Leder - #4 DRØM

 

La Victoire
René Magritte, 1939
Olje på lerret

 

Tekst av Merete Lan Olsen, Redaktør for Æsculap 2021

Når jeg tenker over ordet drøm, så har det en tvetydig betydning for meg. Det er hva jeg drømmer om nettene, hva jeg drømmer om fremtiden og av at noe føles som en drøm. 

Drømmene om nettene kan både være absurd, surrealistisk og vitenskapelig veldig interessant - for hva er det egentlig som skjer når vi drømmer? Er det virkelig så irrasjonelt eller er det en fornuftig forklaring bak hvorfor jeg natt etter natt forestiller meg livlige hallusinasjoner om ting og hendelser som jeg aldri ville tenkt  over i våken tilstand? For de to timene vi tilbringer i drømmende tilstand kan ha klinisk betydning, ifølge forskning [1]. Professor Johan F. Storm, en anerkjent lege og forsker ved UiO innenfor drømmer, har kommet et skritt nærmere en oppklaring på nettopp dette. I forskningsrapporten “Apical drive - a cellular mechanism of dreaming?” [1] viser Storm, sammen med kollegaer, flere hypoteser om hvordan drømmer oppstår. Det ser ut til at drømmer slett ikke er bare tilfeldig aktivering av hjerneceller, men involverer pyramideceller i hjernebarken. Disse cellene er også aktivert i oppfatningen av ekstern stimuli i våken tilstand, men ser altså også ut til å være aktive når vi drømmer.  Det faktum at de samme sensoriske nevronene er aktivert både når vi drømmer og når vi oppfatter ekstern stimuli kan forklare hvorfor drømmer har en “hallusinerende og psykotisk” kvalitet [1, 2, 3, 4]. I denne utgavens intervju med Professor Johan F. Storm kan du lese mer bak hans interesse for medisin, drømmer og den utrolige innsikten han har innenfor dette fagområdet. 

Så er det drømmen om fremtiden da. Vi står overfor mange utfordringer som fremtidige leger. Noen av disse utfordringene har vi prøvd å drøfte og reflektere over i Æsculap i løpet av året som har gått. Tema som LIS1-stillinger, menneskerettigheter, rettferdig vaksinefordeling, folkehelse og klima, medisinstudenters mentale helse samt etikken rundt medisin og bruk av kunstig intelligens. Jeg håper dere gjennom Æsculap har fått inspirasjon, forståelse og innsikt for nåtiden og kanskje et økt engasjement (og drømmer) om å kunne gjøre fremtiden enda bedre. 

Tilslutt er det om følelsen av en drøm, for det har absolutt vært en drøm å få være redaktør for Æsculap i sitt første år som hundreåringen! Det har som redaktør vært inspirerende å jobbe med en kreativ og engasjert redaksjon, se så mange talentfulle medisinstudenter skrive om saker som opptar dem, forsideillustrasjoner som kunne blitt hentet fra en kunstutstilling og ikke minst layoutansvarlig, Martin, som  utgave etter utgave tryller frem et plettfritt magasin ut fra en tilsynelatende tilfeldig bunke med tekster og bilder. Magasinet har uten tvil vært en drøm å lage takket være alle dere! Fortsett å være engasjerte - også når dere er leger. For å sitere Mads Gilbert så er “ ...Medisin et fint verktøy for å være solidarisk med folk som slåss for et bedre liv. Du vil som lege alltid kunne skaffe deg et kunnskapsgrunnlag om vilkår som truer folkehelsen – og gjøre noe med det”. Nå sender jeg stafettpinnen videre til Æsculap sin neste redaktør, Sarvani, og jeg vil fortsette å drømme om at Æsculap vil bestå av fabelaktige bidrag i minst 100 nye år.

Litteraturliste

  1. Apical drive - a cellular mechanism of dreaming?, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0149763420305753

  2. The neural correlates of dreaming, https://www.nature.com/articles/nn.4545 

  3. REM sleep and dreaming: towards a theory of protoconsciousness, https://www.nature.com/articles/nrn2716  

  4. Why we sleep: unlocking the power of sleep and dreams, Matthew Walker, 2017 

Previous
Previous

Leder - #1 Hvit frakk

Next
Next

Leder - DRØM