Annette Dragland – legen bak en podcast om kropp og sinn      

Tekst: Sarvani Mahalingam
Foto: Aleksandra Kirko

Legen Annette Borge Dragland (35) har en brennende interesse for formidling, forskning og folkeopplysning. Gjennom sin podcast «leger om livet» formidler hun forskningsbasert kunnskap ved å intervjue leger som er eksperter på sitt felt. 

Målet med podcasten var å formidle kunnskapen til flere enn bare sine pasienter. Selv om den opprinnelige ideen til Dragland var å skrive en bok, viste det seg i etterkant at podcast ble et bedre valg.

– Ikke alle leser bøker, og jeg er opptatt av at kunnskapen skal være lett tilgjengelig for alle. Det gjelder både for oss i helsevesenet og for de uten helsebakgrunn. 

Dragland studerte medisin i Krakow i Polen, et valg hun tok da hun bestemte seg for å jobbe som lege i USA. Hun har bodd fem år i USA og hadde på den tiden kjæreste der. 

– Krakow har et fantastisk apparat for å sluse deg inn i det amerikanske helsevesenet. Men nå ville skjebnen noe annet, og jeg endte heldigvis hjemme i Norge. Krakow var et fint sted å studere medisin, forteller hun. 


Turnus i vakre nord
Fascinasjonen for medisin kom allerede da hun var syv år gammel. Hun har alltid kjent på interessen for å hjelpe andre mennesker, særlig mennesker som har det vondt. Naturlig nok var det hennes mor med alvorlig revmatoid artritt som gjorde at hun endelig bestemte seg for å bli lege tidlig. Da hun så hadde kommet inn, og videre fullført medisinstudiet, var turnus i Nord-Norge neste på agendaen. Selv er hun fra Sortland i Vesterålen:  

– Min turnustid var hjemme i Nord-Norge på Stokmarknes sykehus. Man kan jo si det slik at man blir kastet rett ut i det! Jeg elsket tiden min som fersk lege. Endelig fikk jeg praktisert det jeg hadde lært! Men det var også en tøff tid med fire 14-timers nattevakter på rad, hvor jeg sto alene som lege på et helt nytt sykehus. 

– Var det skummelt å stå der alene som en fersk lege? Var det mye å gjøre?

– Jeg husker veldig godt en nattevakt, da jeg fikk inn en svært syk ungdom med akutt appendisitt klokka tre på natten. Samtidig kom det inn en ung mann med sadelemboli. Gutten med appendisitt ble hasteoperert 30 minutter etter at han ble lagt inn, hvorpå blindtarmen sprakk i det kirurgen opererte den ut. Mannen med sadelemboli klarte seg etter mye konferering og bistand over telefon fra en overlege ved UNN i Tromsø. 

Alt i alt er hun i dag utrolig takknemlig for at hun hadde turnus på Stokmarknes sykehus. Med dyktige og engasjerte leger fikk hun virkelig jobbet ‘hands on’. I ettertid har dette vært en meget god og lærerik erfaring. 

– Etter turnus, hva gjorde du da?

Jeg jobbet som fastlege. Etter to år som fastlege valgte jeg å spesialisere meg innenfor hud. Jeg skjønte at det var uendelig mye mer å lære innenfor dette feltet. Hudproblemer er et svært vanlig fenomen i allmennpraksis og ble et felt jeg syntes ble mer og mer interessant jo mer jeg lærte om det. 

Interessen for hudsykdommen gjorde slik at hun tok flyet nordover og hospiterte noen dager ved hudavdelingen på UNN.

Jeg var helt solgt etter disse dagene. Huden er vårt største organ og er kroppens speil. Du må kunne mye indremedisin og må drive mye detektivarbeid når du jobber med hud, noe jeg synes er veldig spennende.

