Mads Gilbert - forkjemper på grasrota for folkehelse, lokalt og globalt
Palestinsk traumeteam jobber med sivile krigsskadde etter omfattende israelsk bombing.
Shifa-sykehuset, Gaza, juli 2014
Foto: Privat
Tekst av Sarvani Mahalingam
Mads Gilbert er spesialist i anestesiologi, overlege og prof.dr.med. (em) ved Akuttmedisinsk klinikk på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Vi kjenner ham fra NRK serien «113», men han er også kjent for sitt årelange politiske engasjement som lege i Norge og en rekke land i det globale SØR. Mest kjent er hans medisinske solidaritetsarbeid i Gaza som har fått stor internasjonal medieomtale. Han har vunnet en rekke priser og utmerkelser, og i 2013 ble han utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden for sitt fremragende arbeid og engasjement. I dette nummeret har Æsculap fått muligheten til å intervjue denne velkjente legen som gjennom sitt arbeid illustrerer at medisin og politikk går i hånd i hånd.
For å ta det helt fra begynnelsen av, stemmer det at du har vært redaktør for magasinet?
Det stemmer. Jeg ble redaktør da vi la om Æsculap fra å være medisinstudents avis til å bli ‘helsearbeidernes avis’. Det var kontroversielt, men vi dekket bredt aktuelle helsepolitiske spørsmål som streikekampene, og helsevesenets rolle i samfunnet. Medisinstudentene var kanskje litt mer politisk aktive da. Vi diskuterte mye saker som kampen om norsk medlemskap i EU og helsevesenet, privatisering og lokalsykehusenes viktige rolle. Blant annet dro vi til Rjukan sykehus og lagde en grundig reportasje om lokalsykehusets rolle, og vi var helt imot å nedlegge dette og de mange andre lokalsykehusene i distriktene.
Dere var altså veldig aktivistiske og politisk brysomme studenter?
Det var vi. Helse og politikk er som siamesiske tvillinger! Det er grunnleggende fordelings- og samfunnsforhold som grunnleggende bestemmer om vi får god eller dårlig folkehelse. Det handler om fordeling av makt og ressurser. Du kan ikke være en ‘apolitisk’ doktor. Hvis du velger å tie om urett og undertrykking er du også medansvarlig for forhold som skaper sykdom og uhelse – og som aktivt må endres - med vår hjelp.
“Helse og politikk er som siamesiske tvillinger! Det er grunnleggende fordelings- og samfunnsforhold som grunnleggende bestemmer om vi får god eller dårlig folkehelse. Det handler om fordeling av makt og ressurser. Du kan ikke være en ‘apolitisk’ doktor. Hvis du velger å tie om urett og undertrykking er du også medansvarlig for forhold som skaper sykdom og uhelse – og som aktivt må endres - med vår hjelp.”
Gilbert var politisk aktiv som videregående elev på Oslo Katedralskole. Der deltok han i et politisk aktivt gymnassamfunn og diskusjonskvelder som ga muligheten for breie politiske diskusjoner.
Det var nok kampen mot atomvåpen og kampen mot krigen i Vietnam som gjorde meg politisk aktiv, og jeg ble etter hvert med i ML-bevegelsen. Jeg tenkte at medisin er et fint verktøy for å være solidarisk med folk som slåss for et bedre liv. Du vil som lege alltid kunne skaffe deg et kunnskapsgrunnlag om vilkår som truer folkehelsen – og gjøre noe med det.
“Jeg tenkte at medisin er et fint verktøy for å være solidarisk med folk som slåss for et bedre liv. Du vil som lege alltid kunne skaffe deg et kunnskapsgrunnlag om vilkår som truer folkehelsen – og gjøre noe med det.”
Første gangen Gilbert var på et internasjonalt medisinsk oppdrag hadde han begynt på spesialiseringen som anestesilege.
Husker du ditt første oppdrag?
