Forskningsnytt #6

Tekst: Sarvani Mahalingam
Illustrasjon: Victoria Dontsova

Hjernen renses mens man sover
Forskere ved Universitet i Oslo har nylig gjennomført en studie som undersøker hvordan hjernen kvitter seg med avfallsstoffer og hvilke faktorer som påvirker dette. Funnene i studien kan ifølge forskerne bane veien for nye medisiner og angrepspunkter for å forebygge Alzheimer sykdom. Forskerne fant ut at søvn kan øke den perivaskulære flyten i hjernen, noe som gjør at avfallsstoffene blir mer effektivt fjernet. Det perivaskulære rommet er viktig for transport av væske og oppløste stoffer i hjernen, noe som muliggjør effektiv avfallsrensing under søvn . 

De underliggende mekanismene for hvorfor den perivaskulære flyten øker ved søvn er imidlertid ukjent, men forskerne så at arteriene i hjernen fungerte annerledes i de forskjellige søvnfasene. Årene hadde sammentrekninger hvert femte til tiende sekund under NREM søvn, som er den dype søvnfasen. I REM-søvnen, som er den lette søvnfasen, utvidet årene seg kraftig og trakk seg sammen på slutten av søvnsyklusen. Tidligere har forskerne trodd at den dype søvnen er den viktigste søvnfasen for rensing av hjernen. Denne studien viser derimot at hele søvnsyklusen er viktig for å kvitte seg med avfallstoffer i hjernen [1]. 

Oljearbeidere som jobber om natten har en høyere risiko for å få prostatakreft
Nylig har det blitt gjennomført en norsk studie som har undersøkt sammenhengen mellom oljearbeidere og prostatakreft. Studien inkluderte 25 000 deltakere, som var oljearbeidere som enten har rotert mellom natt – og dagskift eller bare dagskift. Deltakerne i studien jobbet offshore mellom 1967 og 1998, og fylte ut et spørreskjema som kartla levevaner og yrkeshistorikk. For å fange opp de som fikk aggressiv prostatakreft, ble de fulgt i Kreftregistre fra 1999 og ut 2019 [2].

Forskerne tror at årsaken til den økte forekomsten kan være forstyrrelser i døgnrytmen, søvnmangel og økt stress grunnet nattevakter. Blant annet så man i studien at 300 av deltakerne fikk aggressiv prostatakreft, og at risikoen var høyere blant de som hadde roterende skift i forhold til de som bare hadde dagvakt. Roterende skift kan for eksempel være å jobbe syv nattevakter i én uke, og syv dagvakter neste uke i en 14-dagers arbeidsperiode. Forskerne så også at arbeiderne som hadde jobbet skiftordning i over 19 år hadde 86 prosent høyere risiko for aggressiv prostatakreft enn de som bare jobbet dag. Men studien nevner at dette må tolkes med forsiktighet, da dette gjaldt få krefttilfeller. Det er imidlertid flere  faktorer som påvirker tallene, for eksempel høy alder, hereditet, økt vekt, røyking og visse kjemikalier [2]. 

Forskerne tror også at det er en rekke hormoner som kan påvirke kreftutviklingen. De som jobber nattevakter har lave verdier av søvnhormonet melatonin, og forskerne tror dette også kan være en risikofaktor, da prostatakreft antas å være spesielt følsom forhormoner. Dessuten viser dyreforsøk at melatonin kan forhindre kreftutvikling. Kjønnshormoner påvirkes også av nattarbeid, og kan dermed muligens bidra til vekst av prostatakreft [2].

Tidligere har det blitt gjort mange studier på nattarbeid, men i disse studiene har ikke forskerne funnet noen sammenheng mellom prostatakreft og nattskift. Likevel anbefaler forskerne å jobbe færre og kortere nattskift, fremfor lengre tid mellom arbeidsperioder med nattskift [2].

Nøtter kan redusere risikoen for hjertesykdom
En ny samlestudie fra forskere ved Universitetet i Oslo og Karolinska viser at nøtter senker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Formålet med studien var å utarbeide nye nordiske kostråd, og dermed har forskerne i denne studien sett på 60 tidligere studier som handler om dette.  Studien viser at nøtter reduserer risikoen for kardiovaskulære sykdommer, fordi nøtter har en gunstig effekt på kolesterolnivået. Ifølge studien har man 20-25 prosent lavere risiko for kardiovaskulære sykdommer hvis man spiser rundt 30 gram nøtter hver dag. Det bidrar blant annet til å hindre aterosklerose, som er en av de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt [3]. 

I studien har forskerne også undersøkt hvilke effekter nøtter har på sykdommer som diabetes og hjerneslag. Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerneslag, men det ble ikke funnet noen holdepunkter for at nøtter reduserer blodtrykket. Samtidig er forskerne usikre på hvordan nøtter påvirker blodsukkeret, med tanke på hvilke effekter det kan ha på diabetes. Dermed kan de ikke fastslå at nøtter har gunstige effekter på hverken diabetes eller hjerneslag [3].

Litteraturliste:

1. Bojarskaite, L., et al., Sleep cycle-dependent vascular dynamics in male mice and the predicted effects on perivascular cerebrospinal fluid flow and solute transport. Nat Commun, 2023. 14(1): p. 953.

2. Berge, L.A.M., et al., Night shift work and risk of aggressive prostate cancer in the Norwegian Offshore Petroleum Workers (NOPW) cohort. Int J Epidemiol, 2022.

3. Arnesen, E.K., et al., Nuts and seeds consumption and risk of cardiovascular disease, type 2 diabetes and their risk factors: a systematic review and meta-analysis. Food Nutr Res, 2023. 67.