Papirløse immigranter - Dagens helsetilbud uten papirer og penger

I Norge er det estimert rundt 18 000 papirløse. Dessverre er det vanskelig å få sikre et sikkert antall. Oppholdstillatelse kreves for å få tilgang til resept på apoteket og for å få tildelt en fastlege. Spørsmålet er hva denne gruppen mennesker gjør om de trenger hjelp? Lege og virksomhetsleder for helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, Gina Stensrud Bovim, forklarer nærmere om dagens situasjon.

Tekst: Ilena Haile Tesfazion, folkehelseansvarlig i Nmf utland.
Bilder: Privat

Hva slags tilbud har dere på helsesentre for papirløse migranter?
Vi tilbyr primære helsetjenester for papirløse mennesker, det vil altså si alle som ikke har lovlig opphold i Norge. Her er det ca. 180 frivillige, og 7 ansatte. De frivillige er alt fra sykepleiere, tannleger, leger, miljøarbeidere, psykologer og sosionomer. Det er Kirkens Bymisjon og Røde Kors som eier og drifter helsesenteret. Vi ble dannet i 2009, etter at det ble utført en rapport der man hadde fokus på hvordan papirløse mennesker i Norge har det. Den viste mange ulike problemstillinger, blant annet manglene godt nok helsetilbud for denne gruppen. Vi har Drop-in tirsdag 16-20 og torsdag 11-15. I løpet av en vakt har vi rundt 20 som kommer innom. På onsdager har vi planlagte timer, og rundt 40 kommer innom.

Hva er forskjellen på dette og et vanlig legekontor?
Tilstandene pasientene kommer med er nesten som et allment legekontor, med en liten overvekt av psykisk sykdom. Hos pasientene våre er det særlig angst og depresjon, stresslidelser og traumelidelser som kanskje er det vanligste. Ikke de tunge psykiske sykdommene som schizofreni, men mer av det som har sammenheng med deres vanskelige livssituasjon. Det ser vi veldig mye av. Vi har et godt tilbud for psykisk helse her, både psykiatrisk sykepleiere, psykiater og psykolog. De er den gruppen på huset som har flest timeavtaler, og det hender vi samarbeider med DPS, men det er mer sjeldent.

Hvorfor trenger man et tilbud som dette i Norge, kan ikke alle i Norge få helsehjelp? Er det ikke bare å dra til legevakten eller sykehus?
Ja, de kan dra til legevakten og ja de kan legges inn på sykehus, men regelverket er litt komplisert. De har rett til veldig mange ting; som akutt helsehjelp som sammenfaller med vår rett til å hjelpe som alt helsepersonell har, spesielt leger. De har rett til akutt helsehjelp som ikke kan vente, uten at det medfører alvorlig skade eller sykdom innen 3 uker. Dette er veldig vanskelig å vurdere.Hvordan skal man vurdere om dette blir akutt innen 3 uker? Gravide har rett til helsehjelp, barn skal ha det. Det står også at man har rett til en vurdering i spesialisthelsetjenesten. I Norge kommer man seg jo stort sett til spesialisthelsetjenesten via primærhelsetjenesten. Det er heller ikke noe økonomisk ordning for dette. Fordi loven sier; selv om du har rett på det så må du betale helsehjelpen selv.

Hva vil dette si for en som ikke har papirer?
Det vil si at om en papirløs møter opp på sykehus og skal ta en abort, så må personen betale hele kostnaden for aborten. Om du hadde gått dit hadde du kun betalt en egenandel.

Finnes det for noen finansieringsordninger?
Det finnes ingen finansieringsordning, men det står videre at dersom pasienten ikke kan betale selv så er den som yter helsehjelpen som skal dekke kostnaden. Så på et fastlegekontor er det veldig lite attraktivt, for da går det jo rett ut av lønnen på den legen som yter hjelpen. Det blir pro Bono på individnivå. På sykehuset er legene ansatt, så da er det sykehuset som tar utgiften. Det er varierende fra sykehus til sykehus og avdeling til avdeling hvordan de stiller seg til dette. Det har vært en sak i Klassekampen om hvordan en papirløs kvinne fikk inkassovarsel opp mot 250 000 kr etter en fødsel (1). Om noen av våre pasienter som vi henviser videre skulle få med seg en regning, så tar de den med til oss så snakker vi med sykehuset og forklarer situasjonen.

Hvordan har koronasituasjonen vært for papirløse? Får de vaksine?
Ja, det gjør de! Så når det kommer til pandemien har vi etterhvert hatt et veldig godt samarbeid med bydelen. De kommer hit å tester to ganger i uken og setter vaksine en gang i uken. Det er omtrent 300-400 som har fått vaksine. Dette er muligens mennesker som ikke hadde fått vaksine om det ikke hadde vært for oss.

