Forskningsnytt 0421
Tekst av Kamalpreet Kaur
Humant papillomavirus blant menn
Humant papillomavirus (HPV) kan forårsake flere former for kreft, som for eksempel kreft i munn, svelg og endetarmsåpning hos begge kjønn, samt i penis hos menn og i livmorhalsen og ytre kjønnsorganer hos kvinner [1]. Andelen krefttilfeller i Norge som årlig kan skyldes HPV er 90% for analkreft og 50% for peniskreft. Menn får HPV-relatert kreft i gjennomsnitt ved 50 års alder [2].
I Norge har jenter på 7. trinn blitt tilbudt vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine) siden 2009. Fra høsten 2018 ble gutter på 7. trinn tilbudt det samme. Til og med 2018 fikk kvinner som er født i 1991 eller senere tilbud om å få HPV-vaksinen gratis gjennom et opphentingsprogram. Et slikt program har ikke blitt iverksatt for menn under 26 år.
Man tenker at vaksinering av gutter sannsynligvis vil være like effektivt mot HPV-relatert kreft hos menn, som det har vært for kvinner. Vaksinerte gutter vil heller ikke være en smittekilde for kvinner, og vil derfor kunne være viktig i kampen mot livmorhalskreft [2].
I juli 2021 ble det publisert en studie i The Lancet som blant annet hadde som mål å undersøke den aldersspesifikke prevalensen av anal HPV-infeksjon blant menn [3]. Det ble gjort en systematisk analyse av 64 ulike studier for å forsøke å finne et svar. De ulike studiene bidro til informasjon om totalt 29 900 menn. Det ble også gjort en samlet analyse av data på individnivå på tvers av fire risiko-grupper: HIV-positive menn som har sex med menn, HIV-negative menn som har sex med menn, HIV-positive menn som har sex med kvinner, og HIV-negative menn som har sex med kvinner.
Resultatene fra analysen viste at HIV-status og legning er viktige determinanter for anal HPV-infeksjon hos menn. Resultatene fra studien viste at prevalensen av HPV-infeksjon var lavest blant HIV-negative menn som har sex med kvinner (1,8%), og høyest blant HIV-positive menn som har sex med menn (28,5%). HPV-prevalensen var høyere i HIV-negative menn som har sex med menn, enn i HIV-negative menn som har sex med kvinner, noe som kan bekrefte assosiasjonen mellom seksualitet og risiko for HPV-infeksjon. Blant HIV-positive menn som har sex med menn var prevalensen for HPV-type 16 høyest blant menn mellom 25-34 år, dette indikerer en rask økning i prevalens fra alderen 15 år til 24 år.
Forfatteren av studien skriver avslutningsvis at kjønnsnøytral vaksinasjon før seksuell debut kan være den langsiktige løsningen for forebygging mot analkreft blant fremtidige generasjoner av menn som har sex med menn. Dette er uavhengig av HIV-status, da man ser at prevalensen av HPV-infeksjon er høy blant menn som har sex med menn, uavhengig av HIV-status.
Hormonbehandling i overgangsalder og risiko for demens
Overgangsalderen er ofte preget av både psykiske og fysiske symptomer, og kan innebære hetetokter, søvnforstyrrelser, depresjon osv. Hormonbehandling har vist seg å ha god effekt på slike plager. Hensikten med hormonbehandling er å erstatte det fallende østrogennivået i kroppen. Den vanligste behandlingen er en kombinasjon av østrogen og progesteron [4]. På Helsenorge.no står det dog at behandlingen er omdiskutert på grunn av faren for alvorlige bivirkninger. Derfor er det anbefalt at man inntar lavest mulig dose i kortest mulig tid, dersom man velger hormonbehandling.
I september 2021 ble det publisert en kasus-kontrollstudie i Thebmj som gikk ut på å undersøke risikoen for å utvikle demens etter bruk av hormonbehandling. Hormonbehandlingen inneholdt både østrogen og progesteron [5]. Studien, som ble gjort i England, brukte et stort utvalg fra to databaser fra primærhelsetjenesten. Det ble hentet ut informasjon om 118 401 kvinner over 55 år som hadde blitt diagnostisert med demens mellom 1998 og 2020. Kontrollgruppen besto av 497 416 kvinner over 55, uten demens.
Studien konkluderer med at hormonbehandling mot plager grunnet overgangsalder ikke fører til økt risiko for utvikling av demens generelt. Derimot ble det vist en liten økning i risiko for å utvikle Alzheimers sykdom spesifikt. Dette gjaldt kvinner som mottok østrogen-progesteron-behandling mellom 5 og 9 år, og i 10 år eller mer.
Vedlikehold versus seponering av antidepressiva i primærhelsetjenesten
I september 2021 ble det publisert en studie i The New England Journal of Medicine som hadde som mål å undersøke hvilke følger det kan ha å fortsette å gi pasienter en vedlikeholdsdose av antidepressive midler etter at de har blitt skrevet ut, i motsetning til seponering [6].
