Forskningsnytt #1
Tekst: Kamalpreet Kaur, skribent
Semaglutid - et banebrytende medikament mot overvekt og fedme
Mellom januar og juni 2019 ble det gjennomført en studie som vurderte effekten av Semaglutid på vektkontroll hos voksne med fedme, og med eller uten diabetes type 2. Semaglutid er en GLP-1 analog som brukes i behandling av type 2-diabetes, men som også har en vektreduserende effekt [1]. Hormonet GLP-1 skilles ut fra celler i tynntarmen, og gjør at du bli mindre sulten og mister appetitten. Resultatene fra denne studien ble publisert i en artikkel i The Lancet, Diabetes & Endocrinology i februar 2022 [2].
Denne randomiserte, dobbeltblindet studien, som ble utført ved 28 poliklinikker i Japan og Sør-Korea, hadde som hensikt å sammenligne effekten av ukentlig inntak av 2,4 mg Semaglutid, 1,7 mg Semaglutid og en placebo-dose. De 401 personene som deltok i studien ble tilfeldig fordelt på tre grupper etter hvilken dose de skulle få. I tillegg til Semaglutid, eller eventuelt placebo, fikk deltakerne også tilrettelegging og oppfølging i 68 uker, hvor de ble oppmuntret til en livsstilsendring. Kvalifikasjonskriteriene inkluderte BMI på minst 27 deltakere, i tillegg til to eller flere vektrelaterte risikofaktorer, eller BMI høyere enn 35 , i tillegg til en eller flere vektrelaterte risikofaktorer. Risikofaktorene kunne enten være hypertensjon, dyslipidemi eller diabetes type 2. I tillegg til dette måtte deltakerne ha minst ett selvrapport mislykket forsøk på kostholdsendring i forbindelse med vektnedgang.
Det primære utfallet var prosentvis endring i kroppsvekt ved uke 68, og antall deltakere som hadde klart å redusere kroppsvekten sin med minst 5% ved uke 68. Endring i visceralt fett ble vurdert som et støttende sekundært utfall.
I artikkelen kommer det frem at estimert gjennomsnittlig kroppsvektreduksjonen etter 68 uker var 13,2% for deltakerne i gruppen som fikk 2,4 mg Semaglutid ukentlig. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige endringen på 9,6% for gruppen som fikk 1,7 mg Semaglutid, og 2,1% for Placebo-gruppen. Ved uke 68 hadde en større andel av gruppen som fikk 1,7 mg og 2,4 mg Semaglutid oppnådd 5% eller høyere reduksjon i kroppsvekt, sammenlignet med de som fikk en placebo-dose. Resultatet fra studien viser dermed at visceralt fett ble redusert med 40% blant deltakerne i 2,4 mg-gruppen, og 22,2% blant de i 1,7 mg-gruppen. For placebo-gruppen var denne endringen på 6,9%. Artikkelen konkluderer avslutningsvis med at 2,4 mg Semaglutid ukentlig førte til en helsefremmende vektnedgang, uavhengig om personene hadde diabetes type 2 eller ikke.
Adrenalin før defibrillering ved hjertestans
Intravenøs behandling med adrenalin ved avansert hjerte- og lungeredning er veldig omstridt. Likevel inngår bruk av adrenalin i både europeiske – inkludert norske, og amerikanske retningslinjer, både ved sjokkbar og ikke-sjokkbar hjerterytme.
I november 2021 ble det publisert en studie i BMJ som undersøkte bruk av adrenalin før første defibrillering ved hjerteinfarkt hos pasienter på sykehus, og hvordan dette henger sammen med risiko for overlevelse [3]. Studien analyserte data hentet fra et register som samler informasjon om pasienter som har fått hjerteinfarkt ved sykehus i USA. Informasjonen gjaldt 34 820 pasienter ved 497 amerikanske sykehus.
Resultater fra studien viste at blant 34 820 deltakere , fikk 9630 personer adrenalin før defibrillering – noe som visstnok er i strid med gjeldende retningslinjer i USA. Det som fikk adrenalin før første defibrillering fikk gjerne forsinket defibrillering, sammenlignet med de som ikke fikk adrenalin først. Gruppen som fikk defibrillering med engang fikk dette innen et minutt (median), mens de som fikk adrenalin først, fikk det etter tre minutter. Analysen viste også at andelen pasienter som fikk adrenalin før defibrillering økte fra 29,8% i 2018 til 20,8% i 2000 . Dette er i så fall er en utvikling i feil retning, dersom man skal følge de retningslinjene som er satt i USA. Dessuten ble adrenalin før defibrillering assosiert med lavere odds for overlevelse, ifølge analysen, sammenlignet med pasienter som fikk defibrillering med engang.
AppSalt - kan denne appen redusere saltinntaket?
