Kaos i fastlegeordningen

Tekst: Sarvani Mahalingam, redaktør i Æsculap

Fastlegeordningen er på sitt bristepunkt. Flere fastleger har lenge stått på barrikadene for at ordningen skal forbedres og for at de skal få en mindre belastende arbeidshverdag. En fersk statistikk fra 2022 fastslår at det er 235 325 pasienter som står uten fastlege (1). 118 fastleger oppgir at de har sagt opp sin fastlegehjemmel, noe som kommer til å berøre 113 868 pasienter (1). I korte trekk mangler hver 24. innbygger fastlege, og situasjonen forverres ytterligere for dagene som går (1).

Fastlegeordningen har på mange måter vært grunnmuren i norsk helsetjeneste. Ordningen, som startet i 2001, har vært et viktig bindeledd mellom pasienten og spesialisthelsetjenesten, og har på mange måter avlastet spesialhelsetjenesten. Under pandemien har fastlegenes formidable innsats vært helt avgjørende for at vi i det hele tatt kunne komme oss igjennom en krevende tid. Vaksinasjon, legevakt, mange pasientkonsultasjoner og nye metoder for smittehåndtering er kanskje noen av flere ting som har vært ekstra belastende for dem.    

En fersk statistikk fra 2022 fastslår at det er 235 325 pasienter som står uten fastlege.

Men likevel er ikke fastlegeordningen godt nok rustet til å gi optimal helsehjelp. En av grunnene til dette er det store frafallet av fastleger, som vi ikke klarer å kompensere for med rekruttering. Når det stadig blir færre og færre fastleger øker også arbeidsoppgavene til enhver fastlege, som igjen trigger mer frafall. Det at vi havner i denne onde sirkelen gjør at pasienten blir offeret for at systemet ikke er velfungerende, noe som er meget sørgelig. På lang sikt er ikke dette godt for folkehelsa.  

Selv om spørsmålene rundt fastlegeordningen stadig dukker opp i mediene, er det viktig for oss medisinstudenter å se saken med egne øyne. For hva kan vi som medisinstudenter gjøre for at ordningen ikke skal kollapse helt? Det enkleste svaret er nok å oppfordre flere til å bli fastleger, men en undersøkelse av Norsk medisinstudentforening viser at fastlegeyrket ikke er så populært blant studentene. De fleste oppgir at de ikke ønsker å bli fastleger, på grunn av den enorme yrkesbelastningen. Så mange som 56,4% oppgir at arbeidsbelastning er en viktig faktor når man skal vurdere en karriere innen allmennmedisin. 54,9% oppgir også at det ikke er nok allmennpraksis under studiet.

Så mange som 56,4% oppgir at arbeidsbelastning er en viktig faktor når man skal vurdere en karriere innen allmennmedisin. 54,9% oppgir også at det ikke er nok allmennpraksis under studiet.

Norsk medisinstudentforening har i det siste vært synlig i mediene og debattert denne saken. Men enhver medisinstudent kan også bidra i debatten for å styrke saken ytterligere. Det er betimelig å ta opp denne debatten nå, og vise at vi bryr oss om vår fremtidige hverdag allerede før vi starter å jobbe. Det bidrar til at vår fremtidige arbeidshverdag blir mindre kaotisk.   

Litteraturliste:

https://www.legeforeningen.no/globalassets/foreningsledd/yrkesforeninger/allmennlegeforeningen/forelopig-rapport-fastlegeundersokelse-aug-2022.pdf

Previous
Previous

Identitet som norsk helsevesen

Next
Next

“En verden uten følelser”