Forskningsnytt 0221

Illustrasjon: Rassco, shutterstock.com

Tekst av Kamalpreet Kaur

Tilgang og bruk av antibiotika i lavinntektsland

Antibiotikaresistens er et globalt problem, og det er nødvendig å legge til rette for riktig bruk av antibiotika. Misbruk av antibiotika er spesielt vanlig i lav- og mellominntektsland, og denne bruken er en pådriver for den globale antibiotikaresistensen. Dette gjelder bruk av antibiotika både i helsevesenet, og av befolkningen generelt ved selvmedisinering. 

I mars 2021 ble det publisert en studie i The Lancet som hadde som mål å identifisere hva som er grunnen til den økte antibiotika-misbruken i lav- og mellominntektsland, og hvordan befolkningen faktisk får tilgang til antibiotikaen [1]. Det ble gjort både kvantitative og kvalitative undersøkelser av tilgang og bruk av antibiotika i totalt seks lav- og mellominntektsland i Afrika og Asia: Mosambik, Ghana, Sør-Afrika, Bangladesh, Vietnam og Thailand. Undersøkelsene baserte seg blant annet på kartlegging av ulike antibiotika leverandører – alt fra apotek og sykehus til gateselgere, intervju med kunder og husholdningsundersøkelser.

Studien avdekket at Vietnam og Bangladesh er de landene med størst andel ikke-lisensierte utleveringspunkter for antibiotika. I tillegg viste det seg at det i de fleste landene er vanlig å dra til apoteket for å få antibiotika ved milde sykdomsforløp. Selvmedisinering med antibiotika ble påvist å være særlig utbredt i Vietnam hvor over halvparten av antibiotikabruken var basert på reseptfri tilgang til antibiotika. I intervjuene som ble gjort i studien, kom det frem at folk så på selvmedisinering som mindre tidkrevende, billigere og generelt mer praktisk enn å få tilgang gjennom helsevesenet. 

Sosial isolasjon og risiko for hjertesykdom og hjerneslag 

I mars 2021 ble det publisert en artikkel i The Lancet som baserte seg på resultater fra to store britiske studier: Million Women Study og UK Biobank [2]. Disse studiene hadde som mål å vurdere om sosial isolasjon har en direkte påvirkning på risikoen for å utvikle koronar hjertesykdom eller hjerneslag. Studiene undersøkte også om isolasjon hadde en påvirkning på om hjertesykdommen eller hjerneslaget førte til død eller ikke, og om forskjellig grad av sosial isolasjon kunne ha noe å si for denne korrelasjonen.  

Til sammen ble det rekruttert over 900 000 deltakere i de to studiene. Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 63 år, og ingen av dem hadde hatt koronar hjertesykdom eller hjerneslag tidligere. Deltakerne oppga informasjon om sine vaner rundt sosial kontakt, og ble fulgt opp i 7 år. I løpet av disse årene ble det observert ca. 42 000 tilfeller av koronar hjertesykdom og nesten 20 000 tilfeller av hjerneslag. 

Det ble ikke observert en vesentlig sammenheng mellom sosial isolasjon og innleggelse på sykehus for koronar hjertesykdom eller hjerneslag når man sammenlignet den mest isolerte gruppen med den minst isolerte gruppen. Risiko for død uten sykehusinnleggelse var imidlertid vesentlig høyere i den mest isolerte gruppen enn den minst isolerte gruppen, både når det gjaldt hjertesykdom og hjerneslag. 

Artikkelen konkluderer med at sosial isolasjon ser ut til å ha liten direkte effekt på risikoen for utvikling av koronar hjertesykdom og hjerneslag blant folk som ikke har vært utsatt for det tidligere. Derimot øker sosial isolasjon risikoen for død dersom det er første gang en person får hjerneslag eller akutt hjertesykdom. Dette gjelder spesielt mennesker som bor alene, og er mest sannsynlig på grunn av fravær av øyeblikkelig hjelp og assistanse fra familie eller andre man bor sammen med.  

