Når vold er hverdag

Tekst: Amanda Hylland Spjeldnæs, Kristine Arbo de Besche, Ola Løkken Nordrum, Birthe Wathne, Veronica Sørensen, Emma Marshall, Hamza Bashir Ahmed, Sandra Torstensen Tøftum, Vegard Bonsaksen, Andrea Dahlen, Sehee Rim

Forkortelsen HBS ropes i akuttmottaket. En sykepleier forklarer at det står for “hit by soldier,” mens hun trekker opp en sprøyte med beroligende. Som du kanskje forstår, er ikke dette på et norsk sykehus.

Vold på Vestbredden øker. I juli 2022 var vi ti norske medisinstudenter som reiste til Vestbredden i regi av NorPal-Sawa for å hospitere på et offentlig kirurgisk sykehus. NorPal-Sawa er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Medisinstudentforening (Nmf) og International Federation of Medical Students’ Associations (IFMSA) i Palestina, og i 2022 var det tiende gang det ble gjennomført.

Vi har diskutert mange ganger hva hensikten med hospiteringen i Palestina er. Hjelpe? Nei, helsepersonell i Palestina er mye dyktigere enn oss. Lære om legefaglig arbeid? Ja, men det kunne vi gjort i Norge også, uten å føle oss til bry for leger og sykepleiere som har hendene fulle av skuddskadde kropper i et oversvømt akuttmottak, på operasjonsstuer og sengeposter. Vi har blitt enige om at hensikten med NorPal-Sawa er å lære om globale helseutfordringer, vise solidaritet med det palestinske folket og å være talerør for leger og medisinstudenter som daglig behandler palestinere med fysiske og psykiske skader som følge av okkupasjonen.

Bildetekst: En norsk og en palestinsk medisinstudent i Nablus under NorPal-Sawa 2022. Foto: Privat

Ahmed

Tenåringen så livredd ut da legen inspiserte ryggen hans. Vi tok oss selv i å gispe «Wow!» da vi så skuddskaden, men smilte raskt til Ahmed etterpå for å ikke spre mer bekymring enn nødvendig. De var to tenåringer som hadde blitt fraktet til sykehuset for noen timer siden, etter at israelske soldater skjøt mot dem. 200 israelske soldater tok seg inn i flyktningleiren som tenåringene bodde i for å arrestere noen palestinere, og tenåringene hadde kastet stein mot soldatene for å forsvare leiren. Soldatene svarte med kuler. Kulen som traff Ahmed i ryggen gikk heldigvis ikke gjennom brystet, men streifet i stedet oppover og lagde en dyp rift i huden. Guttene hadde millimeterne på sin side denne gangen. Legen gjentok at tenåringene var heldige.

“Kulen som traff Ahmed i ryggen gikk heldigvis ikke gjennom brystet, men streifet i stedet oppover og lagde en dyp rift i huden”

Asif

Den voksne mannen ble i hui og hast fraktet av ambulansepersonellet til traumerommet i akuttmottaket. Alle løp inn: leger, sykepleiere, medisinstudenter, andre pasienter og en politikonstabel som stilte spørsmål til halvvåkne Asif. Sett utenfra lignet det på kaos. Etter noen minutter ble mannen fraktet ut igjen til ambulansen for å kjøres videre til et privat sykehus. Her var nemlig CT-maskinen ute av drift, og legene mente det var nødvendig med CT-bilder av mannen med store skuddskader og blødninger, før videre behandling. Tilgangen på medisinsk utstyr på Vestbredden er begrenset, fordi alt må gjennom Israel. Kontrasten mellom det offentlige sykehuset og det private sykehuset, som er tilgjengelig for en velstående minoritet, er stor. Asif døde i ambulansen på vei til det andre sykehuset.

“Her var nemlig CT-maskinen ute av drift, og legene mente det var nødvendig med CT-bilder av mannen med store skuddskader og blødninger, før videre behandling.”

Ali

En ung mann som var for sliten til å snakke så oss inn i øynene, mens moren hans fortalte. Ali jobbet i Israel og krysset grensen fra Vestbredden daglig, som tusenvis av andre palestinere som jobber i yrker som er helt nødvendige for det israelske samfunnet. Den israelske arbeidsgiveren hadde ikke skaffet Ali visum fra israelske myndigheter, så han snek seg gjennom et hull i gjerdet. Denne ruta er brukt av mange palestinere som ikke finner jobb på Vestbredden, og ruta er kjent for israelske soldater. I morges fant en taxisjåfør Ali livløs i en bloddam ved gjerdet. Han hadde blitt banket opp av israelske soldater og blitt liggende gjennom hele natten med livstruende blødninger. Ali ble fraktet til sykehuset og fikk en omfattende bukoperasjon. Moren fortalte at når han blir skrevet ut av sykehuset, er det første som skjer at Ali må finne en ny jobb. Han mistet jobben han hadde i Israel.

“I morges fant en taxisjåfør Ali livløs i en bloddam ved gjerdet.”

Amir

En 16-åring med blodig oppkast ankom med ambulansen om natten. Ambulansepersonellet løp inn med båren, samtidig som de prøvde å gjenopplive den bevisstløse gutten. Hjerte-lunge-redningen fortsatte mens anestesilege ble tilkalt. Etter ti minutter hadde Amir fortsatt ikke lysreaksjon i pupillene. Han var død. Guttens far presset seg frem for å utføre en manuell “hjerte-lunge-redning” ved å legge den ene hånden på framsiden og den andre på baksiden av guttens brystkasse, og presse hendene sammen. Faren ble til slutt ført ut av helsepersonellet, mens han skrek og slo i veggene. Vi stod igjen alene med gutten som hadde en tube halvveis ned i halsen, armer og bein slengt i alle retninger og var dynket i blod. Amir hadde sannsynligvis en ubehandlet levercirrhose med blødende øsofagusvaricer. Han kom fra en fattig landsby og jobbet som byggearbeider på israelsk side. I kveld ble han sendt hjem av arbeidsgiveren, da han begynte å kaste opp. En lege i landsbyen tilkalte ambulanse, men det var dessverre for sent. 

Etter at Amir døde, foreslo en av oss norske medisinstudenter at vi skulle dele tanker og følelser fra det som nettopp hadde skjedd, ved en debrief. I Norge er det ikke vanlig at en ung gutt dør på denne måten. De palestinske studentene svarte med å spørre «Hva er en debrief?». I Palestina er vold fra okkupasjonen en del av hverdagen og ikke noe det er tid til å reflektere over hver gang.

“Vi stod igjen alene med gutten som hadde en tube halvveis ned i halsen, armer og bein slengt i alle retninger og var dynket i blod.”

Kjære palestinske leger og medisinstudenter, vi ser og støtter dere!

Beskrivelsene ovenfor er basert på historier fra pasienter vi møtte på sykehuset, men er anonymisert, og detaljer er utelatt, av hensyn til pasientene og familiene deres.