Avføringsbank ved Oslo universitetssykehus
Tekst: Frederik Emil Juul, lege og forsker i forskningsgruppen Klinisk effektforskning
ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Portrettbilde: Anita Aalby, Klinisk effektforskning, Oslo universitetssykehus.
Avføring blir gjerne sett på som et ubrukelig avfallsprodukt, noe illeluktende vi ikke vil bruke mer tid på enn det det tar å trekke ned i toalettskålen. Forskning de siste årene tyder imidlertid på at avføring kan brukes i pasientbehandling, og at avføring fra friske donorer er gull verdt.
Ethvert inntak av antibiotika innebærer en risiko for å gi dysbiose - en forstyrrelse i mikroorganismene i tarmen (tarmfloraen). En dysbiose kan resultere Clostridoides difficile-assosiert diaré (tidligere Clostridium difficile), som kan være dødelig. Bakterien er vanskelig å behandle og pasientene får ofte tilbakefall, men etter gjentatte infeksjoner har fekal mikrobiotatransplantasjon (tarmflorabehandling) vist seg å være svært effektiv. Enkelte studier har vist opp til 90% kurasjon ved gjentatte behandlinger (1).
Ferdig tilblandet tarmflorabehandling.
Foto: Peter H. Johnsen, Universitets Sykehuset Nord Norge, Harstad.
Tarmflorabehandling innebærer overføring av avføringen fra en frisk person (donor) til en syk tarm, for eksempel pasienter med gjentakende C. difficile-infeksjoner. Det er flere måter å gi avføringen på; med et endoskop til tykktarmen eller øvre gastrointestinaltraktus, som et klystér i endetarmen, eller i form av kapsler pasienten spiser. Vår forskningsgruppe er involvert i prosjekter hvor vi vil teste om tarmflorabehandling også kan kurere førstegangsinfeksjoner med C. difficile, eller om tarmflorabehandling kan brukes mot irritabel tarmsyndrom (IBS), som rammer 11% av befolkningen (2).
Avføringsbank
En viktig fordel med tarmflorabehandling er at det «produseres» rikelig av oss all. Spørsmålet er hvilken avføring som egner seg i behandling, altså hvem som kan være donorer. Vi vil unngå at sykdommer overføres sammen med tarmflorabehandlingen, noe det dessverre har vært eksempler på med dødelig utfall (3). Derfor er det nødvendig med en systematisk gjennomgang potensielle giveres sykehistorie – eller fraværet av sådan - og medisinske status (feks blodprøver) for å avgjøre om hen kan bli avføringsdonor.
I flere land er det etablert egne avføringsbanker for å sikre at dette skjer på en mest mulig standardisert og etterprøvbar måte. En avføringsbank likner på mange måter på en blodbank og tiltakene blodbanker gjør for å sikre at blodproduktene (behandlingen) er trygg for den mottakende pasienten. Hvis det skulle tilkomme uventede bivirkninger hos en pasient vil vi kunne gå tilbake til avføringsdonasjonen og dets donor for å finne en årsak. Det er enda mye vi ikke vet om tarmflorabehandling og en viktig oppgave til avføringsbanken vil være å øke kunnskapen om behandlingsformen. I dag er det kun Harstad sykehus som har en slik avføringsbank i Norge, men en ny bank er i ferd med å bli etablert ved Oslo universitetssykehus (se faktaboks).
Superdonorer
Et annet ukjent element er i hvor stor grad behandlingseffekten kan knyttes til den enkelte avføringsdonor. Sagt på en annen måte: finnes det superdonor? I faglitteraturen diskuteres fenomenet. Noen hevder å ha funnet superdonoren, men så langt er det ingen sikre holdepunkt for en slik konklusjon. Dessuten er det sannsynlig at en superdonor for en sykdom, ikke er superdonor for en annen sykdom. For å trekke en ny parallell til blodbanker: At behandlingen må tilpasses mottaker er selvsagt ved blodoverføring, hvor samsvar i blodtype mellom donor og mottaker er avgjørende for en vellykket blodoverføring. Kan en tilsvarende mekanisme være gjeldende for effekten av tarmflorabehandling? Om det er stor forskjell i effekten av tarmflorabehandlingen fra ulike donorer, kan det forskes mer på hvordan de beste donorene (superdonorer) kan identifiseres. Det er noe vi ønsker å undersøke i våre studier på tarmflorabehandling og i avføringsbanken. Til det trenger vi avføringsdonorer, og kanskje er du en slik donor, eller til og med en superdonor?
Takk til Peter H. Johnsen for innspill til teksten.
Litteraturliste
UpToDate: Fecal microbiota transplantation for treatment for Clostridoides difficile (lest 21.03.2021)
Lovell R., Ford A.C. Global prevalence of and risk factors for irritable bowel syndrome: a meta-analysis. Clin Gastroenterol Hepatol. 2012 Jul;10(7):712-721.e4.
De Filipp et al. Drug-Resistant E. coli Bacteremia Transmitted by Fecal Microbiota Transplant. November 21, 2019. N Engl J Med 2019; 381:2043-2050
