Forskningsnytt #4

Tekst: Kamalpreet Kaur, skribent i Æsculap
Illustrasjon: Victoria Dontsova

Effekten av koloskopiscreening på risiko for kolorektal kreft 

I oktober 2022 ble det publisert en studie i The New England Journal of Medicine med mål om å kvantifisere fordelene med screeningkoloskopi [1]. Det primære utfallet var risikoen for kolorektal kreft og relatert død. Studien var en populasjonsbasert, randomisert studie og inkluderte deltakere i tidsrommet fra 2009 til 2014. 

Deltakerne i studien var antatt friske menn og kvinner i alderen 55 til 64 år, og kom fra Polen, Norge, Sverige og Nederland. Deltakerne ble randomisert og fordelt på to grupper. Den ene gruppen skulle gjennomgå en enkelt screeningkoloskopi (invitert gruppe), mens den andre gruppen ikke fikk tilbud om screening (kontrollgruppe). Totalt 84 585 deltakere ble fulgt opp i de ulike landene, hvorav 28 220 tilhørte gruppen som skulle gjennomføre en koloskopi. 

Studien konkluderte med at risikoen for tykktarmskreft etter 10 år var lavere blant deltakerne som ble invitert til å gjennomgå screeningkoloskopi, sammenlignet med de som ikke gjorde det. Det ble diagnostisert 259 tilfeller av tykktarmskreft i den inviterte gruppen og 622 tilfeller i kontrollgruppen. Risikoen for kolorektal kreft etter 10 år ble estimert å være 0,98% i den inviterte gruppen mot 1,20% i kontrollgruppen – en risikoreduksjon på 18%. Risikoen for død grunnet kolorektal kreft var 0,28% i den inviterte gruppen, sammenlignet med 0,31% i kontrollgruppen. Det ble estimert at 455 personer må screenes innen 10 år for å forhindre ett tilfelle av tykktarmskreft. 

Kan mors inntak av ultra-prosessert mat påvirke barnas helse? 

Det usunne kostholdet i den vestlige verden, som er preget av økt inntak av ultra-prosessert mat, er tenkt å være en stor bidragsyter til fedmeepidemien blant barn og unge. Ultra-prosessert mat, det vi ofte kaller «junk food», er rene industriprodukter som ikke ligner på råvarene de kommer fra [2].

I august 2022 ble det publisert en populasjonsbasert, prospektiv kohortstudie i The BMJ, som gikk ut på å undersøke sammenhengen mellom mors inntak av ultra-prosessert mat og barnas risiko for å utvikle overvekt eller fedme [3]. Deltakerne i studien var 19 958 amerikanske mødre og barna deres. Studien foregikk mellom 1991 og 2015, og mødrenes inntak av ultra-prosessert mat ble observert både under svangerskap og under barnas barne- og ungdomsår. 

Totalt 12% av barna i studien utviklet overvekt eller fedme under oppveksten. Forskerne fastslo at mors inntak av ultra-prosessert mat under barnas oppvekst var assosiert med overvekt og fedme hos barna. Disse resultatene var uavhengig av risikofaktorer som mors BMI, fysisk aktivitet, røyking, sosioøkonomiske faktorer, barnas eget inntak av ultra-prosessert mat og deres fysiske aktivitetsnivå. Det viste seg å være 26% høyere risiko for overvekt eller fedme hos barna med mødre i gruppen med det høyeste inntaket av ultra-prosessert mat, sammenlignet med gruppen som hadde det laveste inntaket. Derimot viste resultatene ingen signifikant assosiasjon mellom inntak av ultra-prosessert mat under svangerskap og risiko for utvikling av overvekt eller fedme hos barna. 

Barneekteskap og mental helse blant unge kvinner 

En tredjedel av jentene i Sør-Asia er gift før de har fylt 18 år og 8% før fylte 15 år [4]. India er anslått å stå for en tredjedel av alle barnebruder i verden, hvor 16% av alle jenter i alderen 15-19 år er gifte [5]. 

Det ble gjennomført en longitudinell kohortstudie som gikk ut på å undersøke sammenhengen mellom barneekteskap og mental helse hos jenter i Uttar Pradesh og Bihar i India. Resultatene fra studien ble deretter publisert i The Lancet i november 2022 [6]. Studien inkluderte ungdomsjenter som hadde svart på spørsmål angående deres psykiske helse i 2015/2016, da alle jentene var ugifte. Spørsmålene igjen stilt i 2018/2019,  da 23% av jentene var gift. Svarene fra begge tidspunktene ble sammenliknet for å estimere sammenhengen mellom giftermål og mental helse blant de unge kvinnene.  

Studien viste at jentene som giftet seg, gjerne hadde lavere utdanningsnivå og kom fra fattigere hjem. I tillegg ble det funnet en tydelig sammenheng mellom dårlig psykisk helse og tidlig ekteskap. Det viste seg nemlig at ugifte jenter med depressive symptomer ved baseline hadde mest sannsynlig vært gift innen 2019. Oddsen for å utvikle depressive symptomer var høyere hos jentene som hadde giftet seg innen 2019, enn de som forble ugifte. I tillegg var det, ikke overraskende nok, høyere risiko for depressive symptomer blant de jentene som opplevde overgrep i ekteskapet sitt enn de som ikke gjorde det. Denne effekten var i tillegg større for jenter som ikke hadde født et barn.

Litteraturliste:

[1] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2208375

[2] https://www.diabetes.no/kosthold/maltid-og-mat/junk-food-har-fatt-et-nytt-navn-ultra-prosessert-mat/

[3] https://www.bmj.com/content/379/bmj-2022-071767

[4] https://data.unicef.org/topic/child-protection/child-marriage/

[5] https://www.unicef.org/media/111381/file/Child-marriage-country-profile-India-2021.pdf

[6] https://www.thelancet.com/journals/lansea/article/PIIS2772-3682(22)00118-4/fulltext