Absolutt! De første to oppdragene var for Palestinakomiteen helt nye ‘kirurgiske kriseteam’ i Beirut i 1981 og 1982. Opplevelsene gjorde et voldsomt inntrykk på meg som ung lege. Israel invaderte Libanon 6. juni 1982 for å ‘knuse’ PLO og palestinernes frigjøringskamp. Invasjonsstyrkene beleiret raskt Vest–Beirut fram til slutten av august. Byen ble bombet natt og dag. Palestinakomiteen sendte en serie kirurgiske kriseteam med frivillige norske sykepleiere og leger for å støtte Palestinsk Røde Halvmåne (Palestinske Røde Kors). Det ble mitt første møte med såkalt ‘moderne krigføring’.
Hva ble du vitne til?
For første gang opplevde jeg på kloss hold de menneskelige resultatene og skadene som følge av brutalt intens israelsk luftbombing, artillerigranater fra israelske marinefartøy i tillegg til sult, tørst og epidemiske sykdommer som fulgte med den nådeløse blokaden av millionbyen. I sju kvelende sommeruker kuttet okkupanten vann, strøm, bensintilførsel, mattilførsel og medisinsk hjelp til storbyens sivilbefolkning. Det å stå i det kaoset og den blodtåka gjorde uutslettelig inntrykk på meg som ung lege. Den menneskeskapte, nøye planlagte ødeleggelsen som lå bak de israelske bombeangrepene brant seg fast i meg som bilder av brutal og urettferdig undertrykking. En systematisk undertrykking av et folk som med full rett kjemper for bedre liv. Opplevelsene forandret livet mitt.
Var det da du bestemte deg for å engasjere deg?
Jeg var allerede engasjert, det var derfor jeg dro, men jeg bestemte meg for å skaffe meg nødvendig fagmedisinsk kompetanse innenfor akuttmedisin, gjenoppliving og skadebehandling. Inntrykkene og de kliniske erfaringene jeg fikk i Vest-Beirut sommeren 1982 kunne jeg aldri fått med bare å lese bøker, artikler og aviser, eller på forelesningene på med.fak.
Gilbert har drevet medisinsk solidaritetsarbeid i Palestina, spesielt Gaza, i årrekke og har sett krigens brutale ansikt. Sammen med sin kollega, Erik Fosse var de øyenvitnene til de enorme lidelsene sivilbefolkningen i Gaza ble utsatt for i 2008-2009 og skrev sammen boka ‘Øyne i Gaza’ (Gyldendal 2009). Men de var ikke ‘de eneste øyenvitnene’, som det så ofte sies i media.
Vi var kanskje noen av de få vestlig øyenvitnene, understreker Gilbert, og det er pinefullt å vite at vi blir hørt mer på, fordi vi var ‘hvite leger fra Norge’. Svært mange andre, ikke vestlige journalister, rapporterte selvsagt også om situasjonen i Gaza, men ble ofte mistenkeliggjort. Israel slapp ikke inn vestlige media og journalister mens de bombet Gaza. Vi fikk en viktig medisinsk rolle med å fortelle hva vi så, rapportere på antall drepte og sårede sivile og beskrive konsekvensene av blokaden. Det mener jeg er helsearbeiders plikt. Helsearbeiderens plikt er å fortelle om vilkår som kan skade pasientene, ikke bare ‘tørke opp av golvet mens krana står og renner’, ikke bare operere sønderbombede mennesker, men like mye prøve å bidra til at bombingen av sivilsamfunnet stopper. Forebyggende helsearbeid, heter det. Er det politisk? Selvsagt. Medisinen må også være politisk for å løse sitt grunnleggende samfunnsoppdrag som for eksempel er å sloss for et av FNs overordnede mål som ‘lik rett til helse for alle mennesker’.
Merket du en stor forskjell mellom det som kommer frem i mediene og den reelle situasjonen?
