Forskningsnytt 0321

Tekst av Kamalpreet Kaur

COVID-19 blant personer med Schizofreni 
Mange forskere har forsøkt å finne forklaring på hvorfor det er en økt risiko for sykehusinnleggelser og dødelighet grunnet COVID-19 blant mennesker med psykiske lidelser, sammenlignet med personer som ikke har disse lidelsene. Flere land prioriterer tilbud om vaksinering av pasienter med psykiske lidelser, men man kan man stille seg spørsmålet om hvorvidt disse personene er i stand til å takke ja til vaksinen når de får tilbud om den, og om de kan ha dårligere effekt av vaksinen sammenlignet med mennesker uten psykiske lidelser. 

Flere tidligere studier indikerer at pasienter med psykiske lidelser er mindre sannsynlig til å motta forebyggende vaksine mot sykdommer som for eksempel influensa og lungebetennelse. Nyere studier viser at det samme er tilfelle ved vaksinasjon mot COVID-19, og disse funnene ble nylig støttet av en kohort studie utført i Israel. I denne studien ble 51 078 deltakere rekruttert og fulgt opp. Studien varte frem til 30. april 2021, og ble publisert i The Lancet Psychiatry i august 2021 [1]. Målet med denne studien var å undersøke om pasienter med schizofreni har høyere risiko for sykehusinnleggelse og/eller mortalitet grunnet COVID-19. I tillegg ønsket man å studere vaksinasjons-trenden blant disse personene. 

Blant de 51 078 personene som var med i studien, ble 356 personer innlagt på sykehus grunnet COVID-19. Blant disse 356, hadde 298 personer schizofreni og de resterende 58 var kontroller. Totalt 133 personer som var med i studien døde av COVID-19, hvorav 75% var personer med schizofreni. Studien konkluderte med at personer med schizofreni har høyere risiko for sykehusinnleggelse og dødelighet med COVID-19 som årsak. Studien viste også at personer med schizofreni blir undervaksinert sammenlignet med befolkningen generelt, selv om de blir prioritert blant aldersgruppen sin.

Barnedødelighet grunnet sigdcelleanemi i Nigeria 
Sigdcelleanemi er forårsaket av en mutasjon i beta-globin-genet på kromosom nummer 6. Denne mutasjonen fører til feilproduksjon av hemoglobinet, og erytrocyttene får en avlang form i stedet for den normale, runde formen. Arvegangen for denne sykdommen er autosomal recessiv. Det betyr at man kan være bærer av sykdommen dersom man arver kun ett sykt allel fra foreldrene sine. Det å være bærer av genet er spesielt utbredt i afrikanske land og i Hellas, Italia og Midtøsten. Årsaken til den store utbredelsen av denne genfeilen antas å være at den gir økt resistens mot malaria [2]. 

I september 2021 ble det publisert en studie i The Lancet Haematology som undersøkte barnedødelighet som følge av sigdcelleanemi i Nigeria [3]. Studien er basert på en populasjonsanalyse av data hentet fra Nigerias 2018 Demographic and Health survey (DHS). Testresultater fra over 11 000 barn mellom 6 og 59 måneder ble hentet inn og undersøkt. 

Fordi DHS kun ga informasjon om genotypen til levende barn, ble søsknene til disse barna identifisert, og det ble brukt en tilnærmingsmetode for å estimere dødelighet blant barn under 5 år forbundet med sigdcelleanemi. 

Resultatene i denne studien antyder at barnedødelighet grunnet sigdcelleanemi utgjør 5 – 10% av den totale barnedødeligheten i Nigeria, og at dødeligheten blant barn med sigdcelleanemi er betydelig høyere enn dødeligheten blant barn uten denne sykdom. Forfatteren av studien poengterer også at de fleste av disse dødsfallene kunne vært forhindret dersom tilstrekkelige ressurser ble tildelt, og konkrete helsetiltak ble iverksatt i de landene hvor sykdomsbyrden av sigdcelleanemi er høy. 

Kognitiv stimuli på arbeidsplassen og risiko for demens i senere alder
Jobbkontroll handler om grad av selvbestemmelse eller autonomi i jobbsammenheng. Studier tilsier at lav jobbkontroll kan øke risikoen for både somatiske og psykiske plager. Samtidig finnes det også studier som viser at ansatte som opplever å ha gode muligheter til å planlegge hvordan eller når jobben deres skal utføres, har lavere risiko for de samme plagene [4]. 

Kognitiv stimulering er antatt å bidra til å bevare kognitiv funksjon og redusere risikoen for demens i alderdommen. En kohortstudie basert på tre ulike analyser, undersøkte hvordan kognitiv stimulering på arbeidsplassen kan virke inn på risikoen for å utvikle demens i senere alder. Studien hentet data fra England, Europa og USA, og resultatene ble publisert i Thebmj i juli 2021 [5]. Denne studien beskrev kognitivt stimulerende arbeid som jobber med krevende oppgaver, hvor de ansatte hadde en følelse av høy jobbkontroll. Jobber som inneholdt lave krav og mangel på jobbkontroll ble derimot beskrevet som ikke-stimulerende og passive jobber. 

Risikoen for demens ved alderdom ble funnet å være lavere hos personer som hadde jobbet på en arbeidsplass med kognitivt stimulerende oppgaver, sammenlignet med personer som har hatt ikke-stimulerende jobber. Det ble også oppdaget lavere nivåer av enkelte plasmaproteiner hos personene som hadde hatt kognitivt stimulerende jobber og en gjennomgående opplevelse høy jobbkontroll. Dette gjaldt plasmaproteiner som potensielt kan være knyttet til økte risiko for demens. 