Mellom september 2018 og desember 2019 ble det gjort en studie i Kina som hadde som mål å undersøke hvorvidt et app-basert læringsprogram kunne brukes til å redusere salt-inntaket blant skolebarn og deres familier. Resultatene fra studien ble deretter publisert i BMJ i desember 2021 [4].
Studien som ble gjennomført var en parallell, cluster-randomisert kontrollstudie. Deltakerne var skolebarn fra 54 barneskoler i ulike provinster i Kina, og deres familie. Totalt 592 barn, hvorav 52% gutter med en gjennomsnittsalder på 8,5 år, i tillegg til 1184 voksne familiemedlemmer, ble inkludert i studien. Blant de voksne var 46% menn, og gjennomsnittsalderen var 45 år.
Skolebarna og deres familier ble tilfeldig fordelt på to ulike grupper med et 1:1 forhold. Den ene gruppen var en kontroll-gruppe, mens den andre gruppen besto av barn som ble oppfordret til å redusere saltinntaket sitt via en app (intervensjonsgruppen). Barna skulle bruke appen til å lære om fordelene med mindre salt. I tillegg til dette, fikk de i hjemmelekse å oppfordre familien sin til å redusere saltinntaket deres.
Ved start var gjennomsnittlig saltinntak ca. 5,5 g/dag for barna, og 10,0 g/dag for voksne i både placebo- og intervensjonsgruppen. Resultatene fra studien viste at saltinntaket økte blant barna i begge gruppene, men at økningen var mindre i intervensjonsgruppen. Derimot fant man at de voksne i de to gruppene spiste mindre salt i løpet av studien, og at nedgangen i saltinntak var større blant de i intervensjonsgruppen. Forfatterne konkluderer med at denne typen app-basert læringsprogram har en gunstig effekt. Det ble påpekt at en foreldre-til-barn-tilnærming er en god strategi for å effektivt redusere saltinntaket og systolisk blodtrykk blant voksne. Derimot så man ikke den ønskede effekten hos barna, så her trengs det muligens en annen strategi.
«Kangaroo Mother Care» - hudkontakt reduserer dødeligheten hos spedbarn
Ifølge WHO er «Kangaroo Mother Care» en metode hvor premature spedbarn holdes inntil brystet til en forelder, vanligvis mor, slik at de får hud-mot-hud kontakt [5]. På Helsenorge sinnettside står det at nyfødte har et naturlig behov for kroppsvarme, nærhet og trykket, og at barnet bør få direkte hudkontakt i minst én time etter fødsel, dersom det er mulig [6]. En studie som ble publisert i The New English Journal og Medicine i mai 2021 undersøkte «Kangaroo Mother Care» ytterliggere [7]. Bakgrunnen for denne studien er å undersøke om “Kangarroo Mother” kan redusere dødeligehet hos premature barn med under 2kg kroppsvekt etter stabilisering, da det er få studier som har undersøkt sikkerheten og effektiviteten ved denne metoden.
Studien var en randomisert, kontrollert studie som ble gjennomført ved fem sykehus i henholdsvis Ghana, India, Malawi, Nigeria og Tanzania. Den tok for seg nyfødte som ved fødsel veide mellom 1,0 og 1,799 kg. Totalt 3211 spedbarn og deres mødre ble tilfeldig fordelt på to grupper med en 1:1 ratio. Den ene gruppen skulle motta umiddelbar «Kangaroo Mother Care» (intervensjonsgruppen), mens den andre gruppen skulle få konvensjonell pleie i en kuvøse helt til tilstanden deres var stabil, for så å motta «Kangaroo Mother Care» (kontrollgruppen). Spedbarna i intervensjonsgruppen mottok hud-til-hud kontakt i 16,9 timer (median) daglig, imens spedbarna i kontrollgruppen kun fikk 1,5 timer. Det primære utfallet var død innen de 28 dager etter fødsel, og innen de første 72 timene etter fødsel.
Dødeligheten de første 28 dagene var 12% blant intervensjonsgruppen, og 15,7% blant kontrollgruppen. Altså hadde spedbarna som mottok umiddelbar «Kangaroo Mother Care» lavere dødelighet innen 28 dager, sammenlignet med de nyfødte som ble stabilisert først. Det samme gjaldt for dødelighet innen 72 timer etter fødsel i de to gruppene, da dødeligheten var 4,6% for intervensjonsgruppen og 5,8% for kontrollgruppen.
Litteraturliste
[2] https://www.thelancet.com/journals/landia/article/PIIS2213-8587(22)00008-0/fulltext
[3] https://www.bmj.com/content/375/bmj-2021-066534
[4] https://www.bmj.com/content/376/bmj-2021-066982
[5] https://www.who.int/publications/i/item/9241590351
[6] https://www.helsenorge.no/spedbarn/omsorgen-for-det-nyfodte-barnet/
[7] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2026486