Enorm. Vi får en sminket og skjønnmalt, og som oftest sterkt pro-vestlig inntrykk av det som skjer. Hvem som får merkelappen ‘terrorister’ er også et ladet spørsmål. Jeg vil jo si at systematisk terrorbombing av sivilsamfunn, ledet og drevet av en stat, er statsterrorisme og at enhver form for angrep mot sivile er terror. Det er veldig mye som er relativ i språkbruken vår.
Mads Gilbert underviser palestinske medisinstudenter på Al Azhar-universitetet i Gaza, november 2018
Foto: PCRF
For Gilbert er det viktigste arbeidet det han gjør når han kommer hjem. Han holder foredrag, jobber med forskning på konsekvenser av militære angrep, deltar i samfunnsdebatter og har skrevet bøker som «Øyner i Gaza», «Natt i Gaza» og læreboka «Save Lives Save Limbs» sammen med kolleger.
Tror du det er viktig å undervise studentene til å bli mer bevisste på samfunnsforhold og forholdet helse og politikk?
Mange tror det er farlig å blande politikk og medisin, men er det noe som henger sammen er det politikk og medisin. Ikke som partipolitikk, men som sammenhengen mellom samfunnsforhold, levevilkår og helse i et samfunn. Det er et spørsmål om fordeling av makt og rikdom. I samfunn med store forskjeller mellom rike og fattige er det dårlig helse for flertallet. Hos et samfunn med små forskjeller og en politisk konsolidert velferdsstat ‘for alle’ er det helt andre muligheter for god folkehelse. Nå diskuteres betydningen av ‘strukturell vold’ og ‘strukturell rasisme’ for folkehelsen i USA og globalt. Siste nummer av det anerkjente New England Journal of Medisin 30.september 2021 hadde toppoppslag ‘How do we dismantle structural racism in medicine?’ og ledende medisinske tidsskrift har hatt en rekke viktige artikler om strukturell vold og rasisme i helsevesenet, spesielt etter politidrapet på George Floyd og Black Lives Matter-bevegelsen. Politisk? Ja! Viktig? Ja! Men når vi skriver kritiske artikler om strukturell vold og COVID-19 i for eksempel i Gaza, opplever vi at artiklene sensureres og fjernes, som for eksempel i Lancet.
Mads Gilbert underviser palestinske medisinstudenter i Gaza. Gaza, november 2018
Foto: PCRF
Gilbert påpeker at Norge har vært et samfunn med relativ små forskjeller og som bruker fellesskapets penger til en omfattende velferdsstat og helsetjenester til “nesten alle”. Noen vil ikke ha en sterk offentlig sektor, men heller privatisere og lage et todelt helsevesen, noe han åpenbart er mot:
Jeg kan ikke lytte til samfunnet gjennom stetoskopet. Jeg må ha øyner og ører oppe for å se de politiske prosessene og maktgrepene som påvirker folkehelsen og den enkelte pasientens levekår. Vi skal ikke bare utdanne men også danne nye leger. En del av dannelsen handler om å forstå verden og ta stilling til levekår og helse for flertallet av menneskene i verden, ikke minst i det globale SØR. Vi kan ikke drive medisinutdanning i en samfunnsfjern boble. "Medicine is a social science, and politics nothing but medicine at a larger scale". sa den kjente tyske legen, biologen, antropologen, historikeren, patologen, samfunnsmedisineren – og politikeren Rudolf Virchow. Han sa legen skulle være ‘de fattiges advokat’. Vi skal selvsagt kunne jobben vår til fingerspissene, men i jobb-beskrivelsen for en lege i verden i dag ligger det også å ta ansvar for samfunnsforholdene og engasjere seg for radikale endringer i maktforholdene til beste for flertallet.
“Vi skal ikke bare utdanne men også danne nye leger. En del av dannelsen handler om å forstå verden og ta stilling til levekår og helse for flertallet av menneskene i verden, ikke minst i det globale SØR. Vi kan ikke drive medisinutdanning i en samfunnsfjern boble. ”
På hvilken måte kan vi gjøre det?
