“En verden uten følelser”
Tekst: Sarvani Mahalingam
Illustrasjon: Victoria Dontsova
Da forholdet mellom Ukraina og Russland ble gradvis mer og mer betent, kjente alle på frykten for en storkrig. For nøyaktig fire måneder siden sto vi der med rynker i pannen, leste avisoverskriftene daglig og hamstret inn jodtabletter. Blir det krig i Europa? Storpolitikerne lovte at det ikke skulle bli en krig, men slik ble det ikke. Det ble krig, og løftet om å unngå krig var bare et spill for galleriet.
Krig vekker sterke følelser. Ikke alle kaller det «krig» engang. Noen kaller det «folkemord», «terror», eller «massakrer». Med andre ord er vår oppfatning av krig sterk knyttet til våre følelser. Følelsen av å bli krenket, undertrykket, torturert eller diskriminert – alt gjør inntrykk. Det svir i hjertet når man vet at våre nærmeste lever under elendige forhold. Likevel har man ikke makt til å endre på det. Man blir som en liten brikke i et storpolitisk spill.
Følelser mister også sin betydning i en krig. Et sykehusangrep kan ikke bortforklares med at det er en pågående konflikt i landet. Ingen skal settes på flukt, bortføres eller krenkes. Ikke kan man straffe motstandere heller. Voldtekt er heller ikke våpen i en krig. Alt er krigsforbrytelser, men det skjer krigsforbrytelser hele tiden.
Konflikten mellom Ukraina og Russland er bare en av mange konflikter. Det finnes utallige uløste konflikter, der etniske minoriteter, religiøse grupper eller sivilbefolkningen ikke har fått sin rett. Vi som er medisinstudenter har også foreldre eller besteforeldre som har vært på flukt, vært vitne til krig eller bodd i et krigsherjet land. Det er vonde minner, og de vekker følelser.
La folk være folk i full respekt.
Medisinstudentene står i solidaritet med alle som kjemper for sin rett!
Sarvani Mahalingam, redaktør