Begynnelsen på en podcast

I dag driver hun podcasten «leger om livet», en podcast som har mye hovedfokus på ny kunnskap og forskning. Ideen om å starte podcast fikk hun sammen med sin dyktige svigerinne, Ida Tennebeck, som også er utdannet lege. Tennebeck ble med i store deler av første sesongen, noe Dragland er svært takknemlig for. Spesielt var hjelpen hennes uvurderlig, da det var mye arbeid i oppstartsfasen. 

– Tilbakemeldingene på podcasten har vært overveldende positiv. Jeg er selv forbauset over responsen og oppmerksomheten podcasten har mottatt. Men jeg ser på dette som et uttrykk for at det er et stort behov for en objektiv og troverdig kilde, som kan formidle kunnskap om de temaene som jeg tar opp.

Dragland understreker at det er viktig å vurdere flere faktorer, når det gjelder forebygging og behandling av en sykdom. De fleste sykdommer er multifaktorielle, det vil at sykdommen kan ha flere underliggende årsaker. Dette er grunnen til at hun fokuserer på mange ulike felt og spesialiteter i podcasten sin. Dragland har en stor tro på at et større perspektiv på våre plager og lidelser vil kunne gi bedre løsninger og behandlingsmuligheter. 

–Alt i kroppen vår henger sammen, og det er derfor helt essensielt å se på helheten. Jeg tror forståelsen av det store bildet er viktig for å skjønne hvordan kroppen vår virkelig fungerer helt ned på cellenivå.

Eksempelvis nevner hun søvn som et tema:

– Søvn viser seg å ha stor betydning for både vår mentale og fysiske helse. Søvn påvirker alle våre systemer og organer. Uansett hvilken lidelse man har, vil man dra nytte av å få nok søvn under og etter behandling. 

Hun forteller at kollegaene hennes av og til kan le litt når hun tar opp søvn igjen og igjen til pasientene sine og i internundervisninger. Det er kanskje ikke det første man tenker på når man behandler pasienter med angstlidelser eller hjerte-karsykdom, men hun forteller at søvn likevel er helt essensielt for vår helse. 

– Vi vet nå at det å få nok søvn vil kunne bidra til å optimalisere immunforsvaret, gjøre oss mer resiliente. Det bør være en av de viktigste faktorene man bør ta tak i, hvis det skulle være et problem for vedkommende. 

Følelser som podcast-tema

Når hun inviterer eksperter som skal gjeste hennes podcast er hun bevisst på å velge leger fra litt ulike spesialiteter. For Dragland er det viktig å poengtere at det ikke finnes en«one size fits all», når det gjelder podcast:

– Vi har alle ulike utfordringer i hverdagen. Tips og råd jeg og mine gjester kommer med i podcasten vil ikke passe alle, uansett utfordring eller livssituasjon. Men jeg tror at ved å se helheten og trekke ut det som passer for en, vil det ha en positiv innvirkning på livet vårt. 

– Har du for eksempel hatt en podcast- episode om følelser?

I podcasten formidler jeg at mentale og fysiske lidelser er tett knyttet sammen, noe forskning heldigvis har begynt å støtte godt opp om. Følelser er jo så mangt, men jeg synes det er fascinerende med nyere forskning som viser at følelser kan observeres helt ned på cellenivå. 

I podcasten om uro snakker hun en del om dette. Dragland mener uro er et tema de fleste av oss kan kjenne seg igjen i:

Det er en følelse jeg store deler av mitt liv har prøvd å skyve fra meg. Jeg fant ut at jeg må heller ønske den velkommen hver gang jeg kjente på uroen, istedenfor å prøve å bli kvitt den. Etter hvert følte jeg at livet ble mye lettere. Det blir plutselig ikke så farlig å kjenne på uro og smerte i blant. Det er jo en naturlig del av det å være et menneske.

– Tror du medisinstudenter er flinke til å kjenne på følelsene og ta vare på seg selv? Var du det?