Følg hjertet ditt! Finn ut hva du brenner for! Søk kritiske kunnskapskilder! Det finnes papirløse immigranter som ikke har helsetjeneste i Norge, det finnes asylmottak med anstendige mennesker som har flyktet fra krig og okkupasjon, mange mennesker som trenger engasjerte helsearbeidere som allierte. Du kan engasjere seg for minoriteter, for bedre kvinnehelse, for en bedre psykiatri, mot rasjonalisering og nedlegging av helsetilbud, du kan engasjere deg i internasjonalt helsearbeid. For dere som snart skal overta som fremtidens leger er selvsagt engasjementet i forhold til klimatrusselen ekstremt viktig. Sannsynligvis er klimatruslene den overordnende trusselen mot så vel lokal som global folkehelse.
Og du kan engasjere deg mot den dype urettferdigheten vi nå ser med rike land som karrer til seg uforholdsmessige store mengder corona-vaksine og sammen med grisk privat farmasøytisk industri i praksis innfører det som med rette kritiseres som ‘vaksine-apartheid’ .
“For dere som snart skal overta som fremtidens leger er selvsagt engasjementet i forhold til klimatrusselen ekstremt viktig. Sannsynligvis er klimatruslene den overordnende trusselen mot så vel lokal som global folkehelse. ”
Mener du den urettferdige fordelingen av vaksiner?
Ja. 90 prosent av innbyggerne i jordas 67 fattigste land vil ikke få nok vaksiner mot COVID-19 på flere år, mens de rike landene, som Europa med Norge inkludert, Canada, Israel og USA, har kjøpt opp langt over halvparten av verdens vaksiner. Gjennom sin ekstreme vaksinehamstring, kan de rike landene i globale NORD vaksinere egen befolkningen med en tredje dose, mens fattige land ikke engang har vaksine til å beskytte sine innbyggere i risikogruppene eller eget helsepersonell.
Hva er det som gjør at det blir en urettferdig fordeling?
Grådigheten til den farmasøytiske industrien, og vestlige lands regjeringer som tviholder på reglene for ‘intellektuell eiendom’. Farmasøytiske giganter som Pfizer, Moderna, AstraZeneca og de andre store vaksinemakerne må umiddelbart tvinges til å frigjøre vaksineoppskriftene sine. Samtidig må det bygges sentra i det globale sør der vaksinen kan produseres og distribueres med korte transportavstander.
Men legemiddelselskapene hevder jo at de har brukt store summer på å utvikle covid-19-vaksinene, bør de ikke få tjene penger?
Til sammen har AztraZeneca, Pfizer og Moderna fått mer enn 40 milliarder kroner i offentlige forskningsmidler. Pfizer alene hadde de tre første månedene i 2021 en inntekt på 30 milliarder fra salg av COVID-19-vaksiner. Nei, dette handler ikke om å ‘få igjen investeringene’, men illustrerer nok en gang de gamle kolonimaktenes fortsatte og hensynsløse kolonipolitikk.
Hvorfor klarer vi ikke løse dette?
Fordi politikerne stikker hodet i sanden og tenker slik kolonimaktene alltid har tenkt på: Å sikre sine egne interesser. Da fortsetter en intellektuell, medisinsk og moralsk forkastelig politikk der vi unnlater å iverksette tiltak som kan redde millioner av liv. Det er ekstremt kortsiktig. Vi vet jo at i denne pandemien gjelder det at ‘ingen er trygge før alle er trygge’. Når en stor andel av verdens befolkning forblir uvaksinert de neste årene, vil vi få nye mutanter og nye smittebølger som også vil ramme oss. Men viktigst nå: Millioner smittes i den fattige delen av verden og titusener vil dø helt unødvendig fordi de ikke ble vaksinert, selv om vaksine finnes i bøtter og spann i det rike NORD. ´
Gilbert underviser i livreddende førstehjelp for 1.års medisinerstudenter på Al-Azhar-universitetet i Gaza, etter ‘Tromsø-modellen’, Gaza januar 2020. Her realistisk trening i felt på traume-’pasient’, en godt sminket markør fra 3.året.