Jerntilskudd til spedbarn i Bangladesh 

De fleste barn under 5 år som lider av anemi, bor i lav- og mellominntektsland i Sørøst-Asia og Afrika. Forebygging og behandling av jernmangel og anemi i barndommen har blitt ansett som avgjørende for å gi god generell – men spesielt kognitiv, utvikling hos barn. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at alle barn i alderen 6 til 23 måneder i regioner der prevalensen av anemi blant barn er 40% eller høyere, får jerntilskudd i form av dråper eller sirup. De anbefaler at den daglige dosen gis sammenhengende i 3 måneder [6].

I september 2021 ble det publisert en studie i The New England Journal of Medicine som hadde som mål å avgjøre om retningslinjene til WHO for forebygging av anemi, faktisk er fordelaktige, og om det kan være risiko knyttet til strategien [7].

Studien besto av til sammen 3300 spedbarn fra landsbygden i Bangladesh. Barna ble randomisert og fordelt på tre ulike grupper. Den ene gruppen bestod av 1101 spedbarn som fikk daglig tilskudd med jernsirup 3 måneder, slik det er anbefalt av WHO. 1099 av barna fikk i stedet et mikronæringsstoffpulver bestående av jern, A vitamin, C vitamin, folat, sink og maltodekstrin i de 3 månedene. Og den siste gruppen, bestående av 1100 barn, var placebogruppen som ikke mottok noe som helst i den samme tidsperioden. Det primære utfallet var kognitiv utvikling, vurdert av den sammensatte poengsummen på Bayley Scale of Infant and Toddler Development (tredje utgave). Via denne skalaen kan man vurdere flere viktige utviklingsområder hos barn, deriblant kognisjon, språk (kommunikasjon), motorikk, og sosial, emosjonell og adaptiv atferd [8]. Det ble gjort en vurdering av barna umiddelbart etter at de 3 månedene var fullført, og deretter 9 måneder senere. 

Studien konkluderte med at det ikke var noen betydelig effekt på den kognitive utviklingen til de barna som mottok jernsirup, sammenlignet med de som ikke fikk det. Det samme gjaldt gruppen som mottok mikronæringsstoffpulveret, sammenlignet med placebo. Dette resultatet gjaldt både rett etter, og 9 måneder etter 3-måneders perioden da jerntilskuddet og mikronæringsstoffpulveret ble gitt. Derimot ble det observert at det var en forekomst av anemi og jernmangel i alle tre prøvegruppene etter 9 måneder, men at forekomsten var lavere blant barna som fikk jernsirup eller mikronæringspulver, enn blant de i placebogruppen. Det har vært bekymringer for at behandling med jern kan øke risikoen for infeksjoner – for eksempel infeksjoner som medfører diaré, men studien konkluderte med at det ikke var høyere risiko for infeksjon blant barna som mottok jerntilskudd. 

Selvmord og selvskading blant voksne som har overlevd alvorlig sykdom - en populasjonsbasert kohortstudie 

Med et økende antall overlevende på intensivavdelinger på sykehus verden over, er det et stort behov for å forstå hvilke utfordringer disse pasientene opplever etter at de har blitt skrevet ut av sykehuset. Konsekvenser av alvorlig, og muligens langvarig sykdom, kan inkludere muskelsvakhet, tretthet, redusert kognitiv funksjon, smerter, dårlig livskvalitet og økonomiske vanskeligheter. Nyere studier har også vist en sammenheng mellom alvorlig, somatisk sykdom og psykiatrisk sykdom, som for eksempel depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og psykose. 

I april 2021 ble det publisert en studie i Thebmj som gikk ut på å undersøke om pasienter som overlever kritisk sykdom har høyere risiko for selvskading eller selvmord etter sykehusutskrivelse [9]. Studien var en populasjonsbasert kohortstudie som hentet informasjon fra en database med informasjon om pasienter i Ontario i Canada. 423 060 voksne pasienter over 18 år som hadde vært innlagt på en intensivavdeling på et sykehus i Ontario mellom 1. januar 2009 og 31. desember 2017, ble inkludert. Disse pasientene ble sammenlignet med over 3 millioner andre pasienter som hadde sykdom som ikke krevde innleggelse på en intensivavdeling på sykehuset. 

Analysene i studien viste at personer som hadde vært innlagt på intensivavdeling grunnet kritisk sykdom hadde økt risiko for selvmord og selvskading etter utskrivelse, sammenlignet med pasienter som ikke hadde vært innlagt på intensivavdeling. Kunnskap og bevissthet rundt disse funnene kan tillate forebyggende arbeid for å potensielt redusere selvmord og selvskading blant mennesker som blir utskrevet fra sykehus. 

Litteraturliste

[1] https://www.thelancet.com/journals/lanpsy/article/PIIS2215-0366(21)00256-X/fulltext 

[2] https://nhi.no/sykdommer/blod/anemier/sigdcelleanemi/

[3] https://www.thelancet.com/journals/lanhae/article/PIIS2352-3026(21)00216-7/fulltext

[4] https://noa.stami.no/tema/psykososialtorganisatorisk/krav-kontroll/kontroll/
[5] https://www.bmj.com/content/374/bmj.n1804

[6] https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/204712/9789241549523_eng.pdf

[7] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2034187

[8] https://www.scielo.br/j/paideia/a/zh7xZhWMjsgCr4GS8ZtJfqh/?lang=en

[9] https://www.bmj.com/content/373/bmj.n973