Jeg kan kanskje snakke for meg selv her, og det klare svaret for meg var nei. Jeg hadde jobbet mot målet om å bli lege hele mitt liv, skulle være perfekt på alle måter. Jeg følte at kun det beste var godt nok. Da jeg gikk på en stor smell 5. året på medisinstudiet, føltes det som jeg aldri skulle komme meg igjen. Jeg følte på stor skam i denne perioden, fordi jeg følte jeg ikke mestret livet mens alle rundt meg fikk til alt.  

Når hun ser tilbake på det, ville hun ikke vært her den tiden foruten. Det var denne erfaringen som åpnet opp for selvrefleksjon, og ikke minst ga mulighet til å stille seg selv viktige spørsmål:

Hva skal til for å leve et godt liv? Hva skal til for å holde seg frisk? Hva skal til for å få det bedre, til tross for sykdommer og utfordringer vi møter på? 

Hun fant ikke gode nok svar på nett og i lærebøkene og gikk derfor systematisk til verks. Dragland gravde seg dypt ned i litteraturen, leste utallige bøker, forskningsartikler og studier som jeg kom over om temaene. 

Etter hvert fant jeg løsninger. Det er denne kunnskapen jeg deler videre sammen med mine gjester i podcasten. 

Make it stand out

Ta vare på din psykiske helse! 

Dragland har to gode tips til medisinstudentene når det kommer til psykisk helse: 

Det første er følgende: ikke streb mot det perfekte! Ingen av oss er perfekte. Vi ønsker å utvikle oss og vokse her i livet, men jeg tror perfeksjonisme er antagonisten til sunn utvikling. Ved å strebe etter det perfekte vil det du sier og gjør være forankret i en ønsket bekreftelse fra andre. Det er fort en ond sirkel som vil føre deg lengre fra deg selv og dine kjerneverdier. 

– Hva er ditt råd nummer to?

Mitt andre råd er å utforske meditasjon. Et fantastisk verktøy som har betydd mye for min egen mentale helse. Om du ønsker litt støtte for å komme i gang kan jeg varmt anbefale apper som headspace eller calm. En gratisapp som heter Insight timer er også helt gull! Når vi først gir tips så anbefaler jeg boken «10% happier» av Dan Harris, om du ønsker å vite om hva forskningen sier om meditasjon. 

– Har du noen podcast-episoder om følelser, som du vil anbefale medisinstudentene?

Jeg har flere episoder om følelser i podcasten. Men om det er en enkelt episode jeg ønsker å anbefale til alle mine kollegaer og kommende kollegaer, så er det episode 55 med lege Elin Østrem om utbrenthet. Vi som går inn i omsorgsyrker vil kjenne på at det endrer oss, men ved å være bevisst på dette og se på hvordan vi kan få en god hverdag i denne jobben, så kan det endre oss til det bedre. 

Tilbake til spesialiseringen

Etter at hun har satt spesialiseringen litt på vent, har hun nå noe å glede seg til: 

Jeg gleder meg dog til å komme tilbake til mine pasienter etter hvert. Siste halvannet året har det ikke blitt så mye tid til annet enn jobb, podcast og familie. Ellers er jeg opptatt av å bevege meg, få nok frisk luft og le mye. Det tror jeg er kilde til mye bra.

Men før hun avslutter intervjuet, ønsker hun også å komme med et siste, lite tips til de medisinstudentene som ønsker å følge hennes fotspor:

Det er kanskje litt for enkelt å si at du skal kaste deg ut i det. Men jeg har virkelig troen på at hvis du går for det du kjenner er rett for deg, så vil du sjelden angre. Og vi har behov for deg som ønsker å dele den viktige kunnskapen om helse!

Previous
Previous

Er arbeidslinja en pisk eller en gulrot? Et intervju med arbeidsmedisiner Ebba Wergeland

Next
Next

Mads Gilbert - forkjemper på grasrota for folkehelse, lokalt og globalt