Forskningsnytt #3
Tekst: Kamalpreet Kaur, skribent i Æsculap
Illustrasjon: Victoria Dontsova
Mareritt, kognitiv svikt og risiko for demens
Flere studier har vist at mareritt er assosiert med raskere kognitiv svikt og økt demensrisiko hos personer med Parkinson sykdom. Hvorvidt det samme gjør seg gjeldende hos personer uten Parkinsons er fremdeles ukjent. I den forbindelse ble det gjort en stor, prospektiv studie i USA hvor sammenhengen mellom hyppighet av mareritt og risiko for kognitiv svikt hos kvinner og menn i ulike aldere, ble evaluert [1].
Deltakerne ble inndelt i to kohorter, hvor den ene gruppen bestod av 605 middelaldrende voksne. Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 50 år, og 55,7% av dem var kvinner. Den andre kohorten bestod av 2600 eldre voksne, med gjennomsnittsalder 83 år. Grad av kognitiv svikt ble definert etter fem ulike kognitive tester. Testresultatene ga en score som fortalte noe om den kognitive kapasiteten til deltakerne. Hyppigheten av mareritt ble vurdert i begge kohorter. Deltakerne rapporterte selv hvor ofte de hadde mareritt, og rangerte hyppigheten etter «aldri», «mindre enn ukentlig» og «ukentlig».
Studien konkluderte med at det er en sammenheng mellom mareritt og risiko for kognitiv svikt blant middelaldrende og eldre voksne. Sammenlignet med middelaldrende voksne som rapporterte at de ikke hadde noen mareritt, hadde de som rapporterte å ha ukentlige mareritt 4 ganger høyere risiko for å oppleve kognitiv svikt. Blant eldre voksne var forskjellen i demensrisiko 2,2 ganger.
Kunstig søtningsmiddel og risiko for kardiovaskulære sykdommer
Kunstige søtningsmidler finnes i tusenvis av mat- og drikkevarer over hele verden, og er et kontroversielt tema. Kunstig søtningsmiddel blir for tiden undersøkt og revurdert av Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre helseorganisasjoner.
En prospektiv kohortstudie i Frankrike hadde som mål å studere assosiasjonen mellom kunstige søtningsmidler og risikoen for hjerte- og karsykdommer [2]. Denne studien var en del av en større studie som har som hovedmål å forske på sammenhengen mellom kosthold og helse. 103 399 deltakere ble rekruttert til studien. Av deltakerne var 79,8% kvinner og gjennomsnittsalderen var 42 år. Inntak av kunstige søtningsmidler ble vurdert ved gjentatte 24-timers diettregistreringer. Deltakerne ble delt inn i tre kategorier etter hvor stort inntak de hadde av kunstig søtningsmiddel: de som ikke hadde kunstig søtningsstoff i kosten sin, de med moderat konsum og de som inntok store mengder kunstig søtningsmiddel. 37,1% av deltakerne havnet i gruppen som konsumerte store mengder kunstige søtningsmidler, med i gjennomsnitt 42,46 mg/dag. Resten av deltakerne hadde til sammenligning et gjennomsnittsinntak på 15,76 mg/dag.
Funn fra studien viste at deltakerne som konsumerte kunstige søtningsmidler hadde en tendens til å være yngre, røykere, ha høyere BMI og være mindre fysisk aktive. I tillegg bestod kostholdet deres oftere av salt, rødt og prosessert kjøtt, meieriprodukter og drikkevarer uten tilsatt sukker. Videre antyder studien en mulig sammenheng mellom inntak av kunstig søtningsmiddel og økt risiko for kardiovaskulær sykdom. Inntak av kunstige søtningsmidler viste seg å være spesielt assosiert med risiko for cerebrovaskulær sykdom. Ifølge resultatene fra studien er det altså ingen fordel å erstatte vanlig sukker med kunstige søtningsmidler for å redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom.
Risiko for prematur fødsel og dødfødsel etter vaksinasjon mot Covid 19
Det har blitt utført en populasjonsbasert retrospektiv kohortstudie i Canada med mål om å vurdere risiko for prematur fødsel, vekstavvik under svangerskap (SGA) og dødfødsel etter Covid-19-vaksinasjon hos mor under svangerskapet [3]. Studien pågikk frem til 31. desember 2021.
Studien omfattet 85 162 levendefødsler og dødfødsler, av disse inkluderte 50,3% av dem mødre som hadde fått én eller flere doser av Covid-19-vaksinen under svangerskapet. De som mottok vaksinen under svangerskapet tenderte å være over 30 år, førstegangsfødende og bo i høyinntektsnabolag. I tillegg hadde de lavere sannsynlighet for å røyke og rapportere rusmisbruk under svangerskapet. Andelen kvinner som fikk Covid-19 under svangerskapet var lavere i den vaksinerte gruppen enn den uvaksinerte gruppen.
Studien konkluderte med at vaksinasjon mot Covid-19 under graviditet ikke er assosiert med økt risiko for prematur fødsel, spontan prematur fødsel eller svært prematur fødsel. Det ble heller ikke funnet noen økning i risiko for dødfødsel. Videre ble det heller ikke avdekket funn som tyder på at det har noe å si hvilket trimester mor mottok vaksinen, antall doser mottatt under graviditet eller hvilken type mRNA vaksine mor fikk.
Litteraturliste:
[1] https://www.thelancet.com/journals/eclinm/article/PIIS2589-5370(22)00370-4/fulltext