Endringer i kjøp av brus etter brusavgift

Høyt forbruk av brus er assosiert med økt risiko for tannkaries, fedme, Diabetes type 2 og kardiovaskulær sykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler bruk av nasjonale avgifter for å redusere forbruket av brus og andre sukkerholdige drikker. Flere studier støtter tanken om at disse avgiftene vil føre til reduksjon av salg, innkjøp og forbruk av de drikkevarene det gjelder. Pris i seg selv er en viktig grunn til disse endringene. Derimot ser det ut til at disse avgiftene også vil føre til at produsentene vil redusere sukkerinnholdet i drikkevarene sine – for å slippe avgifter, og at det vil produseres mindre porsjonsstørrelser. Dessuten fører det til at flere oppfatter sukkerholdig drikke som skadelig for helsen fordi det havner i samme gruppe som andre avgiftsbelagte produkter, som for eksempel alkohol og tobakk. 

The UK soft drinks industry levy (SDIL) var en av de første avgiftene på brus som ble utformet med hovedmål om å få de store produsentene til å redusere sukkerinnholdet i drikkevarene sine. Denne avgiften ble pålagt produsenter og importører, og ikke forbrukerne direkte. Avgiften ble introdusert i 2016, og trådte i kraft 2018. 

I mars 2021 ble det publisert en studie i The Bmj som hadde som mål å undersøke og fastslå konkrete endringer i kjøp og konsumering av brus i England ett år etter at The UK soft drinks industry levy (SDIL) ble implementert [3]. Studien baserte seg på en kontrollert tidsserieanalyse. Det ble nøye undersøkt hvordan innkjøp av sukkerholdig drikke hadde endret seg fra to år før avgiften ble innført, til ett år etter implementeringen. Det ble hentet data fra flere husholdninger som rapporterte totalt mat- og drikke innkjøp som ble gjort hver uke til et markedsundersøkelse firma. 

Studien viste at det gjennomsnittlige volumet brus som ble kjøpt ett år etter innføringen av avgiften ikke var endret sammenlignet med før innføringen. Derimot var mengden sukker i drikkevarer som ble kjøpt per husholdning per uke redusert med 10% på grunn av endringer som var gjort fra produsentens side. Dette kan indikere at slike avgifter kan være til fordel for folkehelsen, uten å skade produsentene og industrien. 

Sammenheng mellom pasient dødelighet etter operasjon og kirurgens fødselsdag 

I desember 2020 ble det publisert en artikkel i The Bmj basert på en retrospektiv observasjonsstudie som gikk ut på å avgjøre om pasient dødeligheten etter en operasjon er forskjellig dersom operasjonen blir utført på kirurgens fødselsdag sammenlignet med andre dager i året [4]. 

Studien undersøkte pasienter i alderen 65 til 99 år som gjennomgikk en av 17 vanligste akutt-kirurgiske prosedyrene ved sykehus i USA mellom 2011 og 2014. Det primære utfallet var død innen 30 dager etter operasjon. Studien inkluderte ca. 980 000 operasjoner utført av ca. 47 000 kirurger, hvis fødselsdager var jevnt fordelt gjennom året. Blant disse operasjonene ble 2064 utført på kirurgens fødselsdag. Pasienter som ble operert på kirurgens fødselsdager hadde lignende egenskaper som de som ble operert andre dager, basert på blant annet gjennomsnittlig alder, kjønn og etnisitet. Gjennomsnittlig antall kirurgiske inngrep utført av hver kirurg var lik mellom fødselsdager og andre dager. Dette antyder at kirurgene ikke selektivt valgte hvilke pasienter de skulle operere på fødselsdagen sin, hverken basert på pasient egenskaper eller sykdommens alvorlighetsgrad. Kirurger som jobbet på fødselsdagen sin, var i gjennomsnittet eldre og mer sannsynlig å være menn. 

Avslutningsvis konkluderer artikkelen med at blant de pasientene som gjennomgikk vanlige akuttoperasjoner, opplevde de som ble operert på kirurgens fødselsdag høyere dødelighet sammenlignet med pasienter som ble operert andre dager. Disse funnene antyder at kirurger kan bli distrahert av livshendelser som ikke er direkte relatert til arbeid. 

Literaturliste

[1] https://www.thelancet.com/journals/langlo/article/PIIS2214-109X(21)00024-3/fulltext
[2] https://www.thelancet.com/journals/lanpub/article/PIIS2468-2667(20)30291-7/fulltext
[3] https://www.bmj.com/content/372/bmj.n254
[4] https://www.bmj.com/content/371/bmj.m4381