LIS-stillinger krever at vi konkurrerer med våre medstudenter. Vi starter LIS-kampen lenge før vi skal søke LIS.

Når jeg først har nevnt LIS- kampen, er det også viktig å påpeke utfordringene som norske medisinstudenter i utlandet støter på. I skrivende stund har KBU-saken blitt en ny kjernesak. Den krever at norske medisinstudenter i Danmark må gjennomføre klinisk basisutdannelse (KBU) for å få fullverdig autorisasjon. Noen kaller det også for dobbeltturnus, siden KBU er ganske sammenfallende med LIS1. Dette er både unødvendig og tungvint, mener flere.

Mange saker er på vent, og vi må stadig sørge for at våre ønsker blir ivaretatt. Men - det er lys i enden av tunnelen. Flere ganger har det hjulpet å engasjere. Vi har klart å få til 200 nye LIS-stillinger og flere studieplasser i Norge. Dette er en gedigen seier for oss som skal søke på legestillinger. Vi må fortsette å engasjere oss i sakene som opptar hverdagen vår. Med dette sagt, håper Æsculap at tekstene i denne utgaven engasjerer medisinstudentmiljøet.

God lesing. Den hvite frakken venter på deg!

Sarvani Mahalingam, redaktør