Forskningsnytt #5

Tekst: Kamalpreet Kaur, skribent i Æsculap

Illustrasjon: Victoria Dontsova

Høy serumkonsentrasjon av natrium som en risikofaktor for raskere biologisk aldring, kroniske sykdommer og prematur død

Det er kjent at noen mennesker eldes raskere enn andre. I tillegg er det noen som utvikler aldersrelaterte kroniske sykdommer, mens andre ikke gjør det. Hos mus har det blitt sett at livslang vannbegrensning forkorter levetiden og fremmer degenerative endringer [1]. 

I en studie publisert i The Lancet i januar 2023 ble det undersøkt om optimal hydrering kan bremse aldringsprosessen hos mennesker [2]. Det ble brukt data fra en større studie, og resultatene omfattet 15 000 middelaldrende individer som ble fulgt opp i 25 år. Serum-natriumkonsentrasjon ble brukt som en proxy for hydreringsvaner. For å estimere den relative hastigheten på aldring, beregnet forskerne den biologiske alderen fra aldersavhengige biomarkører, og vurderte deretter risikoen for kroniske sykdommer og prematur dødelighet. 

Analysen viste at de med serumkonsentrasjon av natrium >142 mmol/l hadde 39% økt risiko for å utvikle kroniske sykdommer. I tillegg hadde de opptil 50% høyere odds for å ha en biologisk alder som var høyere enn den faktiske alderen deres. Serumkonsentrasjon >144 mmol/l var assosiert med 21% forhøyet risiko for prematur dødelighet. En høyere biologisk alder viste seg også å være assosiert med økt risiko for kroniske sykdommer og for tidlig død. 

Avslutningsvis legger forskerne til at det er nødvendig med intervensjonsstudier for å bekrefte sammenhengen mellom hydrering og aldring.

Kan motgang i barndommen føre til kreft blant ungdommer og unge voksne?

Det kan argumenteres for at sosial motgang kan påvirke kreftforekomst og prognose gjennom ulike mekanismer. Sammenliknet med sine jevnaldrende har barn som vokser opp i sosialt utsatte familier mer sannsynlighet for å bli utsatt for risikofaktorer slik som luftforurensning, røyking og dårlig kosthold. Bevis fra eksperimentelle studier tyder på at stress som følge av ugunstige omstendigheter kan resultere i vedvarende aktivering av det biologiske stressresponssystemet. Dette kan igjen føre til immunsuppressive effekter, inkludert lavere nivåer av cytotoksiske T-celler, som er avgjørende for immunovervåking av svulster. 

Over 1 million danske barn født mellom 1980 og 2001 ble inkludert i en populasjonsbasert studie med mål om å undersøke om motgang i barneårene kan gi økt risiko for å utvikle kreft i ungdomsårene. Deltakerne var kvinner og menn som har vært utsatt for en eller annen form for motgang i barndommen. Motgang ble definert som materiell deprivasjon i form av fattigdom eller arbeidsledighet hos foreldre, tap eller trussel som tap av familiemedlemmer og dysfunksjonell familiedynamikk. Deltakerne ble kategorisert i fem ulike grupper etter grad av motgang. Deltakerne ble fulgt opp frem til 2018, og kreftbyrden ble vurdert. Resultatene fra studien ble deretter publisert i The Lancet i februar 2023 [3]. 

Kreft er en heterogen gruppe sykdommer som kan ha ulik underliggende årsak. Derfor antok forskerne at motgang i barndommen ville ha ulik innvirkning på spesifikke undergrupper av kreft, og at det ville øke risikoen for noen typer, og samtidig senke risikoen for andre. Studien støttet opp om denne hypotesen, da det viste seg at unge kvinner som hadde opplevd vedvarende materiell deprivasjon i barndommen, hadde lavere risiko for å utvikle kreft generelt sett, spesielt ondartet melanom og hjerte- og CNS-kreft. Derimot hadde de moderat høyere risiko for bryst- og livmorhalskreft, sammenlignet med kvinner som har opplevd lav grad av motgang. For menn var det ingen tydelig assosiasjoner mellom motgang i barndommen og generell forekomst av kreft. Derimot fant de at menn som hadde opplevd motgang i barndommen, spesielt vedvarende materiell deprivasjon, hadde en uforholdsmessig stor byrde av kreftdødelighet, sammenlignet med jevnaldrende som ikke hadde vært utsatt for det samme.

“Unge kvinner som hadde opplevd vedvarende materiell deprivasjon i barndommen, hadde lavere risiko for å utvikle kreft generelt sett, spesielt ondartet melanom og hjerte- og CNS-kreft. ”

Svangerskapsalder og risiko for kognitive følger i ungdomsårene

Hjernen til et foster gjennomgår en betydelig utvikling i løpet av svangerskapets tredje trimester. Det er indikasjoner på at både prematur fødsel og tidlig fødsel kan ha en negativ effekt på hjernefunksjonen senere i livet.

I januar 2023 ble det publisert en populasjonsbasert kohortstudie i The BMJ med mål om å undersøke om det er en sammenheng mellom hvilken uke et barn blir født og kognitiv funksjon i ungdomsårene [4]. Studien ble utført i Danmark, og det ble brukt landsdekkende registerinformasjon til å opprette en befolkningskohort bestående av 1.2 millioner danske barn født mellom 1986 og 2003. 

Undersøkelsesmetoden gikk ut på å hente resultater fra obligatoriske språktester og matteprøver som deltakerne hadde gjennomført på slutten av grunnskolen. I tillegg ble det hentet resultater fra intelligenstester som de mannlige deltakerne måtte utføre som en del av inntaket til førstegangstjeneste i militæret. Forskerne justerte for flere konfundere, slik som kjønn, fødselsvekt, misdannelser, antall eldre søsken, foreldrenes alder ved fødsel og utdanningsnivå. 

Resultatene fra studien viser at kognitiv funksjon i ungdomsårene ikke skilte seg mellom barn født i uke 34 eller senere, sammenlignet med de som ble født ved uke 40. I motsetning til dette viste det seg at barna som ble født før uke 34 hadde redusert gjennomsnittskarakter i skriftspråk og matematikk. Resultatene fra intelligenstesten som de mannlige, vernepliktige deltakerne måtte gjennomføre, underbygget dette resultatet da de som var født før uke 34 viste markant lavere testresultater. Dermed konkluderte forskerne av studien med at barn født før uke 34 har høyere risiko for svikt i kognitiv funksjon i ungdomsårene.

Litteraturliste:

1. Allen, M.D., et al., Suboptimal hydration remodels metabolism, promotes degenerative diseases, and shortens life. JCI Insight, 2019. 4(17).

2. Dmitrieva, N.I., et al., Middle-age high normal serum sodium as a risk factor for accelerated biological aging, chronic diseases, and premature mortality. EBioMedicine, 2023. 87: p. 104404.

3. N. Rod, J.B., L. K. Elsenburg, M. Davies, D.Taylor-Robinson, S. Bhatt, A. Rieckmann., Cancer burden among adolescents and young adults in relation to childhood adversity: a nationwide life-course cohort study of 1.2 million individuals. The Lancet, 27.04.2023.

4.Husby, A., J. Wohlfahrt, and M. Melbye, Gestational age at birth and cognitive outcomes in adolescence: population based full sibling cohort study. BMJ, 2023. 380: p. e072779.