Studien var en randomisert, dobbeltblindet studie som involverte voksne som ble behandlet for depresjon ved 150 ulike allmennpraksiser i England. Alle pasientene hadde en historie med minst to depressive episoder, eller hadde mottatt antidepressiva i 2 år eller lenger, og følte seg friske nok til å slutte med legemidlene de gikk på. Pasientene ble fordelt i forholdet 1:1 på to ulike gruppen, hvor den ene gruppen skulle opprettholde sin nåværende antidepressive behandling. Seponeringsgruppen skulle derimot trappe ned og avbryte behandlingen sin, og i stedet motta en placebo. Det primære utfallet var det første tilbakefallet av depresjon i løpet av de 52 ukene studien pågikk. Det sekundære utfallet var symptomer på depresjon, angst, abstinenser eller andre fysiske symptomer som gjerne er forbundet med å avslutte behandling med antidepressiva.
Totalt 478 pasienter ble rekruttert til studien. 238 av disse var i gruppen som skulle fortsette samme vedlikeholdsdose av antidepressiva, og 240 personer inngikk i seponeringsgruppen. Gjennomsnittsalderen var 54 år, og 73% av deltakerne var kvinner. Etter 52 uker hadde det oppstått tilbakefall hos 92 av 238 pasienter (39%) i vedlikeholdsgruppen. I seponeringsgruppen hadde 135 av 240 personer (56%) fått tilbakefall. I tillegg viste det seg at pasientene i seponeringsgruppen hadde flere symptomer på depresjon, angst og abstinenser enn de i vedlikeholdsgruppen.
Studien konkluderer dermed med at pasienter i primærhelsetjenesten som avbryter behandlingen med antidepressiva fordi de føler seg klare for det, har en høyere risiko for tilbakefall av depresjon i løpet av 52 uker, enn de som opprettholder behandlingen til tross for at de føler seg friske nok til å avbryte behandlingen.
Effekten av salterstatning på hjerte- og karsykdom
Økt natriumforbruk i kosten, i tillegg til redusert inntak av kalium, er assosiert med høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer og for tidlig død [7]. Salterstatning med redusert natriumnivå og økt kaliumnivå har vist seg å ha en senkende effekt på blodtrykket, men effekten på hjerte- og karsykdom, og hvor trygt en slik erstatning egentlig er, er fremdeles omdiskutert.
Mellom 2014 og 2015 ble det utført en randomisert kontrollstudie som involverte personer fra 600 ulike byer på landsbygden i Kina. Totalt 20 995 personer ble rekruttert til studien. Gjennomsnittsalderen til deltakerne var 65,4 år, og 49,5% var kvinner. Gjennomsnittlig varighet av oppfølging av deltakerne var i underkant av 5 år. Deltakerne hadde en historie med hjerneslag eller var 60 år eller eldre og hadde høyt blodtrykk. Deltakerne fra de ulike landsbygdene ble tilfeldig fordelt i to grupper i forholdet 1:1. Deltakerne i intervensjonsgruppen brukte en salterstatning som bestod av 75% natriumklorid og 25% kaliumklorid. Personene som ble fordelt til kontrollgruppen fortsatte å bruke vanlig salt, altså 100% natriumklorid. Det primære utfallet var hjerneslag, imens de sekundære utfallene var alvorlige hjerte- og karsykdommer og død uansett årsak. Forskerne i studien ønsket også å undersøke bivirkningene knyttet til erstatning av natrium med kalium, og de ønsker derfor å finne ut om det var en økt risiko for hyperkalemi blant deltakerne som mottok salterstatningen.
Resultatene fra studien ble publisert i The New England Journal of Medicine i semptember 2021 [8]. Det viste seg at deltakerne som fikk salterstatning hadde en lavere forekomst av hjerneslag, alvorlige hjerte- og karsykdommer og død uansett årsak, enn de som fikk vanlig salt. Bruk av salterstatning var dessuten ikke assosiert med noen tilsynelatende alvorlige bivirkninger. Forfatteren av studien skriver også at hyppigheten av alvorlige bivirkninger tilskrevet hyperkalemi ikke var signifikant høyere ved bruk av salterstatning sammenlignet met vanlig salt. Forfatteren av studien konkluderer avslutningsvis med at forekomsten av hjerneslag, alvorlige hjerte- og karsykdommer og død uansett årsak er lavere ved inntak av salterstatning, sammenlignet med vanlig salt, blant personer som har en historie med hjerneslag eller er 60 år eller eldre og har høyt blodtrykk.
Litteraturliste
[1] https://www.fhi.no/nyheter/2018/tilbud-om-hpv-vaksine-til-gutter-fra-hosten-2018/
[2] https://kreftforeningen.no/forebygging/hpv-og-kreft/
[3] https://www.thelancet.com/journals/lanhiv/article/PIIS2352-3018(21)00108-9/fulltext
[4] https://www.helsenorge.no/medisiner/menopause-ostrogen/#hva-er-hormonbehandling
[5] https://www.bmj.com/content/374/bmj.n2182
[6] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2106356
[7] https://www.lhl.no/sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/kalium-og-hjertet/
