In Memoriam: William James

William_James_b1842c.jpg

IN MEMORIAM
William James
(1842 – 1910)

Tekst: Neesiga Kunasekaram, spaltist for In Memoriam

Hverdagen vår er i stor grad påvirket av ubevisste automatiske handlinger. Vinklet fra et evolusjonært perspektiv, er de viktige for oss. Vi kan tenke oss at vi sparer mye tid ved å slippe å ta stilling til alle de mikrobeslutningene vi tar. Sett i syn av dette kan vi takke basalgangliene for at de holder styr på vaner som gjør hverdagen lettere for oss.  

Ubevisste automatiske handlinger kategoriseres som vaner. Den amerikanske legen, psykologen og filosofen William James definerte dette begrepet. James kom fra en velstående familie, hvor faren forsøkte å introdusere James til en karriere innenfor vitenskap og filosofi. James derimot, uttrykte en tidlig interesse for kunst. Etter ett år på skolebenken for å studere kunst, forlot han den til fordel for vitenskap. Fra å være realfagstudent ble han til medisinstudent ved Harvard Medical School. Etter noen år med pauser under studiene, i tillegg til en kamp mot depresjon, ble han uteksaminert i 1869. Vendepunktet i James’ liv, kom med et tilbud om en undervisningsstilling i fysiologi ved Harvard. Videre, gjennom sin lærerkarriere, underviste han også i psykologi, og på den måten ble James introdusert for psykologiens verden.

Gjennom sin voksende interesse for fagfeltet og dedikert arbeidsmoral resulterte studiene til James i en utgivelse av tobindsverket Principles of Psychology (1890). Kapittel fire i boka er dedikert til drøftelse av fenomenet vane. Han beskrev fenomenet som et gjentakende handlingsmønster, utviklet grunnet nervesystemets plastisitet. I vanens syklus er trigger et innflytelsesrikt element som er etterfulgt av handling og belønning. James kom frem til at hjernens belønningssystem aktiveres umiddelbart etter endt handling, uavhengig av om den er fornuftig eller ei. Et bemerkelsesverdig trekk ved en vane er at den ofte går på autopilot og krever lav mental energi. Dette vil si at når en vane blir gjentatt, blir den lagret gjennom nerveforbindelser i basalgangliene, og virker selvforsterkende. 

I fjerde kapittel av Principles of Psychology presenterer William James en ny måte å analysere og å forklare menneskets handlingsmønster gjennom å definere vane, og vanens faktiske betydning. Ideene hans er fremovertenkende og er viktige for det moderne menneskesynet. «Gammel vane er vond å vende» er et utsagn man er godt kjent med. At en vane er en handling som ofte går på autopilot og virker selvforsterkende gjør at det er utfordrende å endre den. Han understreket at man gjennom bevisste valg kan endre eller bryte en vane: Det handler om å gjøre vårt nervesystem til vår allierte istedenfor til vår fiende. Denne kunnskapen om vårt vanemønster, og menneske som vanedyr, er en viktig del av forståelsen av menneskets handlingsrom. 


Previous
Previous

Nota Bene: Stillhet – et nødvendig behov?

Next
Next

In memoriam: Edward Jenner