Leder - FAKE NEWS

Tekst: Tuva Stranger Mjønes, redaktør for Æsculap 2017-2020

Ordkremmeri og historie

I 2017 kåret Språkrådet frasen «falske nyheter» til Årets ord [1], men som så mye annet er ikke begrepet eller fenomenet noe som har oppstått i vår tid. Vi har en tendens til å tenke at en aktuell problemstilling er helt ny, og unik for oss som lever nå. Men faktisk kan vi se helt tilbake til 1400-tallet (Middelalder! Columbus!), da en tysk gullsmed med navnet Gutenberg [2] oppfant boktrykkerkunsten, og på den måten gjorde det enklere å spre nyheter – både sanne og falske. Historien viser oss at omgivelser og hendelser har likhetstrekk, på tross av flere hundre års avstand i tid. USAs nåværende president Trump slenger ut fakta og fleip om hverandre, og er ikke den eneste. Her er noen eksempler på der fake news har overbevist sin samtid med sitt falske budskap: 

I 1475 forsvant en liten baby på to og et halvt år i byen Trent i Italia. En katolsk predikant begynte å spre rykter om at det var det jødiske samfunnet som hadde drept barnet, tømt det for blod og drukket blodet for å feire påske [3]! Dette spredte seg raskt, og før man fant ut at det hele var tull, hadde man dømt og brent 15 uskyldige jøder for «forbrytelsen» man trodde hadde blitt begått. 

En litt morsommere historie, er da en avis fikk overbevist sine lesere om at det var blitt oppdaget romvesener og en hel sivilisasjon på Månen [4]. The Great Moon Hoax oppstod i 1835 i avisen The New York Sun, der man trykket en serie på seks pamfletter som beskrev en astronoms oppdagelser gjennom sitt teleskop. Senere har dette blitt omtalt som ett av de første eksemplene på den populære sjangeren science fiction! 

«#Pizzagate» er vel en av nåtidens mest kjente eksempel på falske nyheter. En konspirasjonsteori om at Det demokratiske parti i USA drev en pedofilring fra en pizzarestaurants kjeller, førte tilslutt til at en ung tobarnsfar gikk til angrep på restauranten med våpen, med håp om å «befri barna». Heldigvis mistet ingen livet i angrepet. 

Liv og helse 

Det er ikke vanskelig å argumentere for at kildekritikk og en sannhetssøkende og ansvarlig presse kan utgjøre forskjellen på liv og død. Som konsumenter av sosiale medier og store mengder nettaviser hver eneste dag, er det vanskelig å manøvrere seg på det åpne hav av informasjon, der skjær i sjøen truer under den speilblanke overflaten. Jeg håper at vi som fremtidige leger kan gjøre vårt ytterste for å fortjene tittelen som utøver av en livsvitenskap, som medisinen jo er. Ved å holde oss oppdatert på forskning fra større og anerkjente aktører som Lancet, Nature og The British Medical Journal, for å nevne noen, og være oppmerksomme på brudd på helt basale vitenskapelige kriterier for hva som er fakta, kan vi kanskje bidra til at mindre feilinformasjon spres i befolkningen [5]. I spalten Forskningsnytt  i magasinet kan dere få bryne dere på noe av den nyeste forskningen redaksjonen har lest og synes er interessant. 

Under pandemien har det florert med falske nyheter og konspirasjoner på nett, i takt med økt frykt og behov for løsninger og svar på vanskelige spørsmål. I spalten Innsikt fra Utland kan dere lese litt om tiltak som er satt i gang i Ungarn, og frykten for munnbind som hvilepute. Vi er heldige som er borgere i et land med overskudd til kritisk tenkning. Vi er også heldige som har tilgang på informasjon fra tydelige nasjonale aktører, som Folkehelseinstituttet (FHI). Med denne tilliten følger også et ansvar, noe vi må håpe og forvente at de som arbeider der tar alvorlig. 

Når en vaksine mot covid-19 kanskje blir klar og offentlig anbefalt i 2021, håper jeg at jeg og dere som leser dette kan bidra i arbeidet for å sammen bekjempe falsk informasjon, og spre viktigheten av anbefalte vaksiner. Skepsis bunner ofte i mangel på informasjon og frykt, og må motvirkes med nettopp informasjon. Fortsett den gode jobben jeg vet dere allerede gjør med å gi de rundt dere informasjon om hva som virker mot smittespredning! 

100 år og takk for meg

I år har vi feiret 100-årsdag i Æsculap, både gjennom magasinets fire utgaver, med gjesteinnlegg i Tidsskriftet [6], og et jubileumsarrangement på Nasjonalbiblioteket i midten av oktober [7]. Takk for alle som har fulgt oss! Jeg avslutter også min tid i Æsculap på tampen av disse 100 årene, etter fire år som redaktør. Jeg håper dere gjennom magasinene har fått litt inspirasjon og engasjement for fremtiden vår, litt pause fra studiene, og kanskje en ørliten dæsj interesse for dikt også. 

Jeg vil avslutte året, og min tid som redaktør, med en oppfordring til deg som leser dette: Ikke vær redd! Det er ikke sånn at du MÅ velge den eller den jobben, jobbe 50 timer overtid, eller la deg pille på nesa fordi «sånn har det alltid vært her». Gjør noe som gjør deg glad! Vi må ikke være redde for å være uenige med institusjoner eller arbeidsgivere. Vi er ofte varsomme og ønsker å gjøre alle til lags. Det er vel og bra, men ikke for enhver pris. Det viktigste er at du har det bra med deg selv. Da kan du enklere forsøke å hjelpe andre med det samme. Jeg håper dere fortsetter å si fra, fortsetter å ta vare på dere selv, og fortsetter å bry dere om de rundt dere. Jeg lover å prøve å gjøre det samme! 

Så, kos dere med magasinet, høsten, vinteren, og alle årstidene som kommer i fremtiden. Tusen takk for meg, og lykke til med alt som kommer deres vei, alle sammen. 

Ps. vi har etter 100 år klart å få oss nettsider, sjekk dem ut! www.aesculap.no 

Litteraturliste

[1] Språkrådet.no. «Årets ord 2017: falske nyheter» 11.12.17. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2017/arets-ord-2017-falske-nyheter/ (Hentet 19.10.20)

[2] Snl.no. «Johann Gutenberg» https://snl.no/Johann_Gutenberg (Hentet 19.10.20)   

[3] Politico.com. «The long and brutal history of fake news» Desember 2016.   https://www.politico.com/magazine/story/2016/12/fake-news-history-long-violent-214535 (Hentet 19.10.20)

[4] the memory palace: «The Moon in the Sun» https://thememorypalace.us/episode-24-the-moon-in-the-sun/ (Hentet 19.10.20)

[5] Den Norske Atlanterhavskomité. «Farene ved falske nyheter» 23.10.19  https://www.atlanterhavskomiteen.no/post/17931066/Farene%20ved%20falske%20nyheter (Hentet 19.10.20)

[6] Mjønes, T.S. «OBS! Spenningsfare». Tidsskriftet. Utgave 17 19. november 2019. Tidsskr Nor Legeforen 2019 https://tidsskriftet.no/2019/11/leder/obs-spenningsfare doi: 10.4045/tidsskr.19.0617

[7] Opptak, «Æsculap – en frittalende 100-åring» fra Nasjonalbiblioteket, 10.10.20: https://mediasite.nb.no/Mediasite/Play/b75da3a12d6b4460be0bf0132feece601d