Morgendagens behandling
Tekst av Neesiga Kunasekaram
Fra tradisjonell medisin til helsetjeneste som er tilpasset nødvendigheter og egenskaper for hver enkelt, åpnes visjonen om morgendagens behandling. Presisjonsmedisin er et fremvoksende felt som har et fokus på sykdomsbehandling og forebygging basert på individuell variasjon i gener, miljø og livsstil for den enkelte (1).
En av grunnleggerne av moderne medisin, Sir William Osler uttalte seg på 1800-tallet om at «en god lege behandler sykdommen, derimot en dyktig lege behandler pasienten med sykdommen» (2). Oslers’ tankevekkende ord spiller en fremtredende rolle i ideen bak presisjonsmedisin. Til tross for manglende kjennskap til begrepsdannelsens tidfeste, har tidligere medisinske oppdagelser banet vei for innsikt i fagfeltet (3). Lege Karl Landsteiner sin banebrytende oppdagelse av ABO-systemet i 1991 la grunnlag for kunnskap om transfusjon. Således ble oppfatning om årsak til hvorfor visse blodoverføringer var vellykkede, mens andre var dødelige forfremmet. Landsteiners oppdagelse frembringer dermed innsikt i sammenheng mellom genetikk og blodtyper.
“En av grunnleggerne av moderne medisin, Sir William Osler uttalte seg på 1800-tallet om at «en god lege behandler sykdommen, derimot en dyktig lege behandler pasienten med sykdommen”
I løpet av årene 1990 til 2003 ble menneskets genetiske sammensetning kartlagt gjennom den formidable innsatsen til Det humane genomprosjektet. Dette tretten år lange prosjektet lyktes i å sekvensere omtrent 3 milliarder basepar i det menneskelige genomet, samt tilgjengeliggjør kunnskapen for videre studier (4). Forståelsen for sammenheng mellom genetikk og sykdomsutvikling er nyttig for behandling og forebygging av sykdommer. En tidlig diagnose av en sykdom kan dermed øke sjansene for bedre resultat som er betydelig for den enkeltes livskvalitet. Takket være den genetiske revolusjonen er det økt kunnskap om genetisk variabilitet og prediksjon av sykdom.
Med et stort fokus på å gi skreddersydd behandling for den enkelte pasient, bidrar presisjonsmedisin også til å påvirke sykdomsutvikling. Kildene påstår at det mest lovende område for bruk av presisjonsmedisin hittil er ved behandling av kreft som er påvirket av arvelige egenskaper og nye mutasjoner som har oppstått i kreftceller (5,6). Nytten av molekylær profilering av tumormateriale hos pasienten økes da den kan benyttes for å få rede på målrettede behandlingsalternativer. På denne måten kan treffsikre behandlinger ta i sikte på å gi større effektivitet enn toksisitet.
“Kildene påstår at det mest lovende område for bruk av presisjonsmedisin hittil er ved behandling av kreft som er påvirket av arvelige egenskaper og nye mutasjoner som har oppstått i kreftceller ”
Litteraturliste:
1) https://www.gene-quantification.de/zhang-big-data-precision-medicine-2015.pdf
2) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1924990/
3) https://hdsr.mitpress.mit.edu/pub/y7r65r4k/release/3
4) https://web.ornl.gov/sci/techresources/Human_Genome/index.shtml
5) https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(21)01099-0/fulltext