Foto: Mads Gilbert
For Gilbert er det viktig at medisinstudenter engasjerer seg i helse og samfunnspolitiske spørsmål og bruker sin stemme når noe er åpenbart urett. Avslutningsvis viser han til det han lærte av hans lærer i nevrofysiologi på UiO, prof. Anton Hauge. Dette kan også være inspirerende for oss:
«Ved vårt valg av yrke har vi tatt parti for livet.
Det innebærer personlig initiativ, skaperglede, mot og spontanitet.
Andre tar parti for døden.
Det innebærer beregnende sluhet, avmålte handlinger og avvisning av ungdommen.
Som lege har vi bare en lojalitet, og det er den enkelte pasient som skjebnen har ført til oss.
Hvis dere klarer å holde fast på den tanken, kan dere ikke gå vill, selv ikke i den moderne livs moralske tåkelandskap.»
Prof. Anton Hauge, Universitet i Oslo
(Tale til avgangsstudentene på kull-95)
Referanser
Mads Gilbert og Erik Fosse: ‘Øyne i Gaza’, Gyldendal 2009
Mads Gilbert: ‘Natt i Gaza’, Kagge forlag, 2014
Hans Husum, Mads Gilbert, Torben Wisborg: ‘Save Lives Save Limbs - Life support to victims of mines, wars, and accident’, Third World Network, Penang, Malaysia, 2000. Tilgjengelig gratis i pdf på NKT-Traume – Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi: https://nkt-traume.no/wp-content/uploads/2020/01/Save-Lives-Save-Limbs-Internet-2.compressed.pdf
ER Mills, D., Wispelwey, B., Muhareb, R., & Gilbert, M. (2020). Structural violence in the era of a new pandemic: the case of the Gaza Strip. The Lancet. Published Online March 26, 2020 https://doi.org/10.1016/S0140-6736(20)30730-3
Wispelwey, B., Muhareb, R., & Gilbert, M. (2020). Permission to Narrate a Pandemic in Palestine. Middle East Policy, 27(2), 162-168.Mills, D., Gilbert, M., & Wispelwey, B. (2019). Gaza’s Great March of Return: humanitarian emergency and the silence of international health professionals. BMJ Global Health, 4(3), e001673.
Muhareb R, Wispelwey B, Gilbert M. Political censorship in academic journals sets a dangerous new precedent. BMJ Opinion, June 2, 2021. https://blogs.bmj.com/bmj/2021/06/02/political-censorship-in-academic-journals-sets-a-dangerous-new-precedent/
BMJ Editor's Choice: Vaccines should not be the preserve of rich countries. BMJ 2021; 374 doi: https://doi.org/10.1136/bmj.n2044 (Published 19 August 2021). BMJ 2021;374:n2044
Heszlein-Lossius, H. E., Al-Borno, Y., Shaqqoura, S., Skaik, N., Giil, L. M., & Gilbert, M. (2018). Life after conflict-related amputation trauma: a clinical study from the Gaza Strip. BMC international health and human rights, 18(1), 1-10.
Heszlein-Lossius, H., Al-Borno, Y., Shaqqoura, S., Skaik, N., Giil, L. M., & Gilbert, M. F. (2019). Traumatic amputations caused by drone attacks in the local population in Gaza: a retrospective cross-sectional study. The Lancet Planetary Health, 3(1), e40-e47.
Husum, H., Gilbert, M., Wisborg, T., Van Heng, Y., & Murad, M. (2003). Rural prehospital trauma systems improve trauma outcome in low-income countries: a prospective study from North Iraq and Cambodia. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 54(6), 1188-1196
Ismail, A., Al-Rayyes, M., Shatat, M., Al Hafi, R., Heszlein-Lossius, H., Veronese, G., & Gilbert, M. (2019). Medical Students Can be Trained to be Life-Saving First Aid Instructors for Laypeople: A Feasibility Study from Gaza, Occupied Palestinian Territory. Prehospital and disaster medicine, 34(6), 604-609.