Hva slags tilbakemeldinger har dere fått på arbeidet dere gjør så langt?
Det virker som kommunen har sett at mer av det vi gjør og viktigheten av det. De siste årene har vi nemlig fått en del støtte fra kommunen. Et viktig poeng å huske på er at papirløse har rett på; smittevern. Det er jo et samfunnsmedisinsk spørsmål. Smittevern gjelder ikke bare korona, men også HIV, tuberkulose så har vi et veldig godt samarbeid med sykehusene, da henviser vi direkte og de får veldig god oppfølging og det er jo av allmenninteresse at smittsomme sykdommer ikke skal bre seg i samfunnet.

Det er tydelig at dere gjør et veldig viktig arbeid for mange, men hva er da argumentene imot å tilby helsehjelp for papirløse?
Det er som vanligvis penger og politikk. Noen politikkere er redde for at det ville blitt helseturisme. Det er nylig gjort en litteraturstudie av et tilknyttet senter, som viser at det er ikke noe forsking på om helsetilbud er en av grunnene bak migrasjon (2). Noen vil også argumentere for at dette er mennesker som ikke skulle ha vært her i første omgang, samt at dette vil koste staten for mye penger. Det skal sies at det er flere andre land i Europa som klarer å gi full helsehjelp; land som Frankrike, Spania, Portugal og Belgia.

Hva er argumentene for å tilby helsehjelp?
Jeg tenker som helsepersonell, så står man i en skvis. Det går direkte mot de etiske prinsippene både som medmenneske og helsepersonell om man ikke hjelper noen som trenger det. Det er jo innebygget i oss å hjelpe, ikke at jeg skal sitte å vurdere om de har lovlig opphold eller ikke. Det er veldig langt utenfor mitt mandat som lege. Det er noen andre sin jobb. Så er det jo også sånn at når de først er her, skal vi som land se på at mennesker lider og kanskje dør av lidelser og tilsander de ikke hadde trengt å dø av bare fordi de ikke har riktig stempel på passet eller dokument. Min tanke er at det er feil.

Hva er inntrykket du har av denne pasientgruppen?
Jeg har jo møtt på mange her som frivillig, lege og ansatt; Jeg vil jo tørre å påstå at de fleste ville heller være i sitt hjemland med sin familie, med sin trygge fine jobb hvis forholdene hadde vært sånn. Jeg har ikke møtt på en eneste pasient her som synes det er kjempefint og flott å være i Norge, og at den helsehjelpen de får er verdt for å bli . Det er så mange skjebner, og så mange grusomme historier. Så det med tilgang til helse virker det som er det siste som tenkes på.

Også vil jeg legge til at i Norge er man veldig opptatt av generell forebygging i befolkningen, dette utelukkes i denne gruppen på grunn av manglene tilbud. Det ville ha lønnet seg for staten å kunne tilby noen blodtrykksmedisiner enn å vente til man får den feilen på hjerte som krever en dyrere operasjon eller en stans. For da er det akutt og da skal man hjelpe. Det gir ikke helt mening for meg hvordan det kan være lønnsomt.

Hva er deres mål videre?
Hovedmål er at vårt arbeid skal bli overflødige og ikke skal trenges lenger, noe som vil si at staten tar over. Det bør ikke være 180 frivillige sitt ansvar at de papirløse skal få den helsehjelpen de behøver. Det er ikke noe ekstraordinært helsehjelp her. De får helt vanlige helsehjelp som blodtrykksmedisiner, psykolog å snakke med ved mye angst og depresjon. De andre målene er å gi medisiner og helsehjelp.

Hvorfor burde medisinstudenter bry seg om dette?
Dette er en problemstilling mange leger vil møte på, det er også derfor vi har startet å holde kurs om tematikken. Det å jobbe med denne gruppen er et humanitært helsearbeid man kan gjøre hjemme i Norge, uten å trenge å reise langt. Man får et større innblikk over hva som skjer i verden i møte med disse pasientene som forteller om sin bakgrunn. Jeg får lært mye om verden uten å reise. Jeg tenker også på et rent personlig plan; det føles fint og man får et bredere perspektiv enn det man gjør andre steder. Selvsagt vil pasientene som kommer inn på et «vanlig» fastlegekontor gi ulike perspektiver. Men det er så mange situasjoner man hører om, som man ikke ellers ville kunne klare å sette seg i.

Hva skal man gjøre om man ønsker å hjelpe til?
Send en epost til: helsesenteret@bymisjon.no. Vi trenger alltid mange frivillige!

Litteraturliste
[1] https://klassekampen.no/utgave/2021-05-22/250000-for-a-fode-i-norge
[2] https://www.rodekors.no/globalassets/_rapporter/migrasjon/rapport_papirlose_migranter_rode-kors. pdf