Nota Bene: Stillhet – et nødvendig behov?
Tekst av Neesiga Kunasekaram
Illustrasjon Frederic Edwin Church
I den moderne verden er vi bestandig eksponert til lyder med ulike egenskaper. Verden utvikler seg fort, og vi utvikler oss i samsvarende tempo. I dette tempoet blir omfavnelse av stillhet neglisjert. Likevel har stillhet som fenomen gjennom tidene og frem til idag vært et fremtredende tema blant kunstnere og poeter. Dessuten har det fått voksende oppmerksomhet innenfor forskningsaspektet de siste årene, da en rekke studier avdekker hvordan stillhet har helsemessige effekter.
I 2006 ble det gjort studier av musikkens fysiologiske effekter gjennom innsatsen til den italienske kardiologen Luciano Bernardi og hans kolleger (1). Studiene var basert på eksperimenter hvor en gruppe bestående av 24 forsøkspersoner derav halvparten var musikere, deltok. Kardiovaskulære, cerebrovaskulære og respiratoriske responser ble registrert hos deltakere mens de lyttet til musikk av ulike sjangre, bestående av langsom klassisk, rask klassisk, tolvtonemusikk, techno, rap og raga. Innledningsvis ble det utført en baseline opptak på fem minutter, etterfulgt med to minutters presentasjon av musikksjangrene. Deretter ble musikksjangrene i variert rekkefølge enn tidligere, lyttet til i fire minutter. I tillegg, ble det satt inn to minutters pause i enten raske eller lange musikksekvenser. I korte trekk var de generelle resultatene av lytting til rask musikk hos alle deltakere preget av blant annet økninger i blodtrykk, hjertefrekvens og lungeventilasjon. I motsetning til dette, ga de mer langsomme musikksporene reduserte fysiologiske responser.
“I korte trekk var de generelle resultatene av lytting til rask musikk hos alle deltakere preget av blant annet økninger i blodtrykk, hjertefrekvens og lungeventilasjon. I motsetning til dette, ga de mer langsomme musikksporene reduserte fysiologiske responser. ”
Det oppsiktsvekkende aspektet av eksperimentet var snarere gjennom introduksjonen av to minutters pause i musikksekvenser. Denne korte tidsrammen med stillhet viste til en langt mer avslappende effekt hos deltakerne sammenlignet med resultater fra lytting til rolig musikk og opptak fra baseline. Vel å merke at stillheten som deltakerne omfavnet bidro til mer avspenning ettersom ingenting krevde deres oppmerksomhet. Studiene som angår hvordan stillhet blir forsterket når den først kommer i kontrast med lyd, har også blitt et tema blant nevrologer. Særlig i pandemiens tid har vi blitt mer eksponerte for lyd, gjennom hjemmekontor og hodetelefoner. Derfor er det også aktuelt å se på stillhet som et svært relevant fenomen i møte med nye arbeidssituasjoner og hverdagsliv. Stillhet omtales som en ressurs og et nødvendig behov hos mennesker i søken etter roligere omstendigheter og sinnsstemning.
“Denne korte tidsrammen med stillhet viste til en langt mer avslappende effekt hos deltakerne sammenlignet med resultater fra lytting til rolig musikk og opptak fra baseline.”
Litteraturliste
National center for biotechnology information. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1860846/
